Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet
til justisministeren:
«Utviklingen innenfor bruk av Internett,
mobiltelefoni og integreringen av disse teknologiene reiser en rekke viktige
spørsmål knyttet til personvern, handel og legitime
politiinteresser. Kryptering og adgang til krypteringsnøkler
er eksempler på dette.
Hva er Regjeringens strategi for å møte
disse vanskelige avveiningene, og når vil Stortinget få seg
forelagt en helhetlig sak om slike prinsipielt viktige spørsmål
knyttet til bruk av den nye informasjonsteknologien?»
Statsråd Hanne Harlem: Spørsmålet refererer seg, slik
jeg leser det, til mange departementers ansvarsområder. Men
siden spørsmålet ble stilt til meg, er jeg i samråd med
Nærings- og handelsdepartementet, som har et hovedansvar
på dette området, innstilt på å gi
et samlet svar.
Regjeringen ønsker å fremme
bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i hele samfunnet,
og arbeider gjennom eNorge, handlingsplanen for bredbånd
og sektorvise planer for å få dette til.
Regjeringen erkjenner også at en rekke
av dagens rammebetingelser må tilpasses den teknologiske
utviklingen. Derfor arbeides det i forskjellige departementer med
bl.a.:
fjerning av regelverkshindringer
for elektronisk handel, som koordineres av Nærings- og
handelsdepartementet
regelverksutvikling på telekommunikasjons- og kringkastingsområdet,
under Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet
forskrift til lov om elektronisk signatur under Nærings-
og handelsdepartementet
utredning om bruk av digitale elektroniske signaturer i
og med forvaltningen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet
etablering av ordninger for sertifisering av IT-sikkerhet
i organisasjoner, under Nærings- og handelsdepartementet,
og produkter og systemer, under Forsvarsdepartementet
Disse sakene vil bli forelagt Stortinget enten
som egne saker, eller de vil bli rapportert i fagdepartementenes budsjettproposisjoner.
La meg spesielt få fremheve det arbeid
Regjeringen har satt i gang under ledelse av Arbeids- og administrasjonsdepartementet
for en døgnåpen forvaltning. Dette arbeidet som
er en del av Program for fornyelse av offentlig sektor, har som
mål å gi brukerne en enklere og raskere tilgang
til offentlige tjenester via de elektroniske kanalene. Dette forutsetter
utvikling og etablering av nødvendig sikkerhet i kommunikasjonen
for at brukerne skal ha tillit til systemene og bl.a. ivaretakelsen
av personvernet.
Regjeringen har også igangsatt et
arbeid for å etablere en overordnet politikk for bruk av
kryptering i Norge. I dette arbeidet må det foretas en
rekke avveininger som f.eks.:
enkeltindividets, næringslivets
og myndighetenes behov for og nytte av sikker kommunikasjon
hensynet til kriminalitetsbekjempelse
Norges holdning i internasjonalt samarbeid, bl.a. om eksportkontroll
av kryptoprodukter
hvordan ivareta nasjonale interesser, f.eks. knyttet til handel,
suverenitetskontroll, offentlighet og sikkerhetspolitikk
Det er etablert en ekspertgruppe for dette
arbeidet som har deltakelse fra syv departementer og Forsvarets
sikkerhetstjeneste. Det er i arbeidet lagt vekt på at det
skal tas kontakt med Sverige, Danmark og England. Regjeringen vil
vurdere på hvilken måte Stortinget best kan bli orientert
om disse spørsmål når rapporten fra gruppen foreligger.
Odd Einar Dørum (V): Jeg er vel kjent med den første delen
av svaret som statsråden kom med når det gjelder
IT-teknologien, og synes at det logisk hører med. Men det
var den siste delen av svaret som med rette er mitt oppmerksomhetsområde.
Jeg synes det er bra at det er nedsatt en egen
arbeidsgruppe med representanter fra sju departementer. Jeg vil oppfordre
til at denne rapporten blir lagt fram for Stortinget til en bred
drøfting, fordi den prinsipielle avveining når
det gjelder kryptering i forhold til personvern, sikkerhet for elektronisk
handel og politiets etterforskningsarbeid, vil reise en del juridisk
prinsipielle spørsmål som jeg tror egner seg for
en skikkelig debatt i Stortinget. Jeg mener selv at dette hører
like naturlig hjemme her som at man i sin tid f.eks. diskuterte
nye etterforskningsmetoder, men som gjelder en del av det området
som vi nå diskuterer. Så jeg vil oppfordre statsråden
til å la Stortinget få dette som en bred og samlet
sak. Jeg tror det er den riktige måten å håndtere
så viktige spørsmål på.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har ikke umiddelbart noe imot representanten
Dørums oppfordring til det. Litt avhengig av hvordan dette
arbeidet fra ekspertgruppen kommer ut, høres det for så vidt
ut som om dette dreier seg om så pass nye avveininger og
opptrekking av så pass ny politikk i Norge at det hører
hjemme i en eller annen form også i Stortinget. I alle
fall er det selvfølgelig slik at hvis Stortinget ytrer ønske
om å behandle det, får de det. Men Regjeringen
har ennå ikke tatt stilling til hvordan vi følger
opp gruppens rapport, bl.a. fordi gruppens rapport ennå ikke
foreligger.
Odd Einar Dørum (V): Jeg konstaterer at statsråden har
en åpen holdning, og det er svært positivt. Jeg ønsker på vegne
av Venstre at Stortinget skal behandle denne saken. Alternativet
er at man kan få det gjennom enkeltsaker behandlet av Datatilsynet,
man kan få det gjennom enkeltsaker presentert f.eks. av
Økokrim, og så får man aldri gjort den avveiningen
som skal gjøres som en helhet. Det gjør man i
en sak hvor dette avveies. Jeg vil bare si at Venstre for sin del
iallfall ønsker at denne saken kommer til Stortinget når
jobben er gjort, for det er best å være føre
var i disse spørsmål istedenfor å komme
etterpå og improvisere politikken. Det er en viktig avveining som
skal skje med hensyn til personvern, som Norge har tradisjon på,
og som vi har sikret gjenom Datatilsynet og egen lovgivning. Norge
har også gjort et bra arbeid når det gjelder elektronisk
handel, som skal ha sin egen sikkerhet, bl.a. mot hackere, og så skal
politiet ha legitime interesser. Statsråden åpnet
selv en konferanse om IT-kriminalitet og kriminalitet på nettet.
Så jeg tror at det å få en egen sak,
er den beste måten å behandle dette på.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg tar uten videre oppfordringen
fra representanten Dørum til etterretning og kan i alle
fall på generelt grunnlag være helt enig med representanten
Dørum i at vanskelige prinsipielle spørsmål ofte
kan egne seg for en generell drøftelse og ikke bare løses
gjennom enkeltsaker.