Stortinget - Møte onsdag den 25. april 2001 kl. 10

Dato: 25.04.2001

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 7

Gunnar Kvassheim (V): «I fjor var det rekordmange narkotikadødsfall i Rogaland. Den negative utviklingen fortsetter, ikke minst er situasjonen i Nord-Rogaland dramatisk. I en slik situasjon bør det offentlige tilbudet trappes kraftig opp, i stedet kuttes statsstøtten til viktige tiltak.

Hvordan kan staten bidra til en offensiv mot narkotikaondet i Rogaland?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Representanten Kvassheim tar opp et særdeles viktig tema. Statens institutt for rusmiddelforskning har anslått at antallet rusmiddelmisbrukere med et intravenøst misbruksmønster er fordoblet i løpet av 1990-årene, og at det nå er mellom 9 000 og 12 000 personer som injiserer narkotika på regelmessig basis i Norge. Vi vet at det følger stor dødsrisiko med et slikt misbruksmønster. Vi har også sett at antallet overdosedødsfall nådde en foreløpig topp i 2000 med 327 døde. Dette er utvilsomt en urovekkende utvikling. Det råder enighet om at vi må gjøre det vi kan for å hindre at rusmiddelmisbrukere dør av overdoser og andre narkotikarelaterte dødsfall. Erfaring viser imidlertid at det ikke er noe enkelt tiltak som kan løse et så alvorlig problem som det vi her står overfor.

Jeg har merket meg økningen i antall narkotikarelaterte dødsfall i Rogaland. Situasjonen der og andre steder gjør det nødvendig med aktiv innsats lokalt og sentralt. Vi må nøye vurdere hvordan vi organiserer innsatsen, og vi må spørre oss om vi bruker de samlede ressursene på rusmiddelfeltet slik at de får best effekt.

Regjeringen la i budsjettet for 2001 opp til en betydelig vekst i kommunenes frie inntekter. Slik jeg ser det, er det kommunene selv som kjenner problemene på kroppen, og det er kommunene som vil være de beste til å finne konkrete løsninger. Det vil også være tilfellet i Rogaland.

Når det gjelder statlige bidrag, som representanten Kvassheim etterlyser, har vi allerede satt i gang en rekke tiltak for å bedre situasjonen for de tyngste misbrukerne og begrense antallet overdosedødsfall. I revidert nasjonalbudsjett vil jeg redegjøre for hvordan vi nå legger til rette for at flere som trenger det, skal få et tilbud om legemiddelassistert rehabilitering. Vi har etablert lavter- skel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere flere steder i landet, hvorav to er i Rogaland – i Haugesund og Stavanger. Målet for disse tiltakene er nettopp å redusere antallet narkotikarelaterte dødsfall. Tiltakene skal bl.a. gi informasjon til rusmiddelmisbrukerne om hvordan de kan unngå overdoser. Som kjent mener jeg det er helt nødvendig at helsevesenet i langt større grad enn i dag spiller en rolle overfor denne gruppen tunge misbrukere.

Innenfor den pågående handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje, «Kunnskap og brubygging», drives aktiv kompetanseutvikling i arbeidet med rusmiddelmisbrukere. Stavanger er også med i departementets og Husbankens boligprosjekt, og mottar tilskudd til botiltak for ungdom i alderen 18–20 år med liten boevne. Dette er et viktig prosjekt for rusmiddelmisbrukere.

Departementet arbeider nå med en egen handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Sentrale temaer i handlingsplanen vil være det forebyggende rusmiddelarbeidet og en styrking av bo,- behandlings- og omsorgstilbudet for de tyngste misbrukerne, spesielt de med sammensatte behov. En samordnet hjelpeinnsats mellom lokale og statlige instanser er en forutsetning for at vi skal lykkes bedre med disse vanskelig problemene. Overgangen fra fengsel synes å være en risikosituasjon når det gjelder overdoser, som det kan være grunn til å se særskilt på i denne sammenhengen. I forbindelse med handlingsplanen vil departementet utrede spørsmålet om sprøyterom, og jeg kan forsikre om at alle aspekter ved et slikt tiltak vil bli belyst.

Som følge av reformen med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten vil Sosial- og helsedepartementet i løpet av 2001 utrede en framtidig modell for tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. Et forslag vil etter planen bli sendt på høring i løpet av høsten 2001. Departementet tar sikte på at en eventuell endret organisering skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2003.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil takke sosialministeren for svaret, som inneholdt mye viktig, og mye som jeg gir min tilslutning til. Behovet for samordning av lokal og sentral innsats understrekes, og fordi tiden er begrenset, konsentrerer jeg meg om det i oppfølgingsspørsmålet.

Til tross for økende problemer i Rogaland opplever vi nå en aktuell debatt om kutt i et tilbud i Haugesund, som statsråden er kjent med, et tilbud som en lokalt sier er av stor betydning for de mest belastede narkomane i byen, og Haugesund er en av de byene i landet vårt som har størst problemer. Dette kuttet i statsstøtte kan føre til at tilbudet blir avviklet mindre enn ett år etter at det startet opp. Er statsråden villig til å se på dette på nytt, nettopp i lys av de mulighetene som åpnes når en lokalt og sentralt samvirker på en positiv måte?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det prosjektet som ikke har fått de bevilgningene man hadde ønsket seg fra Sosial- og helsedepartementet, har jeg ikke fått noen henvendelse fra ennå, verken fra dem eller fra Haugesund kommune. Jeg er likevel orientert av pressen om dette.

Jeg har merket meg at til tross for at dette helt sikkert er et nyttig prosjekt, så har ikke Haugesund kommune økt sitt bidrag til dette i inneværende år. De bevilget 100 000 kr i 2000, og har bevilget 100 000 kr også i år, mens prosjektet søkte departementet om 1 mill. kr. Det har jeg merket meg. Men det jeg har tenkt å gjøre, er å ta kontakt med Haugesund og Stavanger kommuner og Rogaland fylkeskommune, der det offentlige ansvaret ligger, og drøfte med dem hvordan en på best mulig måte kan møte nettopp utfordringene de står overfor, ved at opiatmisbruket nå har tatt en slik form som det nå har gjort, og at vi ser en økning i overdosedødsfall.

Gunnar Kvassheim (V): Når det gjelder det konkrete tilbudet i Haugesund, er det kommet avslag fra departementet på en søknad. Det er nå sendt en ny henvendelse som ligger i departementet. Når Haugesund kommune har gitt sin bevilgning, var det i en slags forståelse av at det var et treårig prøveprosjekt, hvor de ulike aktørene skulle videreføre sitt engasjement. Jeg vil innstendig anmode statsråden om å medvirke til at dette prosjektet kan videreføres. Jeg registrerer at statsråden på en ungdomsfest i Oslo kunne trekke opp en sjekk på 1 mill. kr fra baklommen, og det var helt sikkert fornuftig. Jeg håper at det kan utvises liknende kreativitet for å få på plass et statlig bidrag til prosjektet i Haugesund også i år.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er meget stolt av å ha funnet inndekning for penger til forebygging når det gjelder de nye rusmidlene, ecstacy o.l., og jeg regner med at Venstre også er enig i at vi skal drive med forebygging på det feltet.

Når det gjelder helsetiltak og omsorgstiltak i forhold til de aller dårligste misbrukerne, som på en måte er på en helt annen del av skalaen, er jeg veldig opptatt av at dette er et offentlig ansvar – det er et kommunalt ansvar, det er et fylkeskommunalt ansvar, det er et statlig ansvar. Derfor skal jeg gjøre som jeg sa i mitt forrige svar, ta kontakt med kommunene og fylkeskommunen som har ansvar i denne saken, og se på hvorledes vi kan håndtere problemene i Rogaland.