Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Petter Løvik (H) (ordførar for saka): Som saksordførar og første talar i den siste saka som skal debatterast i Stortinget av sitjande KUF-komite, skal eg gjere mitt beste for å føre vidare dei tradisjonar vi har – tradisjonar som går på kortfatta og konkrete innlegg.

Eg skal berre vise til at det i dette Dokument nr. 8-forslaget er reist ei rekkje forslag som har økonomiske verknader. Eit stort fleirtal har valt å vise dette til seinare budsjettbehandlingar, og vi viser også i innstillinga både til langtidsprogrammet og til revidert budsjett. Det er eitt forslag som ein samla komite har gått inn for, og det er å vise større fleksibilitet når det gjeld godkjenning av forsøk etter opplæringslova. Utover det vil eg berre reise dei forslaga der Høgre er medforslagsstillar.

Gunnar Breimo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Petter Løvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Synnøve Konglevoll frafalt ordet.

Elsa Skarbøvik (KrF): Det er mange interessante forslag vi skal ta stilling til gjennom dette Dokument nr. 8-forslaget som kommer fra SV.

Jeg er enig i at særlig utfordringene på ungdomstrinnet er store og vil kreve spesiell oppmerksomhet framover. Det kunne derfor vært fristende å kaste seg ut i valgkampen med én gang og komme med de store løftene. Kristelig Folkeparti ser også behovet for økte ressurser og tar opp dette i budsjettsammenheng, hvor det hører hjemme.

En god skole skal formidle kulturarv, verdier og kunnskap og hjelpe barn til mestring, utfoldelse og utvikling. Et trygt skolemiljø med gode skolelokaler stimulerer barn og unge til bedre læring. Kristelig Folkeparti mener skolen trenger både en indre og en ytre opprustning. Når hovedtyngden av bygginvesteringene i eldreomsorgen er over, må innsatsen rettes sterkere mot skolen.

I fjor ble det satt i gang 80 lokale forsøk i norsk skole. Det gir økt engasjement når man får muligheter til å kunne prøve alternative løsninger som en mener er bedre egnet for den faktiske situasjonen. Utvikling lokalt gir også både elever og foreldre tilhørighetsfølelse fordi skolen da oppleves som deres egen. Sentrumsregjeringen fikk gjennomslag for viktige tiltak med det mål å snu skolepyramiden, dvs. at utviklingen av skolen i større grad blir lagt i hendene på den lokale skolen, slik at sentralstyringen reduseres.

Kristelig Folkeparti ønsker at storting og regjering konsentrerer seg om rammer for hva skolen skal lære, og overlater til lærerne å bestemme hvordan dette skal læres. Særlig er ungdomstrinnet kommet dårlig ut i de siste års reformer, som 6-årsreformen og Reform 94. Mange ungdomsskoler sliter med dårlig vedlikeholdte skolelokaler, og nye arbeidsmåter stiller også nye krav til utformingen av lokalene. Det er derfor viktig at kommunene tar hensyn til dette ved fornyelse av skoleanlegg. Noen kommuner har allerede satset på investeringer i moderne skolebygg, som Presterød ungdomsskole i min egen by. De trenger heller midler til indre investeringer, som mer IKT-utstyr osv. Det må da være opp til de lokale myndigheter å se hvor nye midler bør investeres.

For å utvikle en god skole trenger vi dyktige lærere. Lærerrollen må styrkes ved at lærerne kan konsentrere seg mer om selve undervisningen. Andre yrkesgrupper kan hjelpe til med bl.a. sosialpedagogiske tiltak. Vi må bidra til at læreryrket blir verdsatt og respektert. Da er det også viktig at etter- og videreutdanning for lærere sikres, slik at vi kan møte de nye utfordringene. Når lærerutdanningen skal vurderes på nytt neste år, bør også skole-hjem-samarbeid vektlegges sterkere i lærerutdanningen, og likeså bør det legges til rette for en differensiert lærerutdanning, både med tanke på elevtrinn, tema og faglig fordypning.

Kristelig Folkeparti vil at et godt skolemiljø for elevene skal sikres ved lov, og vil komme tilbake til dette når Regjeringen kommer med sitt forslag. Kristelig Folkeparti satser på en god offentlig skole med høy kvalitet. Den offentlige grunnskolen skal være gratis, slik opplæringsloven § 2-1 sier, og vi regner med at skoleeierne følger opp dette.

I NOU 2001: 6, «Oppvekst med prislapp?», finner vi flere tiltak mot kommersialisering og kjøpepress mot barn. Det oppfordres der til å la skolen være en frisone for kommersiell påvirkning i barns hverdag. Men da er det viktig at det offentlige gir tilstrekkelig midler til det fysiske miljø og til undervisningsmateriell, og at vi styrker oppvekstvilkårene for barn og unge. Utvalget understreker at skolen er et offentlig ansvar, grunnskolen skal være gratis, og lærebøker skal være fri for reklame.

Et annet tiltak er å organisere verdidebatter i skolen. Det vil bidra til den bevisstgjøring mange etterlyser i forhold til skolens sentrale rolle som verdiformidler i vårt samfunn. Dette er nyttige bidrag som Kristelig Folkeparti støtter.

Privatskoler er for Kristelig Folkeparti ingen trussel, men alternativ for de foreldre som ønsker andre muligheter for sine barn når det gjelder alternativ pedagogikk eller livssyn. For å ivareta foreldreretten mener vi at disse skolene også må ha livets rett.

I dette Dokument nr. 8-forslaget som SV fremmer, tas det til orde for en sterkere vektlegging av ressurser til grunnskolen. Jeg er glad for at komiteen har samlet seg om forslaget, som går ut på å vise stor fleksibilitet ved godkjenning av forsøk etter opplæringsloven § 1-4, slik at det ikke stilles krav om at alle forsøk skal ha endring i regelverket som formål for å kunne godkjennes. For Kristelig Folkeparti er skoleutvikling viktig, men utvikling vedtas ikke – den skapes.

Jeg vil til slutt ta opp det forslaget der Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller.

Presidenten: Elsa Skarbøvik har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Tingelstad (Sp): Det nærmer seg valg, og det er en kamp om å sette dagsorden. Jeg oppfatter dette Dokument nr. 8-forslaget som et bidrag i den retning. Jeg tviler ikke på at hensikten er den beste, men det er begrenset hvor mye en kan få gjennomslag for når det gjelder økonomiske bindinger via et Dokument nr.8-forslag.

La meg straks tilføye at Senterpartiet er enig i de aller fleste forslagene, men er i motsetning til SV bundet av budsjettavtaler som gjør at vi må være mer generelle enn forslagsstillerne, som ikke har disse bindingene, men som heller ikke har hatt direkte innflytelse over og ansvar for politikken.

La meg samtidig si at jeg synes saksordfører har gjort en bra jobb med innstillingen i en hektisk tid da vi avgav innstillingen om høyere utdanning.

I tråd med det jeg sa tidligere, er det ikke naturlig å ta konkret stilling til forslagene I, II, VI og VII i Dokument nr. 8:109, da disse er direkte budsjettavhengige og således må ses i en større budsjettsammenheng. Det er politisk uenighet om hvor mye en kan/skal tillate å bruke av oljefondet over offentlige budsjetter, og tilsvarende hvor mye som skal overføres til kommunene. Den realiteten må de ulike komiterepresentantene forholde seg til.

Senterpartiet ønsker en sterkere kommuneøkonomi, og vi har foreslått gjeldsslette nettopp for å kunne gi bedre skole- og helsetilbud for innbyggerne. Senterpartiet har flere ganger i denne perioden pekt på ungdomstrinnets utfordringer i erkjennelsen av at dette trinnet har blitt hengende etter i forhold til skolereformene og trenger et løft, slik at intensjonen i læreplanen kan bli oppfylt. Dette gjelder både ressurstilgang og pedagogisk utvikling.

Videre er det nødvendig med utprøving av alternative opplæringsformer og mer praksisinnslag i mange av fagene. Det er også av betydning hvordan skolelokalene utformes for å kunne ta i bruk nye læringsformer. Dette vil koste betydelige summer, uten at jeg er rede til å tallfeste det i dag.

Når det gjelder forslag IV, om forsøksvirksomheten, får forslagsstillerne flertall for at forsøk ikke nødvendigvis må ha regelendring som formål. Slik sett får SV en liten seier. Det viktigste er etter min mening at en stimulerer til pedagogisk nytenkning i skolen.

I forbindelse med forslaget om detaljeringen av læreplanens definisjon av lokalt lærestoff viser Senterpartiet til at Reform 97 er under evaluering. Det ville overraske meg mye om ikke nevnte tema vil stå sentralt der. Etter min mening vil det være uheldig om det skulle komme politiske vedtak med sterke føringer midtveis i evalueringsprosessen, som Forskningsrådet har ansvaret for.

Samtidig vil jeg understreke at det er et betydelig handlingsrom hos den enkelte lærer og skole for å gjøre opplæringen mer lokalt forankret. Dette er understreket mange ganger av både forrige og nåværende utdanningsminister. Jeg spør: Kanskje er det slik at lærerne er så lojale overfor sentrale myndigheter at de ikke tør nytte handlingsrommet? Når det er sagt, er det i hovedsak økonomiske ressurser det skorter på. Et eksempel fra hjemfylket mitt, Oppland, viser at forsøk med fleksibel skoledag hindres på grunn av skoleskyssordningen. Her setter fylkeskommunens økonomi rammer i form av bussrutene, i stedet for pedagogiske hensyn. Det er et problem.

I forslag nr. 7 fra SV, heter det at Stortinget ber Regjeringen om «å inkludere medbestemmelse i hverdagen og det psykososiale arbeidsmiljø i sitt forslag til arbeidsmiljøbestemmelser for elever og studenter». Dette er ideelt sett et helt riktig mål, men hvordan dette skal kunne gjennomføres fullt ut, er det store spørsmålet. Senterpartiet mener at mangfold og lokal tilpasning er mulig bare hvis elevene får reell innflytelse over hverdagen og en undervisning som er tilpasset deres forutsetninger og nivå.

I generell del av læreplanen, som jeg holder i hånden her, oppfatter jeg at samarbeidsaspektet er det bærende prinsipp. Det skal legges vekt på å utvikle gode samarbeidsformer mellom lærer og elever og mellom hjem og skole, og det skal legges vekt på godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsforhold. Og forutsetningen for samarbeid er jo medbestemmelse.

Som det framgår av dette, er Senterpartiet helt enig med SV i sak, men usikker på hvor hensiktsmessig et slikt forslag er. Jeg mener det viktigste er å gi skolen og lærerne mulighet til å skape læringsmiljøer der de nevnte mål er sentrale. Ansvar for egen læring er et viktig ledd i medbestemmelse for elevene på alle nivå i utdanningskjeden.

For øvrig viser jeg til fellesmerknadene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Rolf Reikvam (SV): I morgen skal Stortinget behandle en sak som gjelder framtiden for Forsvaret. Det er en stortingsmelding vi skal behandle, altså ikke et budsjett. Stortingsflertallet kommer til å vedta å bruke 15 milliarder kr på fregatter. De kommer til å vedta å bruke 6 milliarder kr til MTB-er. Dette gjør Stortinget uavhengig av en budsjettdebatt. Så moraliserer de andre partiene over SV som prøver å ta opp et forslag som går på utdanning, uavhengig av budsjettene, og argumenterer mot våre forslag ved å si at dette hører budsjettet til. Det gjør det, og det forstår jeg.

Men når de samme partiene kan bruke over 20 milliarder kr til nyinvesteringer innen Forsvaret i forbindelse med en stortingsmelding og forplikter seg til dette i forhold til budsjettet til høsten, bør en kunne være med på å forplikte seg også i forhold til utdanning, vel å merke hvis en mener at utdanning er viktig. Det er det springende punkt. Mener en at den saken en holder på med, er den politisk viktigste, forplikter en seg når en har muligheten til å forplikte seg.

Jeg aksepterer og innser at de andre partiene mener det er viktigere å investere i Forsvaret enn det er å investere i våre barn. Det tar jeg til etterretning. Men da kan en ikke gå ut i valgkampen og fortelle at utdanning og skole er satsingsområder, for dere har muligheten til å vise nå at dette er satsingsområder – det er det viktigste vi skal drive med i årene framover. Derfor kan en ikke dekke seg bak at dette ikke er en budsjettsak, men at dette er et Dokument nr. 8-forslag. For en bruker som sagt en stortingsmelding til å forplikte seg på andre områder, og da dreier det seg om vesentlig større beløp enn det vi snakker om her.

Heller ikke klarer en å støtte et forslag som går ut på at grunnskolen skal være gratis. Vi er i en situasjon hvor det stadig vekk er økte egenandeler innenfor utdanningssektoren. Den undersøkelsen som departementet har gjort, viser at egenandelene nå er på over 200 mill. kr. Det er en økning på ca. 100 mill. kr fra 1997. Jeg vil tro at dette estimatet er ganske lavt. Opinion, som har gjort undersøkelsen, sier også at det sannsynligvis er for lavt. Heller ikke det klarer flertallet i denne salen å være med på, å si at store egenandeler skal vi ikke ha, slik kan vi ikke ha det i den norske skolen. Vi har eksempler på at barn ikke har råd til å delta på leirskole, fordi det koster for mye. Vi har eksempler på at inntil en fjerdedel av elevene i en klasse må si nei til å delta på leirskole fordi foreldrene ikke har råd. Dette er uverdig for den norske skole. Dette kan vi gjøre noe med nå, hvis en vil. Hvis en synes at dette er galt, hvis en synes at dette er gal politikk, har en nå mulighet til å støtte et forslag fra SV om at alle egenandeler skal avvikles.

En har også mulighet til å si at vi skal bruke mer penger på skole de nærmeste årene og forplikte oss på at når vi kommer til budsjettene, skal vi bevilge 10 milliarder kr de neste fire årene til å ruste opp skolen. Barneombudet har anslått at det trengs en opprustning på 15 milliarder kr hvis målet som vi har i forskriften om miljørettet helsevern, skal oppfylles. Det gjelder bare grunnskoler og barnehager. 15 milliarder kr trengs det – 15 milliarder kr har vi til fregatter, men vi har det ikke til skolebygging. Det er den faktiske situasjonen, og det er det flertallet sier nei til. Det er det de ikke vil være med på når de ikke støtter SVs forslag.

De vil heller ikke være med på å forplikte seg til å si at utviklingstiltak er viktig i årene framover, til å si at skoler som er progressive og som prøver ut nye undervisningsformer, skal kunne få ekstra bevilgninger og ekstra støtte, og til å øremerke midler til den type tiltak. Heller ikke det vil en være med på. Altså: Ingenting av det vi foreslår – viktige utdanningspolitiske, skolepolitiske saker – får flertall, men i morgen vedtar en å bruke over 20 milliarder kr til Forsvaret. Det er skolesatsing!

Jeg tar opp våre forslag.

Presidenten: Presidenten minner om at all tale skal rettes til presidenten.

Rolf Reikvam har tatt opp de forslag han refererte til.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Synnøve Konglevoll (A): Jeg foretok en litt merkelig sving her i stad, for da jeg gikk ned til talerstolen etter å ha hørt Petter Løviks forbilledlige innlegg, fant jeg det ikke nødvendig å ta ordet. Men når de andre likevel har snakket, skal jeg kort si litt om Arbeiderpartiets politikk.

Arbeiderpartiet vil ha en fellesskole som er preget av likeverd, trygghet og kvalitet. Vi vil ha en fellesskole der det er rom for alle og blikk for den enkelte. Tilpasset opplæring er grunnleggende for å nå målet om at alle skal ha like muligheter til å hente fram det beste i seg selv, uavhengig av sosial bakgrunn, kulturell tilhørighet, bosted eller kjønn. Lik rett til utdanning er et bærende prinsipp for Arbeiderpartiet. Samtidig må skolen ta utgangspunkt i lokalsamfunnet, og det er kommunene som driver den offentlige grunnskolen i Norge. Dette er en krevende balansegang. Nå ser vi det spesielt når det gjelder skolebygg. Det viktigste vi kan gjøre for å styrke satsingen på skolen, er å bevilge mer penger til kommunene. Samtidig mener Arbeiderpartiet at elevene skal ha rett til et godt arbeidsmiljø, slik som voksne ansatte har. Derfor har vi sendt ut et lovforslag om dette på høring.

Det nærmer seg valgkamp. Med all respekt for representanten Rolf Reikvam, som er en skikkelig og konstruktiv kar, kan ikke det forslaget vi behandler i dag, betraktes som noe annet enn et valgkampdokument. Men all honnør til SV, som tar opp viktige spørsmål. Mye av det er vi enige i.

Jeg kunne snakket og snakket i dag om alt det flotte Arbeiderpartiet står for i utdanningspolitikken. Arbeiderpartiet kunne lagt inn mye lengre merknader enn det vi har gjort, men for oss er det et viktig poeng at saker skal behandles der de hører hjemme. Det er ikke det at Stortinget ikke kan foreta forpliktende behandlinger når det gjelder økte satsinger, vi har nettopp behandlet og diskutert en stortingsmelding her i salen om økt satsing på studiefinansiering. Utover det – nå har jeg brukt to minutter – vil jeg bare vise til det saksordfører sa i sitt innlegg.

Statsråd Trond Giske: Jeg vil bare for mitt eget vedkommende understreke at selv om mitt parti og min stortingsgruppe ikke stemmer for en del forslag i forbindelse med et Dokument nr. 8-forslag, betyr ikke det nødvendigvis at man er mot det som foreslås. Slik er det når man får et Dokument nr. 8-forslag til behandling, det kjenner representanten Reikvam til. Jeg har bare en mistanke om at vi, når vi kommer til valgkampen, av representanten Reikvam kommer til å bli møtt gang etter gang med at man har stemt ned det og det forslaget i forbindelse med et Dokument nr. 8-forslag. Derfor vil jeg også understreke fra denne talerstolen, slik at Reikvam kan ta med seg referatet når han reiser rundt i valgkampen, at det ikke betyr det samme. Tvert imot er det mange av disse sakene som vi faktisk er i gang med å jobbe med i departementet, ikke bare når det gjelder SVs forslag, men også forslaget fra sentrumspartiene om lærerutdanningen. Vi har jo satt i gang en stor evaluering av lærerutdanningen, og det kan godt hende at resultatet av det blir en mer differensiert lærerutdanning der man fordyper seg mer i fagene, særlig, tror jeg, i forhold til ungdomstrinnet, slik at vi må se på den muligheten.

Det det gjelder, er å styrke kommuneøkonomien i forhold til skolebygg. Summene må vi jo komme tilbake til i hvert enkelt budsjett, men jeg er helt enig med representanten Reikvam i at det er viktig. At byggene skal være arkitektonisk utformet i forhold til pedagogiske og organisatoriske uttrykk i skolen, anser jeg nærmest som en selvfølge.

Når det gjelder å sikre arbeidsmiljøbestemmelsene, har vi et forslag om det også ute på høring. Resultatet vil bli lagt fram for Stortinget og bli behandlet i den sammenhengen.

Når det gjelder IKT, har denne regjeringen lagt fram 100 mill. kr ekstra til IKT i skolen i 2001, så der er vi også svært godt i gang.

Når det gjelder forsøk, er det mange slike i gang, og når det gjelder framlegg nr. 10, om egenandeler, skjønner jeg egentlig ikke engang hva forslaget innebærer. For det er faktisk slik i dag at alt som gjelder gjennomføring av læreplanen, skal være gratis, og at vi i Regjeringen f.eks. skulle bevilge ekstrapenger til dem som bryter loven, synes jeg ville være en veldig merkelig fremgangsmåte. Så på område etter område er vi fullt ut enig i det som foreslås, men det er jo ikke slik vi vanligvis behandler store utdanningspolitiske saker, særlig ikke når man er i full gang med høringsprosesser og diskusjoner som uansett skal framlegges for Stortinget ved en senere anledning.

Vi skal satse på skole. Vi må oppruste skolebygg, vi må utvikle skolen, vi må styrke lærerutdanningen, vi må etterutdanne flere lærere, og vi må organisere skolen på nye måter. Alle de tingene er vi i gang med. Jeg er jo glad for at SV legger inn sånne huskelapper i et Dokument nr. 8-forslag, men det blir i oppfølgingen av de enkelte sakene at det virkelig teller, og der kan Reikvam vite at Arbeiderpartiet vil stå på.

Til slutt vil jeg si at dette er den siste debatten som utdanningskomiteen har før sommeren, så jeg vil takke komiteen for samarbeidet. Særlig vil jeg takke komitelederen og nestlederen, som jeg har hatt et veldig godt og konstruktivt samarbeid med, og ønske dem god sommer, hvis jeg får lov.

Petter Løvik (H): Det er to ting i det Rolf Reikvam sa, som gjorde at eg dessverre måtte ta ordet ein gong til.

For det første var representanten Reikvam litt forbausa over at vi når Stortinget i morgon vedtar 20 milliardar kr til Forsvaret, ikkje kan vedta omtrent det same i dag. Då vil eg få lov til å minne representanten Reikvam om at i morgon er det ein langtidsplan for Forsvaret, ein stortingsproposisjon med ei forbehandlingstid på to år, som skal opp, der dette nettopp er formålet, medan det i dag er – viktig nok, men likevel noko heilt anna – eit privat forslag. Dessutan har vi vore innom alle desse sakene i dei respektive partia i langtidsprogrammet og i revidert, som det er tre dagar til vi skal gå gjennom i Stortinget.

Representanten Reikvam prøver også å køyre eit av SV sine gamle glansnummer, om gratis grunnskule. Det vi har sagt også i innstillinga, er at her slår representanten inn opne dører med ganske sterke verkemiddel. Gratisprinsippet i norsk grunnskule er fastslått ein gong for alle av denne komiteen og dette stortinget. Eg vil vise til kva vi har sagt heilt klart i opplæringslova: «Den offentlege grunnskolen er gratis.» Og dersom representanten Reikvam då seier at det er for uklart kva som ligg i dette, vil eg sitere frå eit av dei viktigaste forarbeida til denne lova, nemleg innstillinga, der fleirtalet seier:

«Flertallet legger vekt på at elevene ikke skal betale for ekskursjoner eller undervisning ved leirskoleopphold, men at en kan ta betaling for skoleturer og andre reelt frivillige tilbud. Flertallet vil i denne sammenheng understreke betydningen av at elever og elevenes foreldre ikke blir utsatt for et økonomisk press, og at skolene tar hensyn til dette i undervisningsopplegget.»

Stortinget er lovgjevar. Om det er nokon som bryt dette lovverket, skal det sjølvsagt påtalast. Frå fleirtalet si side er det heilt klart at å oppfylle det gratisprinsippet som er lovfesta og utdjupa av det sitjande storting, er ikkje Stortinget si oppgåve, det er den enkelte skuleeigar si klare plikt å sjå til at gratisprinsippet blir følgt opp. Og då er det unødvendig, sjølv om det er eit godt forslag, å vedta det ein gong til. Det må vere muleg å vite og hugse, eller iallfall å kunne lese seg til, kva vi har sagt og meint tidlegare.

Rolf Reikvam (SV): Hvis gratis skole er et glansnummer fra SV, er jeg stolt over det. Jeg skulle ønske at flere ville prøve seg på et sånt glansnummer, for de faktiske forhold er, som sagt, at det er store egenandeler. Vi kan ikke komme bort fra det. Mesteparten av egenandelene vet vi er til leirskole. Og det har den konsekvensen at flere ikke får ta del i disse turene, og det er ganske alvorlig.

Hvis vi har behov for å endre loven – det er kanskje det som må til – slik at det ikke er tillatt å ta egenandeler for leirskole, må vi gjøre det. Men det vil altså ikke flertallet være med på.

Statsråd Trond Giske prøver å si at dette er valgkamputspill for SV, og at vi skal få gode saker i valgkampen. Det har vi ikke behov for, for vi har massevis av andre gode saker. Jeg går ut fra at statsråden vil bruke mot oss, når vi kommer til valgkampen, at vi gikk imot en eller annen slags forsvarsbevilgning og var skyld i at det ble nedlagt en eller annen slags «-moen» et eller annet sted. Det skal han få lov til å bruke mot oss, og det vil vi sikkert komme til å tape en del stemmer på i de områder hvor statsråden skal vinne poeng, score gode poeng. Men da må vi også få lov til å si at det som er det viktigste for oss, som da ikke er det viktigste for statsråden og andre, gjelder utdanning. Det er våre viktigste valgkampsaker. Og det viktig å få dette fram fordi de fleste partiene – jeg tror nesten alle partiene – har antydet og sagt at utdanning skal være en viktig valgkampsak. Da må vi på en eller annen måte synliggjøre på hvilken måte vi vil gjøre dette, på hvilken måte vi vil løfte fram utdanning og skole som en viktig sak. Og vi har gjort det på denne måten.

Det blir jo litt galt når representanten Løvik – og jeg trekker fram Forsvaret som eksempel – sier at det er et langt forarbeid som har ført fram til de bevilgningene i morgen på 20 milliarder kr. Men vi har visst ganske lenge at det koster 15 milliarder kr å ruste opp skolene. Det er ingen nyhet for Petter Løvik og andre representanter at det vil koste 15 milliarder kr. De tallene fikk vi vel i 1997-98 på bakgrunn av en ganske omfattende undersøkelse utført av Barneombudet. Så det er mye godt arbeid som er gjort forut for disse forslagene våre, derfor burde det ikke være vanskelig for de andre partiene å gi sin støtte til dem og forplikte seg her og nå og fram til budsjettet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.