Stortinget - Møte onsdag den 7. november 2001 kl. 10

Dato: 07.11.2001

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 1

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til statsministeren:

«Regjeringa i Irland v/statsminister Bertie Ahern har varslet at Irland 9. november i år vil stevne Storbritannia for tribunalet i Hamburg for brudd på UNCLOS – United Nations Convention on the Law of the Sea (De forente nasjoners havrettskonvensjon) i forbindelse med oppstart av MOx-fabrikken.

Vil statsministeren ta kontakt med sin kollega i Irland og gi en uforbeholden støtte til Irland?»

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Arbeidet med miljøbelastningen som er knyttet til Sellafield, er en viktig sak for Regjeringen. I Sem-erklæringen slås det fast at Regjeringen vil forsterke engasjementet mot utslipp fra anlegget.

Når det gjelder Sellafield, er det først og fremst technetiumutslippene som berører norske interesser. Nivåene av technetium 99 i norske farvann øker fortsatt. Snarlige utslippsreduksjoner er derfor ønskelig, selv om nivåene som måles langs vår kyst, pr. i dag ikke utgjør noen direkte fare for miljø eller helse. Ikke minst har det stor betydning at markedene oppfatter norsk fisk og sjømat som rene produkter.

Den britiske regjeringen skal snart vedta framtidige utslippsgrenser for technetium 99. Som grunnlag for beslutningen ligger det et forslag fra det britiske miljødirektoratet som anbefaler at utslippene skal få fortsette helt til 2006. Det er derfor meget viktig å påvirke den nært forestående beslutningen om framtidige utslippsgrenser.

Vi er også oppmerksom på at britene allerede har fattet en kontroversiell beslutning som vedrører Sellafield. Vi ser med bekymring på at det er gitt klarsignal til oppstart av en ny fabrikk som skal produsere såkalt MOx-brensel av uran og plutonium fra reprosesseringsanlegget. Den britiske regjering mener å ha både helse- og miljøargumenter på sin side. MOx-anlegget har likevel bidratt til å aktualisere spørsmål om miljø og sikkerhet ved Sellafield ytterligere, bl.a. har transport av brenselet til Japan gjennom Nordøstpassasjen vært diskutert.

Regjeringen har trappet opp presset på Storbritannia og tatt initiativ til en gjennomgang av vår videre innsats mot Sellafield-utslippene.

Selv har jeg tatt dette opp med mine nordiske statsministerkollegaer og med representanter for de selvstyrte områdene i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i København.

Vi har tatt initiativ til en vurdering av hvilket grunnlag Norge har i internasjonale konvensjoner for å reise sak mot britene.

Vi har tatt kontakt med Irland som allerede har stevnet britene under den såkalte OSPAR-konvensjonen for tilbakeholdelse av informasjon vedrørende Sellafield. Irene har også varslet at de vil ta i bruk FNs havrettskonvensjon for å anlegge sak mot britene. Vi støtter Irland politisk og moralsk.

Miljøvernministeren har i nordisk krets hatt møter med sine britiske motparter, og de nordiske miljøvernministrene gikk nettopp sammen om en felleserklæring i forbindelse med Sellafield.

Det vil fra norsk side legges et fortsatt politisk press på britiske myndigheter i tiden som kommer. Miljøvernministeren møter sin irske kollega under klimamøtet i Marrakech denne uken. Miljøvernministeren har også bedt om et møte i London i løpet av november.

Jeg kan forsikre representanten Bastesen om at arbeidet mot Sellafield-utslippene også vil ha Regjeringens og min fulle oppmerksomhet i tiden som kommer.

Steinar Bastesen ( Kp): Jeg takker statsministeren for svaret, og registrerer at han har uttrykt støtte til statsministeren i Irland.

Han var også inne på at britiske miljøvernmyndigheter innen kort tid muligens vil gi tillatelse til økte utslipp fra Sellafield, og utslipp av technetium 99 tar det 213 000 år å halvere. Det er veldig bekymringsfullt.

Vil statsministeren i tillegg til det han har sagt, ta noe initiativ overfor Storbritannia dersom de skulle finne på å gi tillatelsen til økte utslipp? Kan støtte f.eks. til NGO-organisasjonen være en ting å gjøre, som har gått til søksmål mot Sellafield for de utslippene de er ved å gjøre? Jeg vet at en stat kan ha problem med å gå til sak mot et privat anlegg.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, vi vil fortsette vårt sterke engasjement i kampen mot økte utslipp fra Sellafield, og vi vil hele tiden vurdere hvilke initiativ vi kan ta. Jeg har søkt og regner i løpet av noen få dager med å få kontakt med min irske kollega om denne saken. Vi vil ta det opp på så høyt nivå som vi når fram til i Storbritannia.

Jeg kan også opplyse at Norge til våren skal være vertskap for en ny nordsjøkonferanse, og vi vil også se det som en anledning til å fremme våre interesser som kystnasjon når det gjelder de bekymringsfulle utslipp av technetium fra Sellafield-anlegget.

Jeg kan forsikre representanten Bastesen om at Regjeringen deler hans engasjement på dette området, og vi vil søke alle mulige virkemiddel for å nå fram og hindre at vi får en forverring av denne situasjonen.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker igjen statsministeren for svaret.

Grunnen til at jeg har reist dette spørsmålet er først og fremst at kysten er utpekt som et område for fremtidig vekst og trygghet for vår økonomi, og da har vi ikke råd til å tulle med og akseptere forurensning som kan stoppes.

Jeg synes det er oppløftende at statsministeren også kan vurdere å bruke utenomstatlige virkemidler, for konferanser, uttalelser, brev og innspill er én ting, men konkret handling i form av en dom som blir stadfestet, er noe enhver regjering må bøye seg for internasjonalt.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Irene har jo som sagt varslet sak, og det har vår regjerings politiske og moralske støtte.

Ellers må en regjering først og fremst forholde seg til myndigheter i andre land, og vi vil på miljøvernminister- og statsministernivå og gjennom andre kontakter med både briter og irer og med andre aktuelle nasjoner opprettholde og forsterke vårt engasjement på dette området.

Så kan det i tillegg til dette være et verdifullt folkelig engasjement gjennom frivillige organisasjoner. Det verken kan eller vil en regjering styre. Men vi har her en felles interesse og et felles engasjement med miljøbevegelsen, som også er sterkt opptatt av denne saken.

Presidenten: Spørsmål 2 vil bli behandlet senere.