Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål
til statsministeren:
«Regjeringa i Irland v/statsminister
Bertie Ahern har varslet at Irland 9. november i år vil
stevne Storbritannia for tribunalet i Hamburg for brudd på UNCLOS – United Nations
Convention on the Law of the Sea (De forente nasjoners havrettskonvensjon)
i forbindelse med oppstart av MOx-fabrikken.
Vil statsministeren ta kontakt med sin kollega
i Irland og gi en uforbeholden støtte til Irland?»
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Arbeidet med miljøbelastningen som
er knyttet til Sellafield, er en viktig sak for Regjeringen. I Sem-erklæringen
slås det fast at Regjeringen vil forsterke engasjementet
mot utslipp fra anlegget.
Når det gjelder Sellafield, er det
først og fremst technetiumutslippene som berører
norske interesser. Nivåene av
technetium 99 i norske farvann øker fortsatt.
Snarlige utslippsreduksjoner er derfor ønskelig, selv om
nivåene som måles langs vår
kyst, pr. i dag ikke utgjør noen direkte fare
for miljø eller helse. Ikke
minst har det stor betydning at markedene oppfatter norsk fisk og
sjømat som rene produkter.
Den britiske regjeringen skal snart vedta framtidige utslippsgrenser
for technetium 99. Som grunnlag for beslutningen ligger det et forslag
fra det britiske miljødirektoratet
som anbefaler at utslippene skal få fortsette helt til
2006. Det er derfor meget viktig å påvirke den nært
forestående beslutningen om framtidige utslippsgrenser.
Vi er også oppmerksom på at
britene allerede har fattet en kontroversiell
beslutning som vedrører Sellafield. Vi ser med bekymring
på at det er gitt klarsignal til oppstart av en ny fabrikk
som skal produsere såkalt MOx-brensel av uran og plutonium
fra reprosesseringsanlegget. Den britiske regjering mener å ha både
helse- og miljøargumenter på sin side.
MOx-anlegget har likevel bidratt til å aktualisere
spørsmål om miljø og sikkerhet
ved Sellafield ytterligere, bl.a. har transport av brenselet til Japan
gjennom Nordøstpassasjen vært diskutert.
Regjeringen har trappet opp presset på Storbritannia og
tatt initiativ til en gjennomgang av vår
videre innsats mot Sellafield-utslippene.
Selv har jeg tatt dette opp med mine
nordiske statsministerkollegaer og med representanter
for de selvstyrte områdene i forbindelse med Nordisk Råds
sesjon i København.
Vi har tatt initiativ til
en vurdering av hvilket grunnlag Norge har i internasjonale
konvensjoner for å reise sak mot britene.
Vi har tatt kontakt med Irland som allerede
har stevnet britene under den såkalte OSPAR-konvensjonen
for tilbakeholdelse av informasjon vedrørende Sellafield.
Irene har også varslet at de vil ta i bruk FNs
havrettskonvensjon for å anlegge
sak mot britene. Vi støtter Irland politisk og moralsk.
Miljøvernministeren har i nordisk
krets hatt møter med sine britiske motparter,
og de nordiske miljøvernministrene
gikk nettopp sammen om en felleserklæring i forbindelse
med Sellafield.
Det vil fra norsk side legges et
fortsatt politisk press på britiske myndigheter i tiden
som kommer. Miljøvernministeren møter sin irske
kollega under klimamøtet i Marrakech denne uken. Miljøvernministeren
har også bedt om et møte i London i
løpet av november.
Jeg kan forsikre representanten Bastesen om
at arbeidet mot Sellafield-utslippene også vil
ha Regjeringens og min fulle oppmerksomhet i tiden som kommer.
Steinar Bastesen ( Kp): Jeg takker statsministeren for svaret, og
registrerer at han har uttrykt støtte til statsministeren
i Irland.
Han var også inne
på at britiske miljøvernmyndigheter innen
kort tid muligens vil gi tillatelse til økte
utslipp fra Sellafield, og utslipp av technetium 99 tar det 213 000 år å halvere.
Det er veldig bekymringsfullt.
Vil statsministeren i tillegg til det han har
sagt, ta noe initiativ overfor Storbritannia
dersom de skulle finne på å gi tillatelsen til økte
utslipp? Kan støtte f.eks. til NGO-organisasjonen være
en ting å gjøre, som har gått til søksmål
mot Sellafield for de utslippene de er ved å gjøre? Jeg
vet at en stat kan ha problem med å gå til
sak mot et privat anlegg.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, vi vil fortsette vårt sterke
engasjement i kampen mot økte utslipp fra Sellafield,
og vi vil hele tiden vurdere hvilke initiativ vi
kan ta. Jeg har søkt og regner i løpet av noen
få dager med å få kontakt med min irske
kollega om denne saken. Vi vil ta det opp på så høyt nivå som
vi når fram til i Storbritannia.
Jeg kan også opplyse
at Norge til våren skal være vertskap
for en ny nordsjøkonferanse, og vi vil også se det
som en anledning til å fremme våre interesser
som kystnasjon når det gjelder de bekymringsfulle utslipp
av technetium fra Sellafield-anlegget.
Jeg kan forsikre representanten Bastesen om
at Regjeringen deler hans engasjement på dette området,
og vi vil søke alle mulige virkemiddel
for å nå fram og hindre at vi får
en forverring av denne situasjonen.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker igjen statsministeren for svaret.
Grunnen til at jeg har reist dette spørsmålet
er først og fremst at kysten er utpekt som et område
for fremtidig vekst og trygghet for vår økonomi,
og da har vi ikke råd til å tulle med
og akseptere forurensning som kan stoppes.
Jeg synes det er oppløftende at statsministeren også kan
vurdere å bruke utenomstatlige virkemidler, for
konferanser, uttalelser, brev og innspill er én ting, men
konkret handling i form av en dom som blir stadfestet,
er noe enhver regjering må bøye seg for internasjonalt.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Irene har jo som sagt varslet sak, og det
har vår regjerings politiske og moralske
støtte.
Ellers må en regjering først
og fremst forholde seg til myndigheter i andre land, og
vi vil på miljøvernminister- og statsministernivå og
gjennom andre kontakter med både briter og irer
og med andre aktuelle nasjoner opprettholde
og forsterke vårt engasjement på dette området.
Så kan det i tillegg til dette være
et verdifullt folkelig engasjement gjennom frivillige organisasjoner.
Det verken kan eller vil en regjering styre. Men vi har
her en felles interesse og et felles engasjement med miljøbevegelsen,
som også er sterkt opptatt av denne saken.
Presidenten: Spørsmål 2 vil
bli behandlet senere.