Trond Giske (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til utdanningsministeren:
«Privatskoleloven krever at private
skoler med tilskudd skal være av minst like
god kvalitet som den offentlige skolen. Erfaringsmessig kan det
ta tid å forsikre seg om at kvaliteten på blant
annet læreplaner, lærekrefter og lokaler er god
nok. I tillegg skal lokalsamfunnet uttale seg, blant annet fordi
nyetableringer kan ramme grendeskoler. Nå varsler departementet
at behandlingen skal ta tre–fire måneder.
Vil statsråden med dette svekke lovens
krav om kvalitet eller lokalsamfunnets rett til medbestemmelse?»
Statsråd Kristin Clemet: Svaret er nei. Jeg vil legge stor vekt på at
de private skolene som godkjennes, har høy kvalitet. Jeg
vil også oppfylle lovens krav om høring av
kommunen, fylkeskommunen og Statens utdanningskontor. Høring
og kontroll av læreplaner kan skje parallelt. Godkjenning
av lærere og lokaler blir gitt av Statens utdanningskontor etter
at positivt vedtak er gått ut fra departementet, men før
tilskudd utbetales. På denne bakgrunn mener jeg
at en ambisjon om en behandlingstid på tre–fire
måneder er forsvarlig for svært mange av de søknader
departementet mottar. Jeg tar i denne sammenheng forbehold om at alle
nødvendige opplysninger er på plass fra søkerens
side, og at saken ikke er spesielt vanskelig å vurdere.
Trond Giske (A): Jeg takker for svaret.
I Dagsavisen 12. november fremmes det påstand
om at regjeringen Stoltenberg skal ha trenert 40 privatskolesøknader,
de skal visstnok ha blitt liggende i en skuff. Statsråd
Lilletun i den foregående regjeringen
sa i Stortinget at de i gjennomsnitt brukte ett år på privatskolesøknader.
Under regjeringen Stoltenberg ble privatskolesøknadene
i gjennomsnitt behandlet en god del raskere.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Hvordan får hun en raskere saksbehandlingstid til å rime
med en trenering av privatskolesøknader, og har hun noen
dokumentasjon på disse påstandene som statssekretæren
kommer med, om at politisk ledelse skal ha trenert privatskolesøknader
i Utdanningsdepartementet?
Statsråd Kristin Clemet: Så vidt jeg husker, er det Dagsavisen
som skriver dette, og slik jeg erindrer min statssekretærs
uttalelse, sier han til Dagsavisen at Dagsavisen
må stille spørsmål om trenering til den
forhenværende statsråd, nemlig statsråd
Giske. Jeg har ikke noe grunnlag for å påstå at
søknader har vært trenert. Det jeg derimot vet,
er at det kan ha tatt betydelig lengre tid å avgjøre
søknader enn tre–fire måneder.
I noen tilfeller har det vært helt velbegrunnet
fordi alle opplysninger ikke har foreligget.
I andre tilfeller kan det være kurante
saker hvor alle opplysninger foreligger, og hvor behandlingen kan
foregå etter den prosedyren jeg nevnte
i mitt første svar, og da er min ambisjon at
da skal vi også gjøre det så raskt
som mulig.
Trond Giske (A): Jeg er glad for svaret og presiseringen fra
statsråden. Jeg tror praksisen og behandlingen, slik statsråden
har redegjort for, vil ligge an til å bli ganske
lik den forrige regjeringens. Men det gjenstår
et spørsmål, og det er problemstillingen: Skal
skolene ha kvalitetskontrollen før man får det
nye statstilskuddet, eller skal man gi statstilskudd ut
fra en rekke forutsetninger om kvaliteten og så få en
kontroll i ettertid? En ettertidskontroll kan være like
byråkratisk og like tidkrevende og like
kostnadskrevende som en
kvalitetskontroll på forhånd, og kan i tillegg,
hvis man ikke har hatt en god nok kontroll fra begynnelsen
av, utsette elever for skoler med dårlig kvalitet. Mitt
spørsmål er: Vil statsråden i forbindelse
med nye skoler forsikre seg på forhånd om at f.eks. likestillingsloven
er opprettholdt, og at kvaliteten på undervisningsmateriell
og læreplaner er tilsvarende som i den offentlige skolen, eller
vil hun overlate det til forutsetninger og deretter kontroll i ettertid?
Statsråd Kristin Clemet: Slik systemet er i dag, og som jeg ikke
har noen umiddelbare planer om å endre, kan altså høring
og kontroll av læreplaner skje parallelt. Godkjenning av
lærere og lokaler skjer ved Statens utdanningskontor, og
det skjer etter at positivt vedtak har gått ut,
men før tilskuddet er utbetalt. Deretter føres
det tilsyn med disse skolene, slik det føres med alle
skoler, og i noen tilfeller har det også vært
ført særskilt tilsyn med noen skoler etter
tidligere statsråd Giskes initiativ.
Det er en selvfølge at skoler skal
følge norsk lov, det gjelder både offentlige
og private skoler. Det er en betingelse for å kunne drive
skole i Norge, og hvis man avdekker at norsk lov ikke
følges når man driver tilsyn av skoler, er det
selvfølgelig ikke noe grunnlag for å få lov til å drive
skole.
Når det gjelder fremtidens system
for kontroll og tilsyn, hvis vi skal endre privatskoleloven,
må jeg få lov til å komme tilbake til
det når vi eventuelt fremmer forslag om det.