Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til justisministeren:
«Pressen har avdekket at en rekke
personer i Finnmark har vært utsatt for overvåking
helt opp til vår tid. Blant annet er det avslørt
at en rekke samer har vært overvåket. Det har
dreid seg om så vel personer med pressefaglig bakgrunn
som personer med tilknytning til Høgskolen i Finnmark og
Samisk Høgskole i Kautokeino.
Vil statsråden ta noe initiativ
til en gjennomgang av retningslinjene for Politiets overvåkingstjeneste?»
Finn Martin
Vallersnes hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Først generelt: Lund-kommisjonen
gjennomførte et grundig arbeid i forhold til å avdekke
ulovlig overvåking både mot enkeltpersoner og
mot miljøer i det norske samfunnet.
Parallelt med dette ble det gjort et arbeid av historikerne Bergh
og Eriksen. På side 227 i bind II i deres
verk heter det:
«Det
må understrekes at overvåkingspolitiet ikke på noe
tidspunkt overvåket den samiske befolkningen på bredt
grunnlag. Det var hele tiden et fåtall samer som
ble registrert og gjort til gjenstand for aktive
overvåkingstiltak.»
Som følge av Lund-kommisjonen har
vi fått et innsynsutvalg. Det er ikke
kjent for Justisdepartementet hvor mange samer som har søkt
om innsyn. Etter at Innsynsutvalget har avsluttet sitt
arbeid, vil jeg vurdere om sekretariatet kan gi en redegjørelse
for antallet samer som har søkt om innsyn, og behandlingen
av disse sakene på generelt grunnlag, forutsatt at deres
samiske identitet er kjent.
For å kunne ivareta sine
oppgaver er politiet avhengig av å ha
kontakt med personer i en rekke miljøer. Oppsøkende
virksomhet gjennom kontaktskapende arbeid og samtaler utgjør
viktige elementer i politiarbeidet. Dette gjelder selvfølgelig også for
POT. I overvåkingsinstruksen er det fastsatt at POT bl.a.
skal gi bistand og råd til forsknings- og undervisningsinstitusjoner.
Gjennom slik kontakt bedres POTs muligheter til å forebygge
ulovlige handlinger, samtidig som tjenesten kan bli gjort kjent med
forhold som er, eller som kan utvikle seg til, ulovlige
handlinger.
Dette er bakgrunnen for at POT i Finnmark også har hatt
kontakt med ledelsen ved Samisk høgskole i Kautokeino senest
i 2000. I samtalene ble det bl.a. gitt en kort innføring
i hva POT arbeider med, og hvorfor man ønsket kontakt.
Tilsvarende kontakt har POT tidligere hatt med ledelsen ved Høgskolen
i Finnmark og andre høgskoler og universiteter
en rekke andre steder i landet. Det er således ikke
noe ekstraordinært som har funnet sted i forhold til høgskolene
i Finnmark. Det forhold at høgskolen i Kautokeino er en
samisk høgskole, gjør ikke at den blir
gjenstand for spesiell oppmerksomhet fra POTs side.
Det er en misforståelse dersom man
tror at personer eller institusjoner som POT tar kontakt
med, anses som en trussel mot rikets sikkerhet.
Det er også et poeng at
ingen – verken i Finnmark eller andre
steder i landet – blir registrert av
POT på grunn av at man er journalist, eller på grunn
av etnisk tilhørighet. Jeg minner om at Stortingets kontrollorgan
for de hemmelige tjenester – det såkalte EOS-utvalget – utøver
kontroll med overvåkingstjenestens arbeid.
Ut fra de forhold jeg har pekt på,
kan jeg ikke se at de forhold som berøres i spørsmålet,
nødvendiggjør noen ny gjennomgang av
retningslinjene for Politiets overvåkingstjeneste. Derimot
vil jeg sterkt understreke betydningen av at POT har en organisasjon,
ressurser og kompetanse som samsvarer med de nye utfordringer tjenesten nå står
overfor, et sammensatt trusselbilde, hvor bl.a. internasjonal terror
inngår.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer svaret fra justisministeren.
Jeg har lyst til å ta opp to problemstillinger i tilknytning
til det.
Først: Man kan få inntrykk
av at spesielt journalister med tilknytning til det samiske
miljøet har vært overvåket. Journalisten
Johs. Kalvemo i NRK Sameradioen har fått innsyn i sin mappe
og kunne der se at ganske utstrakt grad av overvåking
hadde funnet sted av ulike turer han hadde vært på,
besøk i Russland og også andre
steder på Nordkalotten, som jo er helt naturlig i og med
at dette er områder der det bor samer.
Det samme gjelder i forhold til Odd Mattis Hætta, som i
sin tid var redaktør i NRK Sameradioen, og som nå jobber
ved Høgskolen i Finnmark.
Jeg vil spørre justisministeren om
han ikke ser det betenkelige i at man kanskje spesielt
fra overvåkingstjenestens side gransker journalister
i deres gjerning, som foregår i full åpenhet,
og at man på den måten faktisk kan ha behov for å la noen
overvåke overvåkingstjenesten. Og hvem skal i
så fall ta hånd om det?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder Hættas sak,
er den godt beskrevet i Bergh og Eriksens bok – på en måte
som også maner til kritisk refleksjon
over hvordan overvåkingstjenesten gjør sitt arbeid.
Når det gjelder journalister, har
jeg gitt et generelt svar på det. Man overvåkes ikke
fordi man er journalist eller ut fra etnisk bakgrunn.
At det foregår et arbeid, er ikke i seg selv
noe som fører til at det blir en etterforskning.
Når det gjelder hvem som overvåker
overvåkingstjenesten, har vi i Norge hatt Lund-kommisjonen,
som var særdeles grundig. Vi har Bergh og Eriksens verk,
som er meget grundig, og som kom i 1998. Vi har EOS-tjenesten, som
er et viktig organ, og som er Stortingets organ.
Så vil jeg tilføye, siden
jeg føler at det ligger i representantens spørsmål:
Vil jeg som statsråd forvisse meg om at tjenesten i sitt
forebyggende arbeid går fram med kompetanse, dyktighet
og innsikt fordi vi trenger det? Ja, det vil jeg gjøre.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg oppfatter det slik at man har en innsynsrett
knyttet til egen mappe som strekker seg fram til 8. mai 1996. Det er
bra at personer kan se på hva slags måte
man har vært overvåket, og det kan jo påvirke
overvåkingstjenesten i deres arbeid så man ikke
tar seg til rette overfor personer der det virker urimelig at man
skal drive med overvåking.
Jeg har lyst til å spørre
justisministeren om det er rimelig å se på ordninger
som strekker seg i tid utover det. Kunne man tenke seg at det tidsrommet
fortløpende forskyves, nettopp for at overvåkingstjenesten
vil måtte ha in mente at de kikkes i kortene, at andre
vil kunne se mappa si på et senere tidspunkt, og at man
dermed må være kritisk med hensyn til
hva slags type overvåking man bedriver, og i
hvor stor og utstrakt grad man gjør det?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg tar utgangspunkt i de ordningene vi har
nå, og definitivt i EOS-utvalget, som Stortinget har opprettet,
og som jeg ser på som et viktig organ. Jeg føler
at vi på mange måter også har skaffet
oss et historisk blikk, både gjennom Lund-kommisjonen
og gjennom Bergh og Eriksens arbeid.
Det som er situasjonen nå, er at vi
må ha en overvåkingstjeneste som er rett organisert,
som har ressurser lovmessig og teknisk, men også når
det gjelder kompetanse, for å møte den
nye trusselsituasjonen.
Hvordan man utøver kontakt, berører
en del av representantens spørsmål til meg. Og
jeg gjentar mitt svar til representanten: Jeg vil gjøre
det jeg kan for at denne tjenesten skal fungere på en best
mulig måte. Jeg er helt sikker på at vi er enige
om at den skal arbeide på en slik måte
at man registrerer og overvåker dem som skal overvåkes,
og at man ikke skaffer seg unødvendige fiender. Det
er jo der kvalitetsskjæringspunktet ligger. Jeg vet at tjenesten
er innstilt på det, og jeg vil også aktivt
følge det opp i det som ligger til mitt ansvar som statsråd
for denne tjenesten.