Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
forsvarsministeren:
«I forbindelse med behandlingen av
St.prp. nr. 45 for 2000-2001 Omleggingen av Forsvaret i perioden
2002-2005 ble det vedtatt at 9 kystfort og 6 undervannsanlegg skulle
legges i møllpose/langtidslagres for mobiliseringsforsvaret.
Hvordan tolker statsråden begrepet
møllpose/langtidslagring med hensyn til ivaretagelse
av de 15 anleggene, herunder også vedlikeholdskompetansen?»
Statsråd Kristin Krohn Devold: Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 45 for
2000-2001 vedtok Stortinget at ni artillerifort og seks undervannsanlegg
skal «legges i møllpose», eller
langtidslagres.
I Innst. S. nr. 342 for 2000-2001 anførte
forsvarskomiteen følgende:
«Komiteen
forutsetter at dagens stasjonære kystartilleri
videreføres foreløpig til 2010, basert på langtidslagring
i «møllpose» for mobiliseringsforsvaret.
Dette omfatter 6 stk. 75 mm artillerifort, 3 stk. 120 mm artillerifort,
3 kontrollerbare minefelt og 3 torpedobatterier. Styrkeproduksjonen
opphører.»
Forsvarsdepartementet har ledet en arbeidsgruppe
for å utrede praktiske løsninger for langtidslagring,
i tråd med Stortingets vedtak. Basert på anbefalingene
fra arbeidsgruppen har jeg bedt Forsvarets militære organisasjon
og Forsvarsbygg om å iverksette langtidslagring
av stasjonære kystartillerianlegg ut fra to hovedkrav.
For det første skal det være
mulig å regenerere anleggenes hovedvåpen, og for
det andre skal det være mulig å regenerere
Sjøforsvarets kompetanse ved behov. Hovedvåpnene
skal lagres uten varig forringelse fram til 2010, og det skal føres
tilsyn med disse. Personell av alle kategorier med kompetanse
på hovedvåpnene skal kunne identifiseres og innkalles
ved behov. Dette innebærer at avdelingene ikke
lenger vil representere ordinære mobiliseringsavdelinger,
og at all styrkeproduksjon skal opphøre straks.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er helt riktig, som statsråden
har referert og som står i innstillingen. Jeg synes derfor
det er interessant å se den
måten Forsvarsdepartementet nå tolker Stortingets vedtak
på, for her står det at man skal ha et mobiliseringsforsvar.
Og da har jeg lyst til å stille statsråden
et spørsmål om hvor lang tid man aksepterer for
at anleggene kan settes i operativ drift fra den statusen de har
nå med «møllpose» og langtidslagerstatus.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det vil antakeligvis variere
over tid hvor lang tid det tar å innkalle det personellet
som har kompetanse til å betjene det aktuelle fortet – hvis
det var det spørsmålet dreide seg om. Det er mulig jeg
har misforstått – da kan vi rette opp i det.
Men for alle praktiske formål
må det, slik arbeidsgruppen nå har tolket det
og bedt Forsvarets militære organisasjon og Forsvarsbygg
iverksette tiltak basert på det, være
opp til forsvarssjefen å vurdere hvor stort behov han har
for personell når det gjelder oppsyn med anleggene og herunder også den
tid det skal ta i praksis å innkalle det relevante personell
som skal betjene disse fortene.
Øyvind Korsberg (FrP): Spørsmålet mitt gikk ikke egentlig
på personell. Det gikk mer på den tekniske biten,
og da tenker jeg også på vedlikeholdskompetanse. For
det Stortinget har sagt, er at det her er snakk om et mobiliseringsforsvar.
Jeg er gjort kjent med at innenfor Forsvaret
arbeider man nå med å utfase en del av disse anleggene
som det her er snakk om, når det gjelder mobilisering.
Jeg kan gjenta spørsmålet
til forsvarsministeren: Hvor lang tid er akseptabel når
det gjelder å få satt disse anleggene i drift
fra den statusen de har i dag, til å være
operative?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det har jeg ikke noen konkret
tidsangivelse på. Det som har vært Forvarsdepartementets
oppdrag til Forsvarets ledelse, har vært å stille
oss i stand til å kunne regenerere anleggenes hovedvåpen
og at det skal være mulig å regenerere
Sjøforsvarets kompetanse ved behov, og at dette skal være
mulig fram til år 2010.
Når det gjelder det helt konkrete
spørsmålet om hvor lang tid det vil ta å mobilisere
anleggene, har jeg ikke et svar på det på stående
fot. Men det kan jeg kan bringe videre til forsvarssjefen, for å kunne
komme med en ytterligere konkretisering ved en senere anledning.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.