Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille utenriksministeren følgende
spørsmål:
«Den norske regjeringen
legger tilsynelatende vekt på å opptre nøytralt
i konflikten mellom Israel og palestinerne. Dette til
tross for at Israel gjennom blant annet Sikkerhetsrådets
resolusjon 242 av 1967 er karakterisert som okkupant overfor palestinerne.
Er det Regjeringens oppfatning at Israel er å regne som
okkupant på Vestbredden og i Gaza, og at den israelske
utbyggingen av bosettinger i disse områdene er i strid
med folkeretten?»
Utenriksminister Jan Petersen: Samarbeidsregjeringen vil videreføre
Norges engasjement for fred i Midtøsten. En løsning
på konflikten må komme som et resultat av forhandlinger mellom
partene og være basert på Sikkerhetsrådets
resolusjoner 242 og 338.
Vestbredden, Gaza-stripen og Jerusalem er å regne som
okkupert område etter folkeretten. Norge
støtter Sikkerhetsrådets resolusjon 476, hvor
det rettes skarp kritikk mot de israelske tiltak for å endre
Jerusalems status – herunder anneksjonen av Øst-Jerusalem.
I henhold til den 4. Genève-konvensjon
om beskyttelse av sivile i krig er det ikke tillatt å forflytte
egen befolkning til okkupert territorium. De israelske bosettingene
i de okkuperte områder er derfor etter
norsk syn folkerettsstridige.
Norge har gjennom en årrekke
gitt sin tilslutning til etableringen av en palestinsk
stat. En levedyktig palestinsk stat er en forutsetning
for varig fred i Midtøsten.
Utgangspunktet for Norges engasjement er at
konflikten i Midtøsten ikke
kan løses med militære midler – kun gjennom
forhandlinger. I Oslo-avtalen fra 1993 anerkjente partene hverandre
og besluttet å arbeide for en fredelig løsning
på konflikten. Kjernen i vårt arbeid er å bringe
partene sammen slik at prosessen kan fortsette.
Norge tar sterk avstand fra enhver
form for terrorisme. Vi har gjentatte ganger oppfordret palestinske
myndigheter til å forhindre nye terroraksjoner og å arrestere dem
som står bak terroranslag
mot Israel.
President Arafat tok i sin tale 16. desember
klar avstand fra terror, og de tiltakene han siden har iverksatt, viser
at han tar kampen mot terrorisme alvorlig.
Det er imidlertid avgjørende at de palestinske
selvstyremyndighetene fortsetter arbeidet for å hindre
nye terrorangrep.
Israel har på grunn av sin militære
overlegenhet et spesielt ansvar for å opptre
med tilbakeholdenhet. Likvideringer, straffetiltak mot sivilbefolkningen
og ydmykende behandling av palestinske
ledere kan bare nøre opp under hatet mot Israel
og styrke de mest ytterliggående kreftene på palestinsk
side.
Det helt avgjørende nå er å få en
varig stans i voldshandlingene og iverksette
tillitsskapende tiltak, slik at partene igjen skal kunne sette seg
til forhandlingsbordet. Det er det vi prøver å bidra
til, noe jeg gjorde klart under mitt nylige besøk til regionen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker utenriksministeren for et krystallklart
svar på det spørsmålet som er stilt, nemlig:
Israel er en okkupantmakt. Israel okkuperer Palestina.
Og punkt to: Regjeringen mener at de nye bosettingene
som er foretatt av israelere inne på palestinsk område,
er i strid med folkeretten.
Men jeg får ikke den krystallklare
delen av svaret til å henge sammen med det Regjeringen
og utenriksministeren ellers bruker tid på når
det gjelder Midtøsten-konflikten. Det er jo ikke
som Petersen sier i sitt svar, at det er Israels militære
overlegenhet som skulle tilsi tilbakeholdenhet fra Israels side
i forhold til voldshandlinger overfor palestinerne. Det er jo rett
og slett det faktum at Israel er en okkupasjonsmakt i forhold til
Palestina, som må understrekes. Det betyr at man ikke
kan sitte med hendene i fanget og bare snakke om at volden
må stoppe på begge sider, men at man må stille
krav til Israel om at hvis det skal bli en rettferdig fred – og
man faktisk mener at Israel okkuperer Palestina – må de
trekke seg ut og respektere de grensene som er.
Utenriksminister Jan Petersen: Det var vel mer en kommentar enn et spørsmål,
men la meg likevel forfølge dialogen og si at
ja, svaret var krystallklart, selv om det ikke var noen
nyheter i det, for dette har jo vært etablerte holdninger
fra norsk side lenge.
Det som er spørsmålet nå,
er hvordan man får en fredsprosess
som til de grader er gått av skinnene, tilbake igjen på skinnene.
Da er det ganske grunnleggende at terroren må stoppes,
tilliten må gjenopprettes, og man må tilbake til
og følge det veikartet som Mitchell-kommisjonen, hvor bl.a.
Thorbjørn Jagland var medlem, peker på. Det er ikke bare
Norges og min holdning i situasjonen. Det er på mange måter hele
omverdenen som har den samme beskjeden til partene. Jeg tror at
skal man nå finne en løsning, er det veldig viktig å følge
det veikartet som Tenet-forslagene og Mitchell-kommisjonen viser
til, og det er altså det vi forfølger.
Jeg var nylig i Midtøsten, og det
var det første besøket fra en utenriksminister etter
at Arafat holdt sin meget viktige tale 16. desember.
Jeg tror at den kom på et meget riktig tidspunkt, og det
vil være å håpe at
partene nå gradvis kan finne tilbake igjen. Det er meget
viktig at det nå skjer.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har lyst til å si at det er ikke
så rart at man lurer, for det jeg oppfatter at utenriksministeren
først og fremst legger vekt på når situasjonen i
Midtøsten skal kommenteres, det er å legge
press på Arafat for at han skal sette i verk de nødvendige
tiltak for å stoppe volden. Men det presset som utenriksministeren kunne
lagt på Sharon, er jo helt nødvendig for å få til
en rettferdig fred i Palestina. Jeg lurer på om utenriksministeren
i sine samtaler med Sharon klart og tydelig har sagt at
Israel okkuperer Palestina, og at bosettingene i de palestinske
områder er ulovlige. Det må ligge
til grunn for en fredsavtale.
Så er det ikke slik at resten
av verden snakker med én stemme overfor Israel. Det er
jo rett og slett slik at Norge i Sikkerhetsrådet
og i Generalforsamlingen ikke stemmer for en resolusjon
om utenlandske observatører i Palestina,
fordi det ikke passer USA, og fordi det ville provosere
Israel. Er det ikke rett og slett slik at hvis man skal
få til en rettferdig fred i Midtøsten, må noen
si i klartekst til Israel at deres okkupasjon av palestinske
områder ikke kan fortsette?
Utenriksminister Jan Petersen: Den beskrivelsen som nå ble gitt av
den norske stemmegivningen i både Sikkerhetsrådet
og hovedforsamlingen, deler jeg rett og slett ikke. Vi mener
at når resolusjoner skal lages i Sikkerhetsrådet,
er det viktig at rådet greier å samle seg om det som
skal sies, og det er viktig at man også sier
det som på det tidspunktet er det riktige. Og den var for
svak på det tidspunktet angående terrorisme.
Jeg har lyst til å legge til at stemmegivningen ikke
har skapt noen som helst problemer
i forhold til de palestinske områdene.
Jeg kan vel si så mye som at de palestinske myndighetene
nå nettopp er opptatt av at Norge skal være
en brobygger og gi beskjeder videre til de andre partene.
Og det er selvfølgelig en viktig rolle som jeg med den
aller største glede har vært med på å gjennomføre.
Så jeg tror at det i etterhånd ikke
er tvil om at dette var en riktig stemmegivning, og at den har gjort
det lettere for oss å være med på å lage
en samlet løsning enn det det ellers måtte være.
Ellers er det ikke riktig at vi utelukkende
snakker i forhold til Arafat når det gjelder terrorismen. Våre
beskjeder i forhold til israelerne har hele tiden vært
meget klare, og vi har lagt vekt på å fremføre
dem samtidig som vi fremfører dem til Arafat. Jeg ville være
helt enig med Kristin Halvorsen i at hvis det
var slik at man bare sendte beskjed til den ene parten,
ville det være galt.
De beskjedene vi har sendt, er om de norske
holdningene som Kristin Halvorsen er vel kjent
med.