Presidenten: Dette spørsmålet, fra Inge Ryan til landbruksministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av landbruksministeren.

Inge Ryan (SV): «Mener Regjeringa at dagens kyllingproduksjon overholder bestemmelsene i dyrevernloven § 5, og hvilke tiltak akter Regjeringa å iverksette for å bedre etikken i kyllingproduksjonen?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Dyrevelferd og etikk i husdyrholdet, herunder kyllingproduksjonen, er et viktig spørsmål for Regjeringen. Landbruksdepartementet arbeider med en stortingsmelding om dyrevelferd og dyrehold, som vil ta for seg og drøfte alle sider ved dyrehold ut fra en dyrevernsmessig og etisk synsvinkel. De avlsmessige sidene vil også bli berørt i denne meldingen. Meldingen skal etter planen legges fram for Stortinget i løpet av 2002.

Den norske kyllingproduksjonen bygger på et avlsmateriale som i hovedsak er felles for hele Vest-Europa. Med Norges lille produksjon av slaktekylling har det ikke vært økonomisk mulig å opprettholde en nasjonal avl på dette området. I avlsarbeidet har det blitt lagt stor vekt på rask tilvekst og stor muskelfylde. Dette har medført at dyrene kan utvikle beinproblemer fordi beindannelsen i skjelettet ikke i samme grad har fulgt med i utviklingen.

I bl.a. Sverige er det gjennomført vitenskapelige undersøkelser av slaktekylling som viser at mange dyr har beinproblemer. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjennomført i Norge. Gjennomgang av kassasjonsrapporter fra enkelte norske slakterier viser at kassering på grunn av beinlidelser ligger på ca. 0,01 pst. Disse undersøkelsene vil imidlertid ikke avdekke alle de forhold som er registrert i de svenske undersøkelsene, men gir likevel en indikasjon på forholdene. Selv om dette er et problem som på grunn av effektiv avl har tiltatt de senere år, vil jeg likevel ikke si at problemet i vårt land er så stort at det er grunn til å hevde at produksjonen er i strid med dyrevernsloven. Årsaken til at det kan synes at problemet er mindre hos oss enn i enkelte andre land, er bl.a. at det i Norge er vanlig å slakte kyllingene ved lavere vekt enn i våre naboland. Dette gjør at kyllingene ikke utvikler beinproblemer i samme grad som dyr som vokser seg større og tyngre.

Ulike miljøfaktorer som fôr og fôring, dyretetthet, stell og røkt påvirker også tilstanden. Forholdsvis små besetninger og god drift kan derfor også være med på å redusere problemene i Norge.

Det er likevel grunn til å være oppmerksom på problemet både for myndigheter og produsenter. Vi bør sammen søke å påvirke den internasjonale avlen som foregår på dette området, slik at den kan legges om i en mer velferdsmessig riktig retning for dyrene.

Næringen har utarbeidet en egen handlingsplan for dyrehelse, der det også legges opp til at det skal gjennomføres omfattende undersøkelser i Norge. Gjennom Kvalitetssystem i landbruket, KSL, vil det også kunne stilles krav til produsentene på dette området.

Departementet har i lengre tid vært opptatt av disse problemstillingene. Jeg vil i den forbindelse vise til at det nettopp er vedtatt en ny forskrift om hold av fjørfe, som har en egen bestemmelse nettopp om avl.

Inge Ryan (SV): Det er riktig som justisministeren sier, at næringen har utarbeidet en egen handlingsplan for dyrehelse, men den griper ikke tak i hovedproblemet, nemlig avlen.

I 1920 tok det ca. 120 dager å drette opp en slaktekylling på 1,5 kg. I dag gjør man det samme på 32 dager. Skulle man sammenlignet det med oss mennesker, ville altså et spedbarn ha blitt 100 kg på én måned. Da skjønner vi at det er snakk om enorme ting som har skjedd i forhold til måten man håndterer disse dyrene på.

Det blir sagt i svaret fra statsråd Dørum at man ikke mener det er i strid med dyrevernsloven. I dyrevernsloven § 5 står det at det er forbudt å avle dyr som har fått arveanleggene sine endret slik at avlen «påverkar dei fysiologiske funksjonane i uheldig lei», eller at «dyret blir påført unødig liding».

Jeg er uenig i svaret fra statsråd Dørum at dette ikke påvirker dyrene i «uheldig lei». Jeg spør derfor på nytt: Er det ikke vilje i Regjeringa til å se på om man bør endre forskriftene og kravene til næringen, slik at den må gjøre dette på en langt mer dyreetisk bra måte?

Statsråd Odd Einar Dørum: Som jeg sa i mitt første svar, har vi nettopp vedtatt en ny forskrift om hold av fjørfe som har en egen bestemmelse nettopp om avl, og jeg skal tillate meg å sitere bestemmelsen:

«I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem friske og robuste dyr. Det skal arbeides for å selektere bort negative egenskaper som dårlig helse, herunder beinproblemer, aggresjon, frykt, fjørplukking- og hakking og behovet for restriktiv fôring. Det skal arbeides for å få frem dyr som kan ha normal belysning (inkludert naturlig lys) om dagen og normal mørkeperiode om natten.»

Nå er ikke jeg, som representanten sikkert er kjent med, noen spesialist på landbruk, men det framgår klart i det svaret som jeg framførte på vegne av landbruksministeren, at det vil komme en egen stortingsmelding der man ser på etikk og dyrehelse på bred basis. Jeg vet at landbruksministeren er opptatt av disse spørsmålene. Han har til og med provosert mange ved å si at dyreetikken ikke bare skal gjelde på landet, men også i byen.

Inge Ryan (SV): Vi imøteser stortingsmeldingen om dyrevelferd. Det er en stortingsmelding som i hvert fall SV hilser velkommen. Vi tror vi har mye å ta tak i der. Det som jeg er opptatt av, er at man ikke i påvente av at man får behandlet meldingen i Stortinget, glemmer at man har dyr som lever i dag, men at man faktisk kontinuerlig prøver å følge dette opp til beste for disse dyrene.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg regner med at landbruksministeren oppdrar sine barn på rett måte. Jeg har selv kjøpt egg fra frittgående høner på hans gård, så jeg regner med at landbruksministeren på den måten også i sin praktiske livsførsel gir uttrykk for at han tar etikkspørsmålet på alvor. Han har også som politiker markert dette veldig tydelig overfor offentligheten.

Det anliggendet som representanten Ryan framfører, nemlig at man skal være kritisk i etikken og framføre det på en ryddig og skikkelig måte, vil bli ivaretatt ved at meldingen blir lagt fram. Da vil også Stortinget få sjansen til å behandle det.