Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«Adgangsbegrensninger i sildefisket
har medført at en rekke fiskere langs trøndelagskysten
har kommet i en svært vanskelig situasjon.
Dette gjelder de som tradisjonelt har drevet landnotfiske og nå blir
utestengt fra sildefiske ved den måten man har valgt å gjennomføre
adgangsbegrensninger på.
Hva vil statsråden gjøre
for å rette opp den urimelige skjevheten disse fiskerne
er utsatt for?»
Statsråd Svein Ludvigsen: For å sikre at yrkesfiskerne får
en akseptabel lønnsomhet i fisket, er det nødvendig å adgangsbegrense
enkelte fiskerier, deriblant sildefisket.
Fiskeridepartementet sendte ut høringsnotat
om eventuell begrensning av deltakelsen i kystfartøygruppens
fiske etter norsk vårgytende sild den 24. september
2001. Notatet ble sendt til departementene, fylkeskommunene, offentlige
etater og næringsorganisasjoner i fiskerinæringen.
I tilbakemeldingene som vi i departementet
har fått på høringsnotatet, har det,
med unntak av tilbakemeldingen fra Norges Kystfiskarlag, ikke
fremkommet vesentlige innvendinger mot realitetene i høringsnotatet.
Forskriften om adgang til å delta i kystfartøygruppens
fiske etter norsk vårgytende sild ble derfor
i stor grad fastsatt i tråd med det høringsnotatet
vi hadde sendt ut.
Når det gjelder kriterium for å kvalifisere
seg til fremtidig deltakelse, er det stilt samme krav til fartøy
som fisker med snurrevad, snurpenot og landnot. Eieren må ha deltatt
med eget fartøy i ett – jeg understreker ett – av årene
1998, 1999, 2000 eller før 24. september 2001.
Jeg kan for øvrig minne om at jeg i en tidligere spørretime opplyste
at klagesaker blir fortløpende behandlet i direktoratet,
og at det f.eks. var behandlet 50 av 55 klager knyttet til sildefisket
generelt, hvorav 14 var avslått.
Som kjent vandrer silda fra Vestfjorden og
ned til Møre om vinteren og våren. Fiskerne
i trøndelagsfylkene har således hatt mulighet
til å oppfylle kravene til fremtidig deltakelse i én eller
flere av de fire sesongene.
Siden midten av desember har jeg mottatt flere
brev fra kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag. I
brevene vises det til at fiskerne i Trøndelag har kommet
dårlig ut i forhold til den lukkingen av kystfartøygruppens
fiske etter norsk vårgytende sild som vi har
iverksatt. Det vises til, som spørreren også gjør,
at vandringsmønsteret til silda har gjort det vanskelig
for fiskerne i trøndelagsfylkene å fiske sild
i opptjeningsperioden.
Jeg har forståelse for disse problemene,
og det er ikke ukjent verken i sildefisket eller
i andre fiskerier at slikt oppstår. Det er imidlertid
slik at når fiskerimyndighetene regulerer utøvelsen
av og deltakelsen i fisket, må det legges opp til at alle
norske fiskere blir behandlet på samme måte.
Derfor ser jeg det som vanskelig å innføre
ordninger som avhjelper situasjonen for fiskerne i Trøndelag,
og dermed gi andre vilkår til denne delen av
landet, uten at vi gjør ordningen gjeldende for hele
landet, med de konsekvenser det vil få for intensjonen
i dette. Det er således, slik jeg ser det, ikke
aktuelt å endre kriteriene for fremtidig deltakelse
i den adgangsbegrensede gruppen i kystfartøygruppens fiske etter
norsk vårgytende sild.
Marit Arnstad (Sp): Jeg må si jeg synes det er synd at
fiskeriministeren ikke er villig til å se nærmere
på dette problemet, som jeg oppfatter som et helt særskilt
problem i den forstand at det ikke har manglet
vilje hos disse kystfiskerne til å kvalifisere seg i de årene
departementet har satt som kvalifiseringsperiode. Vandringsmønsteret til
silda har imidlertid gjort at det ikke var sild i området
i de årene departementet har satt som kvalifiseringsperiode.
Det er et spesielt problem som har rammet dem
langs Trøndelagskysten, som nå opplever at silda
er på vei tilbake, men at de blir stengt ute av fisket.
Det er også erkjent offentlig
fra fiskerlagsorganisasjonene i ettertid at denne gruppen av fiskere
kommer uheldig ut, at de er i en spesiell situasjon, og at det dreier
seg om mange kystfiskere som i realiteten er helårsfiskere, som
nå blir stengt ute. Selv om ministeren sier at
det er vanskelig, vil jeg allikevel håpe at han
kan se videre på dette spørsmålet som
en spesiell situasjon.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg erkjenner at enhver lukking av denne karakter
selvfølgelig kan medføre problemer
for enkelte grupper som er i en spesiell situasjon. Og vandringsmønsteret
til silda bidrar selvfølgelig til at deler av kysten kommer
dårligere ut enn andre. Dog er det jo det å bemerke
at når silda har vandret fra Vestfjorden og ned til Møre,
har man hatt muligheten i Trøndelag også,
om enn kanskje ikke i samme grad som andre deler av
kysten.
Vi har altså i denne høringsrunden
forsøkt å lytte til de signalene som er kommet.
De anbefalingene jeg har fått, har vært entydige
i retning av å gjennomføre den ordningen vi nå har
innført, med unntak av Norges Kystfiskarlag, som går
imot en ytterligere lukking av kystfiskeflåtens
fiskerier. Da Norges Fiskarlag behandlet dette, var Fiskarlag Midt-Norge,
som omfatter Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag,
imot det på generelt grunnlag.
For øvrig har jeg understreket at
Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke hadde
merknader til høringsnotatet, og Nord-Trøndelag
fylkeskommune gav faktisk ikke tilbakemelding på høringen.
Marit Arnstad (Sp): Det tjener ikke akkurat Nord-Trøndelag
fylkeskommune til ære – det er jeg helt enig i – at
de ikke gir svar tilbake.
Jeg er opptatt av at spørsmålet
om lukking av allmenninger er en problemstilling for seg. Det kan
nok være ulike meninger om det er riktig å lukke
allmenninger, slik en nå foreslår både
for sild, hyse og sei. Men det jeg er opptatt av her,
er den helt spesielle problemstillingen som jeg mener
disse kystfiskerne og det tradisjonsrike fisket særlig
knyttet til landnot er utsatt for. Jeg ser at det er vanskelig å innføre
ordninger som kan skape presedens for andre deler av landet,
men mitt poeng i dette spørsmålet var at for kystfiskerne
i Trøndelag og for dem som har drevet det tradisjonsrike
landnotfisket – og mange av dem er helårsfiskere – har
det skapt et problem som ikke lar seg løse
ved å reise lenger ut på havet og fiske.
Statsråd Svein Ludvigsen: Etter den sterke anmodningen som
representanten Arnstad kommer med, er jeg – og jeg håper
jeg ikke skaper større forventninger enn det
er grunnlag for – villig til å se på nytt
på akkurat dette med landnot. Men jeg håper at
denne imøtekommenheten ikke nå skaper
for store forventninger! Jeg holder fast ved det standpunktet vi
har tatt, men jeg er villig til å se på nytt på landnot
og de spesielle omstendighetene som ifølge spørreren
har gjort det spesielt vanskelig for
akkurat landnot i denne delen av Kongeriket.