Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Stiftelsen Halden Friskole ønsker å etablere en ny skole på Idd. Deres søknad ligger nå i departementet. Ifølge Utdanningsforbundet i Halden vil skolen ha et inntaksreglement som utelukker elever som trenger spesialundervisning.

Hva mener statsråden om dette?»

Statsråd Kristin Clemet: Stiftelsen Halden Friskole søkte 14. september 2001 om godkjenning av en grunnskole etter privatskoleloven. Av inntaksreglementet, som var vedlagt søknaden, fremgår det bl.a. at skolen ønsker å foreta en særskilt vurdering av om den er i stand til å ta imot elever som har behov for ekstra ressurser.

Det fremgår av privatskoleloven at skoler som er godkjent etter loven, ikke kan stille andre krav for inntak enn den offentlige skolen. Dersom søkningen til skolen er større enn skolens kapasitet, kan skolen prioritere søkere ut fra skolens formål. Dette fremgår av lovens forarbeider. Elever i private skoler som er godkjent etter privatskoleloven, har de samme rettighetene med hensyn til spesialundervisning som elever i tilsvarende offentlige skoler, og det er elevenes respektive hjemkommuner som dekker utgiftene til spesialundervisning. Dette innebærer bl.a. at en skole som er godkjent etter privatskoleloven, ikke kan avslå en søknad om inntak fordi eleven har behov for spesialundervisning.

I brev av 28. september 2001 har departementet anbefalt Stiftelsen Halden Friskole å foreta flere endringer i søknaden. Departementet har bl.a. anbefalt stiftelsen å stryke det punktet i inntaksreglementet som omhandler inntak av elever med behov for ekstra ressurser. Departementet har mottatt tilbakemelding på brevet fra stiftelsen 4. desember 2001. I brevet gir stiftelsen uttrykk for at de ikke ønsker å etterkomme departementets anmodning om å stryke det punktet i reglementet som omhandler inntak av elever med behov for ekstra ressurser.

Søknaden er under behandling i departementet, og jeg tar sikte på å avgjøre saken i løpet av kort tid.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Ut fra det statsråden nå sier om at Halden Friskole ikke ønsker å stryke det punktet som vi bl.a. snakker om her, om å ekskludere de som trenger spesialundervisning, skjønner jeg på en måte at hun vil være veldig skeptisk til å godkjenne en slik søknad. Det står bl.a. i søknaden at med i vurderingen av inntak vil være «om eleven krever ressurser som skolen ikke er i stand til å gi» – det er klart at det kan være veldig mye – og «om miljøet er i stand til å ta imot eleven» – og hva betyr egentlig det?

Arbeiderpartiet mener at dette vil være et brudd på privatskoleloven, og at man dermed ikke kan godkjenne en slik søknad. Nå hører vi her at Halden Friskole ikke vil trekke tilbake det punktet i søknaden som vi her snakker om. Er statsråden enig i at søknaden da ikke kan godkjennes?

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan forsikre representanten Signe Øye om at jeg ikke akter å bryte privatskoleloven. Loven gir statsråden anledning til å utøve skjønn, men det er en rekke deler av loven som ikke er gjenstand for skjønn.

Når det gjelder slike søknader, synes jeg det er mest riktig at søker får svar på søknaden direkte og ikke via Stortingets talerstol. Jeg legger til grunn at jeg ikke kommer til å godkjenne skoler som forbeholder seg rett til å avslå søknader om inntak fra elever fordi de trenger spesialundervisning.

Jeg kan vel kanskje legge til at det i forbindelse med slike søknader ikke er uvanlig at det foregår en dialog mellom departementet og vedkommende søker om enkeltelementer i søknaden, og at jeg har fått visse indikasjoner på at en slik dialog finner sted. Da må den eventuelt avsluttes før vi avgjør denne søknaden endelig, og så vil jeg meddele svaret til søker.

Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og jeg oppfatter at statsråden også mener at dette er et brudd på privatskoleloven.

Nå er det også slik at Halden Friskole krever at en fjerdedel av lærerlønnen skal gå tilbake til skolen, som en slags dugnad. Det kan være ideologiske grunner for det, og det er en frivillig ordning. Arbeiderpartiet mener at det må være betenkelig å ha en slik ordning som trekk i lønn. Det er jo helt klart at slike systemer ekskluderer store grupper lærere, f.eks. enslige forsørgere. Ellers må man helst være gift med en som tjener mye, eller være i spesielle faser av livet osv. som gjør at man kan tillate seg å ta en jobb i en slik skole.

Kristin Clemet har tidligere uttalt at privatskolen skal bidra til mer mangfold. Synes statsråden at disse begrensningene som her kommer fram, bidrar til mer mangfold?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kjenner ikke alle sider ved denne søknaden i detalj, men privatskoleloven er slik at noen kriterier, krav, er absolutte. Dessuten er det et stort rom for skjønn, og det er vel ikke så veldig oppsiktsvekkende om det skjønnet utøves litt forskjellig av ulike politiske ledelser. Jeg har tidligere uttalt at jeg synes det er et uheldig stort rom for skjønn. Jeg mener det skaper liten grad av forutsigbarhet og rettssikkerhet for søkere. Vi har derfor til hensikt å revidere privatskoleloven, rett og slett fordi vi ikke synes den er så bra.

Når det gjelder enkeltdetaljene i denne søknaden, er jeg ikke i stand til å uttale meg om dem her og nå. Jeg har gått inn i denne søknaden på det punktet hvor jeg fikk et spørsmål. For øvrig kjenner jeg ikke alle detaljer i dialogen mellom søkeren og departementet, bl.a. fordi noe av dialogen har funnet sted før regjeringsskiftet.