Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ulf Erik Knudsen til kultur- og kirkeministeren,
vil bli tatt opp av representanten Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP): «Statsråden har sikkert registrert
at byggingen av ny opera blir vesentlig dyrere enn hva man tidligere
har antatt. 3,7 mrd. kr er nå antatt å bli den
nye prislappen. Da Stortinget vedtok operaprosjektet, forelå det
et kostnadsanslag på 1,8
mrd. kr.
Hvordan kan statsråden forsvare en
videre fremdrift av prosjektet i lys av disse enorme overskridelser
når man ser på hvilke alternativ man kan bruke
disse beløpene på?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det nye operahuset i Bjørvika
skal bli eit hus for heile landet. Det er på høg
tid at vi får eit operahus i Noreg. Når diskusjonen med
jamne mellomrom kjem opp om vi bør bruka pengar på eit
operahus, minner eg om at vi i det rike Noreg
faktisk brukar lite midlar på kulturbygg totalt
sett. Vi har lite å visa til i forhold
til andre land det er naturleg å samanlikna
oss med. Det er ikkje slik at det er dei statlege midlane
til kultur som hindrar oss i å realisera andre gode formål
i landet vårt.
Det kostnadsoverslaget som Stortinget fekk
presentert i operaproposisjonen i 1999, var eit basisestimat, ein kostnadskalkyle,
på 1,8 milliardar kr i 1999-prisar. Etter arkitektkonkurransen
vart det utarbeidd eit nytt kostnadsoverslag, som Stortinget vart
orientert om i budsjettproposisjonen for 2000. Det nye overslaget
var på 2 050 mill. kr, det òg i prisnivået
frå 1999. I tillegg vart det lagt opp til at Kulturdepartementet
og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samråd med
Finansdepartementet kunne disponera ein reserve for forprosjektet
på 110 mill. kr. Dette gav eit øvre
kostnadsoverslag for prosjektutviklinga på 2 160 mill. kr
i 1999-prisar.
I operaproposisjonen i 1999 vart det òg
streka under at det er den reelle prisveksten i byggjemarknaden
som skal leggjast til grunn for prisomrekninga. Den operaproposisjonen
som skal leggjast fram for Stortinget våren 2002, vil følgjeleg
ta utgangspunkt i eit overslag som er reelt prisomrekna
til 2002-tal.
I tillegg skal det vera ei avsetjing
til uvisse. Dette var Stortinget på det reine med under
handsaminga av saka i 1999. Om fastsetjinga av kostnadsramme
uttala fleirtalet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:
«Flertallet har merket seg at de oppgitte kostnadsanslag
på nåværende stadium derfor
inneholder for stor usikkerhet og at de heller ikke omfatter
de reserver/marginer en bindende kostnadsramme må ha,
slik at denne først kan fremmes for Stortinget etter
at forprosjektet er utarbeidet. Flertallet slutter seg til dette.»
Eg vil ikkje gå nærare
inn i nokon taldiskusjon i dag. Det er operaproposisjonen som skal
presenterast for Stortinget i vår, som skal gi grunnlag
for den vidare diskusjonen.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg synes jo akkurat dette med tall begynner å bli ganske
vesentlig når vi hører om overskridelsene. La
gå at det var et anslag på litt i overkant av
2 milliarder kr, men det vi ser nå, er et bygg til 3,7
milliarder, som det kan ende som, og da er verken infrastruktur eller
veier inkludert. Hva denne prisen vil bli i 2008, er fremdeles uvisst.
Når får Stortinget en sak
som viser årsaken til at overslagene ikke holder?
Og når får vi et nytt og reelt kostnadsoverslag,
inkludert infrastruktur?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Fyrst vil eg understreka at då Stortinget
handsama denne saka i 1999, var det viktig for Stortinget å halda
operaprosjektet for seg og infrastrukturen, saman med byutvikling,
for seg. Det som er mi oppgåve er å koma
til Stortinget med dei reelle kostnadene etter at eit
forprosjekt er gjennomført, noko vi no er i ferd
med å gjennomføra. I løpet av våren kjem
representanten til å få desse tala på bordet,
og så er det Stortinget som i neste omgang som skal ta
avgjerda om den vidare gjennomføringa av operaprosjektet.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Det å få et operahus til
3,7 milliarder kr opprører store deler av det
norske folk når det finnes så mange
uløste oppgaver ellers i samfunnet, både
innenfor eldreomsorg, helse og skole. Prislappen
på et operabygg vil antagelig ende oppunder 5 milliarder kr
i 2008 og vil komme en svært liten del av den norske
befolkningen til gode.
Jeg vil derfor spørre statsråden
til slutt: Vurderer statsråden å finne et billigere
alternativ, eventuelt en annen beliggenhet, eller
eventuelt å fryse prosjektet?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: For det fyrste: I tilleggsspørsmålet
frå representanten Woldseth ligg det ein del konklusjonar
som i alle fall ikkje eg kan trekkja enno – både
at prisen skal bli 3,7 milliardar kr, og at ein til slutt
endar opp med 5 milliardar kr. Dette kjem vi tilbake til
Stortinget med.
Det andre er at Karin S. Woldseth seier
at det er svært få som vil få glede av
operabygget. Då vil eg minna representanten om at dette
bygget vil få store konsekvensar for operalivet i heile
Noreg. Det er viktig å desentralisera ein effekt i forhold
til at ressursane som blir lagde inn der, vil få ringverknader
i alle dei områda i Noreg der vi allereie
no har ulike operaoppsetjingar. I tillegg vil reiseverksemd føra
til at ein òg i andre delar av Noreg
får glede av dette operabygget. Sjølve
bygget ligg i Oslo, men konsekvensane og ringverknadene for distrikta
kjem til å bli store. Det ligg òg som eit grunnlag
for heile prosjektet.
Så vil eg minna om at eg synest, som
eg òg sa i det fyrste svaret mitt, at vi faktisk brukar lite
på kulturbygg i Noreg. Når vi no skal byggja eit
operabygg som vil bli stående som eit monument i mange tiår
og truleg i fleire hundre år framover, er det
viktig at det blir gjort på ein skikkeleg måte.
Det har sanneleg Noreg råd til, i tillegg til å gjennomføra
mange av dei andre uløyste oppgåvene. Eg
minner om at vi dei siste åra har brukt over 30 milliardar kr
til eldreomsorg. Det er bra, men vi må òg kunna
bruka nokre milliardar på eit operabygg.