Tore Nordtun (A): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

«Jeg viser til den økende aktivitet og interesse for utnyttelsen av naturgass til innenlands anvendelse.

Hvilket skatteregime vil statsråden legge til grunn for de selskap som vil stå for utbygging og drift av anlegg for slik anvendelse?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg går ut fra at spørsmålet gjelder regimet for skattlegging av inntekt fra virksomhet som er nevnt.

Problemstillingen når det gjelder skatteregimet for utnyttelse av naturgass innenlands, blir om en slik virksomhet omfattes av petroleumsskatteloven. Gjenstand for særbeskatning etter denne loven er primært inntekt som knytter seg til utvinningen, dvs. produksjonen av petroleum på norsk kontinentalsokkel. Inn under særskatteregimet faller imidlertid også inntekt vunnet ved rørledningstransport av utvunnet petroleum. Rørledningstransport ved ilandføring i Norge omfattes av petroleumsskatteloven, også når transporten skjer inn på norsk landterritorium. Innenfor særskatteplikten faller etter petroleumsskatteloven § 1 første ledd d også «annen virksomhet ved mottaks- og utskipningsanlegg som ledd i utvinning og rørledningstransport av slik petroleum».

I forskrift til petroleumsskatteloven er begrepet «rørledning» definert slik at anlegg for videre bearbeiding av petroleum, herunder raffinering, faller utenfor. Rørledningens avgrensing mot annet anlegg på land er den målestasjon som petroleum passerer etter å ha gjennomgått rensing, stabilisering og midlertidig lagring.

For mottaksanlegget på Kårstø medfører gjeldende regler at de deler av terminalen som separerer den ilandførte rikgassen i tørrgass og våtgass, anses for å tilhøre rørtransportsystemet, og omfattes følgelig av petroleumsskatteloven. Derimot behandles de tilknyttede deler av anlegget som fraksjonerer den utskilte våtgassen til ulike naturgassprodukter, som anlegg for videre bearbeidelse av utvunnet petroleum. Inntekt fra denne virksomheten beskattes etter skattelovens alminnelige regler.

Et annet eksempel er gassprosesseringsanlegget på Kollsnes, som behandles som en del av rørtransportsystemet og dermed omfattes av petroleumsskatteloven. Derimot behandles oljeraffineriet på Mongstad og metanolfabrikken på Tjeldbergodden som landbasert virksomhet som beskattes etter skattelovens alminnelige regler.

Landanlegg for kraftproduksjon basert på naturgass der formålet er å forsyne markedet med elektrisk kraft, vil likeledes omfattes av det alminnelige skatteregimet etter skatteloven, og ikke særskatteregimet etter petroleumsskatteloven. Det samme vil gjelde industriell virksomhet basert på naturgass som energikilde eller råstoff.

Jeg ser ikke noe grunnlag for å foreslå endringer i lovgivningen med sikte på å utvide virkeområdet for petroleumsskatteloven til å omfatte slik innenlands virksomhet basert på naturgass.

Jeg nevner for ordens skyld også at anlegg lokalisert på norsk fastland ikke omfattes av lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Innenlands bruk av gass er heller ikke omfattet av den innenlandske CO2-avgiften ved omsetning av petroleumsprodukter m.v. Regjeringen vil i løpet av mars legge frem en tilleggsmelding til regjeringen Stoltenbergs klimamelding. I den forbindelse er det aktuelt å vurdere om det skal innføres nye klimapolitiske virkemidler.

Tore Nordtun (A): Jeg takker finansministeren for svaret. Det var et meget grundig svar. Jeg oppfattet det slik at dette vil bli omtalt i dokumenter som kommer til Stortinget nå på vårparten, så vi får gå grundigere inn på det. Men det er en del spørsmål blant selskaper nå om skattleggingen. Dersom energiselskaper vil ta i bruk kraft til innenlands forbruk der man også har rørsystem som er i sjøen, og man går videre på land og det blir omsetning av denne gassen på land til innenlands forbruk, da oppfatter jeg finansministeren slik at dette blir å betrakte som «videre bearbeidelse», og at det svares landskatt for de selskapene som vil sette i gang den virksomheten. Anser finansministeren at man får avklart disse skattepolitiske sakene i så henseende med det regimet som ligger nå?

Statsråd Per-Kristian Foss: Ja, det grundige svaret er vel også et uttrykk for at problemstillingen avgrensning mellom et gunstig petroleumsskatteregime og et landskatteregime er viktig for aktørene og for landets samlede skatteinntekter. Derfor har grensegangen vært ganske omstridt, og den har vært gått opp i forbindelse med de konkrete eksemplene jeg nevner. Jeg mener at i loven og i lovens praksis ligger rimelig klare svar på spørsmålet om når man beskattes etter vanlig skatteregime og når man beskattes etter petroleumsskatteregime. Jeg ser altså ikke noe grunn til at innenlandsk bruk av gass skulle kreve nye grenseganger eller nye skatteregimer. Jeg tror det finnes klare svar i praksis og lov.

Presidenten: Presidenten tenkte også på det da finansministeren leste svaret, at det er godt at svarene kan fås skriftlig, så det går an for andre å forstå saken.