Signe Øye (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«I en overgangsperiode fram til 1.
mai 2002 blir 180- og 181-numrene besvart, men man får ikke
uoppfordret opplyse om bedriftens nye numre. Etter
denne dato blir det tilfeldig i hvilken rekkefølge
numrene på de nye operatørene leses
opp. Oppslagene i avisene de siste dagene viser at de nye operatørene ikke
sikrer forbrukerne full service.
Hvorfor har Post- og teletilsynet lagt et så forsert
tempo i avviklingen av 180- og 181-numrene?»
Statsråd Torild Skogsholm: Post- og teletilsynet har i lengre
tid arbeidet med å tilrettelegge for konkurranse på nummeropplysningstjenester.
Arbeidet har omfattet utlysning av nye numre, tilbaketrekning av
Telenors numre 180 og 181, samt de mer praktiske sidene rundt tilgang
til den informasjonen som er grunnlag for tjenestene.
Ved tilretteleggelse for virksom konkurranse
er det viktig at markedsaktørene får like
vilkår. Det betyr bl.a. at aktørene skal ha lik
tilgang til samme type numre. Post- og teletilsynet har
i første omgang satt av en firesifret
nummerserie som skal brukes til disse tjenestene. Telenor
har, sammen med fem andre aktører, fått
tildelt nye firesifrede nummer til bruk for nummeropplysningstjenestene.
Post- og teletilsynet bestemte at de nye numrene
kunne tas i bruk fra og med 15. februar 2002. Tilbaketrekningen
av de tresifrede numrene 180 og 181 ble gjort for ikke å gi
Telenor et konkurransemessig fortrinn. Telenor ble for øvrig
allerede i august 2000 varslet om at 180 og 181 kunne bli trukket
tilbake.
Når det gjelder tidspunktet for tilbaketrekningen
av 180 og 181, ble dette gjort ut fra både konkurransemessige
og forbrukermessige hensyn. Fra et konkurransemessig synspunkt vil
det være uheldig om opplysningstjenesten på 180
og 181 skulle være operativ parallelt med at nye tilbydere
av nummeropplysningstjenesten startet opp sine virksomheter.
Dette vil gjøre det vanskelig for disse å ta
markedsandeler før konkurransen er reell. Post- og teletilsynet
har gitt uttrykk for at de av den grunn mente det kunne være
gunstig å trekke tilbake 180 og 181 samtidig.
På den andre siden vil en
for rask tilbaketrekning av disse numrene kunne oppleves som negativt
for forbrukerne. Derfor vil det være mulig å bruke
disse numrene ennå en stund framover. Det vil
ivareta ikke minst det forbrukervennlige aspektet
og kunne ha positive konsekvenser for sluttbrukeren.
En normal konsekvens av konkurranse
er at tjenestene blir rimeligere og/eller bedre. Jeg forventer
at dette vil skje også ved innføring
av konkurranse på nummeropplysningstjenestene.
En umiddelbar konsekvens av innføringen av konkurranse
er at det nå tilrettelegges for opplysningstjeneste på samisk.
Andre land i EØS-området
har gjort de samme vurderingene. Blant annet i Storbritannia er
det gjort undersøkelser som viser at publikum ikke
har vesentlige problemer med å tilpasse
seg nye numre for opplysningstjenestene ganske raskt.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er vel slik at Norge er det første
landet, hvis vi tar som eksempel de landene
vi sammenlikner oss med, som har gått inn på en
sånn metode som vi nå snakker om. Jeg vil også påpeke
at når nye markedsaktører skal inn på markedet,
er det rart at man må trekke tilbake disse numrene for
at andre skal kunne komme inn. Jeg spør statsråden:
Er det like vilkår? Nå skal dette inn
på en telefonsvarer som skal gi opplysninger om alle
disse numrene, og Telenors opplysningstjeneste kan ikke
nås eksplisitt. Det vil bli en tilfeldig rekkefølge.
Det er også sånn at dette er distriktsarbeidsplasser.
Jeg spør statsråden: Går man nå bort
fra at dette er viktige distriktsarbeidsplasser?
Statsråd Torild Skogsholm: Telenor vil fortsatt ha en opplysningstjeneste,
og man kan allerede i dag ringe til den eksisterende nummeropplysningstjenesten
og få vite hvilke nummer både
nye og eksisterende opplysningstjenester vil ha og har. Så det
er rimelig forbrukervennlig allerede pr. i dag. Det vil også,
som jeg sa i svaret mitt i sted, være sånn
at 180- og 181-numrene fortsatt vil være i bruk.
Dette er et forsøk på og en måte å sikre
at vi vil kunne få konkurranse
og dermed bedre og/eller billigere tilbud på opplysningstjenester.
Som jeg også nevnte, finnes det erfaringer fra
andre land som sier at dette er en nyttig veg å gå.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er ikke noen som er uenig
i at vi skal ha rimeligere og bedre tjenester, men det
er ikke sikkert at det er det vi får. Vi har
allerede hørt at det er veldig store problemer
med de nye aktørene for å kunne gi tilfredsstillende opplysninger.
Dette kan føre til kvalitetspress og miskreditt
for hele tjenesten. Nye operatører får
markedsandeler på andre vilkår enn kvalitet,
service og pris. Brukerne får ikke den tjenesten
som de har etterspurt og betalt for. Nummerendring og lydbånd
kan også medføre store problemer
for folk som trenger hjelp.
Da vil jeg spørre statsråden:
Har statsråden vurdert mulige konsekvenser dette kan ha
for brukerne? Og hva vil statsråden foreta seg for å sikre
at forbrukerne fortsatt blir sikret full service og kvalitet på tjenesten?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er fortsatt slik at eksisterende opplysningstjenste
vil fortsette, slik at det er mulig å ringe Telenors opplysningstjeneste
i fortsettelsen. Fordi det har blitt konkurranse, skulle ikke
det tilsi at den eksisterende opplysningstjenesten blir dårligere enn
den er i dag. Tvert imot, når vi får konkurranse,
vil det i seg selv være motivasjon til å innskjerpe
at man gir gode opplysninger, at man gir riktige opplysninger,
og at man er forbrukervennlig i den måten man legger opp
tjenestene på.
Det vil være viktig for
de nye aktørene å vise for allerede
eksisterende operatør at de er gode. Dette vil markedet
ivareta selv, og enhver forbruker som ønsker å bruke Telenors
opplysningstjeneste, vil kunne gjøre det i fortsettelsen.
Presidenten: I tråd med de varslede endringer
går vi nå tilbake til spørsmål
21.