Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«Det har i det siste vore
ein del merksemd om kva kostnader som er knytte til bygging av tunnelar
med relativt liten trafikk, type T-8.
Kva er statsråden sine vurderingar
av kostnader knytte til slike tunnelar?»
Statsråd Torild Skogsholm: Det kan ikke gis noe eksakt svar
på spørsmålet siden kostnadene vil være
avhengige av mange forhold. Som eksempel på slike
forhold kan nevnes:
geologiske forhold
tunnelen må sikres mot vann og frost
lengden av tunnelen har betydning for kostnader til tekniske
installasjoner som ventilasjon, nødutrustning osv.
Under forutsetning av at fjellet er godt og
det ikke er for omfattende vannlekkasjer, vil en normalt
kunne bygge en tunnel av nevnte kategori for om lag 40 000 kr
pr. løpemeter.
I andre tilfeller, hvis fjellet er
dårlig og det er mye vannlekkasje, kan kostnadene fort
komme opp i 50 000-65 000 kr pr. løpemeter.
Hvis det skal oppgis et mer eksakt kostnadstall,
må det foretas en rekke undersøkelser vedrørende
fjell og lekkasjeforhold på det aktuelle stedet.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret.
Stortinget har fleire gonger sagt at for å spara
landskap og natur kan det vera ynskjeleg å velja
tunnelløysingar framfor veg i dagen. Det har vorte følgt
opp i ein del heilt konkrete prosjekt ved at ein har løyvt
pengar til tunnel. Eg stiller meg eit spørsmål
når statsråden seier at det skal kosta
så mykje. Eg har informasjon om at relativt nyleg er det
sagt at 30 000-35 000 kr er det ein kan
venta seg. Når ein går tilbake og ser på nokre
av dei siste fullførte prosjekta, ligg prisnivået
på det, knapt nok. Eg lurer på kva som er føremålet
med å seia at det kostar meir enn det gjer, for erfaring
viser at gjennomsnittsprisane er noko anna enn
det statsråden seier.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er selvfølgelig ønskelig
for meg å kunne bestemme at kostnadene
skal være lavere, men det er nå engang ikke
slik det er. Når det gjelder kostnader på tunneler,
setter jeg min lit til fagekspertisen som foretar beregninger av
hva kostnadene vil være ved ulike tunnelløsninger.
Det er kunnskap jeg må stole på når jeg
får ulike innspill. De kostnadene som jeg nevnte i mitt
svar, er tall jeg har fått fra fagmiljøet på hva
kostnadene ved slike tunneler er.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret.
Eg stolar også på fagekspertisen,
men dei tala eg har, har eg også frå fagekspertisen.
Det undrar meg kvifor ein legg seg så langt opp dersom
ein ynskjer at ein skal ta miljø- og landskapsvernomsyn,
og eg meiner at det er positivt at det vert bygd billig. Ei endring,
ein vekst i utgiftene på 20-30 pst., gjeve at
det ikkje er spesielle problem, høyrest for meg
mykje ut.
I tillegg er det påstått
at di fleire private entreprenørar me får inn,
di billigare vert det. No står det att å sjå det, men
vil statsråden jobba for at tunnelløysingar skal
verta så billige som mogleg for at me skal kunna ta andre
omsyn enn framkomsttilhøva, og då meiner eg natur-
og landskapsvernomsyn?
Statsråd Torild Skogsholm: Man snakker ofte om å flytte
fjell. Nå kan jeg verken flytte fjell eller endre
på fjell, så slik sett har jeg liten mulighet
til å endre på de kostnader som det
måtte medføre å bygge tunneler. Men det
er selvfølgelig et mål for meg at vi klarer å bygge
slike så billig som mulig.
Jeg tror nok representanten Ausdal Starrfelt
og jeg er enige om at det er viktig å finne gode
miljøløsninger. Da er tunnelen et interessant
alternativ å se på. Jeg ønsker selvfølgelig
at man skal finne rimelige og gode, men også sikre
løsninger. Jeg er villig til å gå mange
runder for at vi skal finne fram til de rimeligste løsningene,
men jeg vil også ha en sikkerhet for at de er gode
og sikre de løsninger vi skal ha.
Dessverre er det ofte
slik at vi opplever kostnadsoverskridelser. Så i mange
sammenhenger kan det vise seg at det er bedre å være
realistisk når man lager kostnadsoverslag,
enn å være for optimistisk, selv om vi gjerne skulle
ha bygd mange nye prosjekter.