Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Etter de nye verdsettelselsesreglene for kraftverk fikk kommunene fra 2000 til 2001 redusert sine eiendomsskatteinntekter fra ca. 1,2 mrd. kr til ca. 900 mill. kr. For landets kommuner sett under ett utgjør reduksjonen 25 pst., men for enkelte, som Kvinesdal, var bortfallet vesentlig større.

Er statsråden oppmerksom på at takstgrunnlaget for 2002 ikke er vesentlig endret i forhold til 2001, og at kommunene også i år vil få ca. 300 mill. kr mindre i skatteinntekter enn for 2000?»

Statsråd Per-Kristian Foss: De nye verdsettelsesreglene for eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg som ble iverksatt fra og med 2001, innebærer at eiendomsskatten i større grad enn tidligere blir basert på anleggenes lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at nivået på kraftprisene har større innvirkning på eiendomsskatten på kraftanleggene enn tidligere. I perioder med høye kraftpriser vil eiendomsskatten bli høy, mens motstykket er lavere inntekter fra eiendomsskatt når kraftprisene er lave. For bl.a. å sikre kraftkommunene inntekter fra eiendomsskatten i perioder med lave priser er det innenfor det nye regelverket innført en minimumsverdi på eiendomsskattegrunnlaget på 1,1 kr/kWh av normalproduksjonen.

Departementet har ikke informasjon om at eiendomsskatten fra kraftproduksjonsanlegg var på 1,2 milliarder kr i 2000, slik representanten opplyser i sitt spørsmål. I Ot.prp. nr. 47 for 1999-2000 anslo departementet at kommunenes samlede inntekter i 2000 var om lag 1 060 mill. kr. Med det nye regelverket ble provenyet i 2001 om lag 910 mill. kr. Ifølge disse tallene kan det anslås at kommunenes inntekter ble redusert med om lag 150 mill. kr, og ikke 300 mill. kr, slik representanten hevder. Stortingsflertallet aksepterte en slik kortsiktig nedgang i inntektene. Dette ble omtalt i Innst. O. nr. 85 for 1999-2000, der flertallet, bestående av alle partier bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet, uttalte følgende:

«Etter flertallets oppfatning må det framlagte forslag kunne sies å være i tråd med flertallets intensjoner om nivå for samlede inntekter for kraftproduksjonsanlegg til tross for at samlet proveny i 2001 blir noe lavere enn 1 mrd. kroner.

Flertallet legger i sin vurdering til grunn at prisene for inneværende år er relativt lave, og at samlet proveny vil øke med økende priser.»

Skattedirektoratets oversikt over kraftanleggenes skattegrunnlag for eiendomsskatteåret 2002 viser at eiendomsskatten også for inneværende år vil utgjøre om lag 910 mill. kr som følge av at kraftprisene var lave fra 1997 til og med 2000. Økningen i kraftprisene siden 2000 indikerer imidlertid at eiendomsskatten for 2003 vil kunne bli høyere enn i de omtalte årene 2001 og 2002.

Det vil for øvrig bli gjennomført en evaluering av de nye verdsettelsesreglene for eiendomsskatt på kraftanlegg i løpet av 2002, slik det for øvrig er varslet i en tidligere odelstingsproposisjon.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg takker for svaret.

Det forundrer meg at departementet er uopplyst om de tallene som kommunene her oppgir. Flere kommuner la i sitt budsjett for 2002 til grunn de samme forutsetninger som Stortinget hadde gitt uttrykk for i forbindelse med innføringen av § 8 i 2001. Nå viser det seg at dette ikke slår til, og at kompensasjonen på 25 mill. kr, som departementet la til grunn i 2001, ikke er tilstrekkelig kompensasjon. I denne sammenheng vil jeg spørre finansministeren: Vil Regjeringen øke kompensasjonsgraden sånn at kommuner som har blitt rammet av vedtaket utover Stortingets forutsetninger, ikke trenger kutte i sine velferdstilbud på grunn av vedtaket også for 2002? Og vil finansministeren sørge for at omlegging av § 8 blir evaluert sånn at vi får fram konsekvensene i velferdstilbudet i de kommunene som blir rammet?

Statsråd Per-Kristian Foss: På det siste spørsmålet har jeg allerede svart. Det er jo et resultat av at representanten Klunglands parti var med i det flertallet som har vedtatt at det skal evalueres i løpet av inneværende år.

Jeg forsøkte på en relativt diplomatisk måte i mitt første svar å si at departementet mener at de tall representanten opererer med, er gale. Og den gjengivelse av takstgrunnlaget som gis i spørsmålets siste del, er også en gal oppfatning av hva Stortinget har vedtatt. Takstgrunnlaget er selvfølgelig det samme, tatt i betraktning at kraftanleggene står der. Men jeg har allerede i mitt svar opplyst at taksten også påvirkes av lønnsomheten ved kraftanleggene, og den er ikke uendret fra år til år.

Så spør representanten Klungland om hvem som er best til å prognosere lønnsomhet i kraftanleggene, departementet eller kommunene. Jeg tror nok at det har vist seg at departementet under skiftende politiske ledelser treffer noe bedre enn summen av kraftkommunenes prognoser.

Rolf Terje Klungland (A): Kommunenes inntektsbortfall er blitt vesentlig større enn det Stortinget forutsatte, og antall kommuner som har behov for kompensasjon, har blitt betydelig høyere enn det Finansdepartementet la til grunn.

Jeg vil bruke et lokalt eksempel: Kvinesdal kommune, som har laget et budsjett ut fra løfter fra Stortinget og departementet og nå får sitt budsjett underkjent fra fylkesmannen, antakeligvis med 5 mill. kr. Det er derfor jeg blir overrasket over at Finansdepartementet ikke er opplyst om situasjonen ute i Kommune-Norge og fortsatt holder seg til at tallet vil være på ca. 165 mill. kr. Vil finansministeren sørge for at Stortingets forutsetninger blir ivaretatt sånn at disse kommunene kan legge 15 pst. reduksjon til grunn i årene framover og dermed ha rammebetingelser som er litt langsiktige?

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg har et visst inntrykk av at representanten nå står og leser noe han har med seg på forhånd. Jeg har nettopp svart på det spørsmålet ved å henvise til at stortingsflertallet faktisk har sagt seg fornøyd med resultatet av det første året med nye takseringsregler, og jeg har sitert et ganske langt utdrag fra Innst. O. nr. 85 for 1999-2000.

Som svar på spørsmålet om man vil følge opp dette gjennom en evaluering, kan jeg nok en gang bekrefte at det vil vi. Men det er ikke summen av kraftkommunenes prognoser som utgjør Stortingets beslutningsgrunnlag. Det er de faktiske inntektene man får fra kraftverkbeskatningen, som vil utgjøre evalueringen, og ikke resultatene av de enkelte kommuners egne budsjetter. Det må, uten spesielt å gå inn på Kvinesdal kommune, kunne sies at av og til har vel kommunenes budsjettanslag både for denne type skatteinntekter og for andre inntekter et preg av mer ønsketenkning enn av realistiske prognoser.

Presidenten: Spørsmål 5 blir besvart senere.