Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 20. mars 2002 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 15

Vidar Bjørnstad (A): Jeg har følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Ifølge Vårt Land den 14. mars 2002 vil Regjeringen gjøre det langt lettere å etablere private skoler og øke støtten til disse skolene fra 85 pst. til 90 pst.

Betyr dette at Regjeringen vil prioritere ressurser til private skoletilbud fremfor en styrking av den offentlige skolen, som er for alle?»

Statsråd Kristin Clemet: Det er ikke snakk om et valg mellom private eller offentlige grunnskoler. Regjeringen vil satse på den offentlige skolen, men mener at private skoler kan være og er et viktig supplement.

Regjeringen ønsker at en endring av privatskoleloven skal åpne for et større mangfold av grunnskoler og dermed åpne for at foreldre og elever får en større valgfrihet. Jeg ønsker en enklere og mer forutsigbar lov. I dag er skjønnselementet altfor stort etter min mening. Det er i stor grad opp til den sittende statsråd om en søknad skal imøtekommes eller avslås.

Jeg mener at retten til å etablere skoler utenom det offentlige skoleverket er en viktig rett. Privatskoleloven regulerer ikke denne retten, men er et virkemiddel til å realisere den for mange. For at denne retten skal bli reell, er det en forutsetning at det blir gitt offentlig støtte, at disse skolene er skattefinansiert, som den offentlige grunnskolen.

Jeg mener flere private grunnskoler vil være utviklende også for de offentlige skolene, i og med at det skaper en viss konkurranse mellom skolene. En svensk rapport tyder på at veksten i antallet private skoler har hatt en slik effekt i Sverige. Det er lite som tyder på at den offentlige skolen i Sverige har blitt dårligere av økt mangfold.

For å øke foreldrenes og elevenes frihet til å velge skole går Regjeringen i Sem-erklæringen inn for å bedre det økonomiske grunnlaget for private skoler. Ved å øke det offentlige tilskuddet til private skoler vil man redusere foreldrebetalingen, slik at private skoler blir et alternativ for flere. Poenget med å øke tilskuddene er ikke å ta pengene fra elever i offentlige skoler, men å la et større og mer korrekt beløp enn i dag følge med elever som bruker sin rett til å velge en privat skole. Regjeringen har imidlertid ikke tatt stilling til når i perioden dette skal gjennomføres. Dette er et spørsmål som må vurderes i den samlede budsjettprosessen.

La meg legge til én ting: Det sies i spørsmålet at den offentlige skolen er for alle. Det er naturligvis riktig, men det er også disse private skolene. Alle skal ha adgang også til disse private skolene – man kan ikke nekte noen adgang på usaklig grunnlag.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg vil takke statsråden for svaret. Nå har vi hatt en meningsutveksling om dette tidligere i dag, og det vil sannsynligvis bli noen argumenter som går igjen. Men jeg konstaterer at Høyre har fått gjennomslag i Regjeringen for en mer omfattende privatisering av grunnskolen, finansiert med offentlige midler, og jeg synes det er litt betegnende at Fremskrittspartiet applauderer dette. På mandag ble det sagt at de var glad for at en nå skulle frigjøre skolen fra det offentliges klamme grep. Det er en beskrivelse som jeg synes er til ugunst for Regjeringen. Det er sagt at offentlig finansiering av en privatisert grunnskole også vil kunne skje i større omfang når det gjelder videregående opplæring. Her lover altså Regjeringen økt innsats overfor private skoler som en ennå ikke har opprettet. Samtidig har statsråden gitt uttrykk for at en har nok ressurser – det er ikke flere ressurser som er nødvendig for å få en god norsk offentlig skole. Jeg ønsker å spørre statsråden: Er det slik at hun kan bekrefte her at satsingen på skolen skal skje overfor private skoler i framtiden, eller vil hun også styrke den offentlige skolen med økte ressurser?

Statsråd Kristin Clemet: 1,7 pst. av elevene i grunnskolen går i dag i private skoler som mottar offentlig støtte etter privatskoleloven. I Sverige har man etter at man liberaliserte privatskoleloven der – ikke lik det vi har tenkt å gjøre i Norge, men i den samme retning – gått lenger. Man tillater at de som mottar offentlig støtte, er kommersielle. Der har man etter ti år en andel av elever i disse private skolene på 3–4 pst. Det sier seg selv at mitt hovedanliggende kommer til å dreie seg om utdanningspolitikken og å forbedre den offentlige skolen, at det kommer til å være i fokus.

Skolenes økonomi er i dag i hovedsak avhengig av kommunenes økonomi, og den er pr. dato litt bedre enn det Arbeiderpartiet la opp til i sitt statsbudsjett for dette år. Så vi akter ikke å svekke innsatsen overfor den offentlige skolen.

Jeg vil gjenta det jeg sa i spontanspørretimen: En elev går jo ikke på to skoler samtidig! Hvis en elev slutter i den offentlige skolen for å gå på en privat skole, dreier det seg altså om å få med seg en del av de midlene vi alternativt ville benyttet på eleven i den offentlige skolen. Så man svekker ikke den offentlige skolen ved at man tillater at noen går i privat skole.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg har registrert at man argumenterer med etablering av mer privat skoletilbud som en utvidelse av mangfoldet. Og da tror jeg at i hvert fall jeg og statsråd Clemet har en ulik oppfatning av mangfold. Som jeg sa tidligere i dag, mener jeg at dagens skole er preget av mangfold ved at man har en felles møteplass for alle unger, uansett bakgrunn og tidligere tilhørighet, mens et økt omfang av private skoletilbud nødvendigvis vil måtte innebære en sortering. Statsråden sa at det her vil være private skoler som er åpne for alle, men det vil jo helt klart være begrensninger der også, og da må man ha noen inntakskriterier.

Så har jeg sett at representanter fra Høyre i utdanningskomiteen har gitt uttrykk for at dette er et første steg. Kan statsråd Clemet gi oss litt innsikt i hva som er neste steg knyttet til privatisering og eventuelt full konkurranse mellom skolene, også de offentlige skolene? Og når det gjelder skolepenger og de begrensninger som hun sier vil bli lagt inn i det forslaget som kommer – om ikke da bidrag fra foreldre uansett vil gi et trykk i retning av å åpne for økt privat finansiering samtidig.

Statsråd Kristin Clemet: Her var det mange spørsmål og kort tid.

Vi skal ta neste steg i den forstand at jeg også ønsker at den offentlige skolen skal få større handlingsfrihet. Vi har gjort noe allerede, slik at den offentlige skolen får større handlingsrom til å forbedre seg og i og for seg også å konkurrere – hvis man vil bruke et slikt uttrykk – med andre skoler. Noe er opp til staten. Jeg har selv bidratt til å liberalisere forsøksvirksomheten. Vi skal se på organisering, styring, regelverk osv. i den offentlige skolen. Og noe er opp til kommunene, f.eks. fylkeskommunen når det gjelder fritt skolevalg.

Så til spørsmålet om skolepenger: Vi kommer til å foreslå at det ikke skal være adgang til å etablere kommersielle skoler på grunnlag av at man mottar statstilskudd. Det skal heller ikke være adgang til å ta høye egenandeler – kun det lille man mangler mellom det tilskuddet man får, og det det koster. Jeg tror jeg kan si med ganske stor grad av sikkerhet at de tre partiene som utgjør regjering, kommer til å støtte dette forslaget, og hvis spørrerens parti også støtter det, har man faktisk bestemt lovveien at det ikke blir kommersielle skoler.

Jeg mener at den loven vi har i dag, med formålskriterier, etter hvert har blitt meget vanskelig å praktisere og leder til en vilkårlighet i skjønnsutøvelsen som gjør det på høy tid å endre denne loven. Det tror jeg faktisk også at Arbeiderpartiet måtte ha vurdert dersom Arbeiderpartiet hadde sittet i regjering.

: