Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 20. mars 2002 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 6

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille landbruksministeren følgende spørsmål:

«I avisen Glåmdalen av 2. mars 2002 kan vi lese om et par som i fjor solgte småbruket sitt, blant annet på grunn av økonomi. De har ennå ikke fått oppgjøret, da landbrukskontoret ikke har behandlet søknaden.

Synes statsråden dette er en akseptabel tid å vente, eller vil statsråden på generelt grunnlag pålegge de kommunale/fylkeskommunale landbrukskontor en raskere saksbehandling, slik at ventetiden for selger og kjøper blir så kort som overhodet mulig?»

Statsråd Lars Sponheim: Etter det jeg har fått opplyst, gjelder denne saken gnr. 40 bnr. 7 og 9 i Kongsvinger kommune.

Landbrukskontoret i kommunen mottok konsesjonssøknaden den 14. november 2001. I forbindelse med innkreving av behandlingsgebyr ble kjøperen i brev av 19. november 2001 varslet om at saksbehandlingstiden i kommunen for slike saker var ca. to måneder etter innbetalt gebyr, og at saken deretter ville bli oversendt fylkeslandbruksstyret til avgjørelse. Gebyret ble innbetalt samme uke.

Kommunen behandlet saken den 12. mars 2002. Dette betyr en saksbehandlingstid på ca. fire måneder. Det tok altså sju uker mer enn først varslet om i brev fra kommunen.

Jeg har forståelse for at selger og kjøper er opptatt av å få avgjort denne type saker så raskt som mulig, bl.a. av hensyn til oppgjøret. Det er derfor ønskelig med kortere saksbehandlingstid i kommunen enn i dette tilfellet. Så langt jeg kjenner til, blir imidlertid de fleste konsesjonssaker behandlet i kommunene innenfor en tidsramme på ca. tre måneder, noe som må anses som en akseptabel saksbehandlingstid.

Selv om kommunens saksbehandlingstid i dette tilfellet er noe lengre enn vanlig, finner jeg på bakgrunn av denne saken ikke grunn til å foreta meg noe generelt med hensyn til kommunenes og fylkeslandbruksstyrenes saksbehandlingstid. Jeg skal imidlertid bemerke at kommunen i dette tilfellet burde ha orientert partene om at saksbehandlingstiden ville bli lengre enn først antatt.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for svaret, som for så vidt var greit, men selv om jeg nevner et eksempel, var selvfølgelig spørsmålet tatt opp på generelt grunnlag.

Hvorfor denne saken ble behandlet akkurat den 12. mars, like etter en artikkel i Glåmdalen – eller om det hadde noe å gjøre med at jeg skulle ta opp dette spørsmålet her i dag – skal ikke jeg si, men i hvert fall har saken løst seg til beste for alle.

På et generelt grunnlag synes jeg det må være mulig å sette en tidsfrist. Fra saken blir levert skal det gå maksimalt så og så lang tid, f.eks. to måneder, slik at både kjøper og selger har en konkret dato å forholde seg til, og da får landbrukskontoret/fylkeskontoret innrette seg etter den tidsfristen. Det er det jeg ønsker med spørsmålet mitt.

Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg er enig i den prinsipielle tilnærming. Det er ønskelig at saksbehandlingen går så fort som mulig. Det er ønskelig at kommunene selv innenfor det de kan gjøre i det kommunale selvstyret, fastsetter tider for sin saksbehandling som gjør at borgerne og brukerne av tjenestene får utført disse på kortest mulig tid.

I denne sammenheng vil jeg gjerne ha fram at som varslet kommer Regjeringen med en bredere reform når det gjelder å delegere myndighet under såkalt oppgavefordeling. Vi ønsker å delegere flere oppgaver til kommunene, bl.a. innenfor konsesjonslovsbehandling, som derved vil gjøre at kommunene kan ta endelig beslutning i slike saker og slippe den tid det går med til også å ha en behandling hos fylkesmannen, slik vi har i dag.

Per Roar Bredvold (FrP): Det som skjer, slik det fungerer i dag, er at det brer seg en frustrasjon hos både kjøper og selger ved at de ikke har noen fast dato å forholde seg til. Det skaper også en del unødvendige utgifter. Den som selger, har som regel et lån på eiendommen. Lånet løper hele tiden, og renten gjør at det koster penger. I tillegg kan man ikke røre eiendommen. Man kan ikke høste av en eiendom man har solgt, så det blir heller ingen inntekter i denne perioden. Dette skaper altså usikkerhet og frustrasjon. Slik sett må den tidsfristen inn.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan i grunnen bare slutte meg til det generelle synspunktet. Og spesielt når vi står overfor den type eksempler som representanten her tar opp – slik representanten selv gir uttrykk for i sitt spørsmål – at salget foregår på grunn av dårlig økonomi, er det klart at noen måneder i påvente av å kunne få salgssummen er vanskelige måneder å vente hvis regninger også venter. Det har jeg den største forståelse for. Derfor skal vi hele tiden arbeide for å effektivisere offentlig sektor også på dette området for å kunne gi bedre tjenester til våre borgere.

: