Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille
miljøvernministeren følgende spørsmål:
«Et ulvepar i Østerdalen tar over
40 elger i løpet av vintermånedene. Gråfjellparet
som holder til i Åmot og Rendalen, er to glupske dyr. Dyrene er
påsatt sendere, og slik har forskerne kommet fram til dyrenes «killrate».
Synes statsråden det er forsvarlig
at ulveparet tar livet av så mye elg og dermed forskyver
den økologiske balansen, i tillegg til den uro de også skaper
hos lokalbefolkningen?»
Statsråd Børge Brende: Først vil jeg understreke at både
rovdyrene og det høstbare viltet er en del av det biologiske
mangfoldet i Norge. Jeg vil også peke
på at de gode hjorteviltbestandene er et resultat
av et nært samarbeid mellom
forvaltningen og rettighetshavere.
Ulvens uttak av hjortevilt er lite
når man ser regionen under ett. For Hedmarks vedkommende
representerer ulvens beskatning av hjortevilt de siste årene bare noen få prosent
av jegernes årlige jaktuttak, også mens
det var to store familiegrupper av ulv i dette fylket. Ulvens uttak i
en hjorteviltbestand er en del av rammebetingelsene som det må tas
hensyn til ved fastsettelse av hjorteviltkvoten, på lik
linje med andre rammebetingelser, som f.eks. de som blir
drept på vei og jernbane.
Selv om ulvens uttak av hjortevilt i Hedmark
er lite totalt sett, er jeg kjent med at enkelte rettighetshavere
blir sterkt berørt ved at deres kvoter må reduseres
kraftig. I tillegg kan utleie av både stor- og
småviltjakt bli vanskelig ettersom
jegere er skeptiske til å slippe hundene sine
i områder med ulv.
Etter drøftinger med NORSKOG
og Skogeierforbundet ble det høsten 2001 satt i gang et
forsøksprosjekt med statlig leie av jaktrett i områder
med ulv. Direktoratet for naturforvaltning er nå i ferd
med å evaluere dette forsøket.
Når evalueringen foreligger, vil jeg vurdere om dette er
et tiltak som skal videreføres i områder
med familiegrupper av ulv. Forholdet mellom rovdyr og
høstbart vilt vil også bli utredet i
arbeidet med en ny rovdyrmelding, som skal legges frem for Stortinget
i løpet av neste år.
Jeg har forståelse for at en del mennesker
føler uro når store rovdyr etablerer seg i nye
områder. Jeg mener at denne frykten kan dempes
bl.a. ved at det utvikles lokal kunnskap om de enkelte rovdyrartene.
Derfor har Miljøverndepartementet satt i gang
lokalt styrte prosjekter som medvirker til å øke
kunnskapen om de store rovdyrene i befolkningen. Foreløpig
gjelder dette Stor-Elvdal, Eidskog, Aurskog-Høland og Våler
kommuner. De tilbakemeldingene som vi har mottatt, viser at kommunene
gjennomgående har positive erfaringer med disse prosjektene.
På denne bakgrunn vil jeg videreføre disse prosjektene
i utvalgte kommuner.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som var omfattende og opplysende på generell basis.
Men det gir for så vidt ikke svar på hvor
mye av hjorteviltstammen det er forsvarlig å akseptere
blir borte på grunn av rovdyrene.
Statsråden svarer bl.a.: «Ulvens
uttak i en hjorteviltbestand er en del av rammebetingelsene som
det må tas hensyn til ved fastsettelse av hjorteviltkvoten.» Da
svarer altså statsråden at rovdyrene er nr. 1,
og så får de andre komme etter
hvert. Det er i hvert fall ikke slik jeg ønsker at
det skal være, så det vil jeg gjerne at statsråden sier noe
om. Statsråden sier også at
ulvens beskatning representerer «bare noen
få prosent» i Hedmark. Hedmark er et stort fylke,
men for de områder som blir berørt,
er dette et stort problem.
Statsråd Børge Brende: Jeg sa også i mitt svar
at enkelte områder er sterkere berørt
enn andre, men, som jeg også understreket, for
Hedmarks vedkommende representerer ulvens beskatning av hjortevilt
de siste årene noen få prosent av jegernes årlige
jaktuttak. Det er jo lite i forhold til det som felles
av hjortevilt.
Det som jeg er satt til av Stortinget, er å forvalte
et relativt vanskelig område.
Stortinget har vedtatt at vi skal ha levedyktige
store rovdyr i Norge, som kongeørn, ulv, bjørn,
gaupe og jerv, og når disse rovdyrene er en del av vårt
biologiske mangfold, er det klart at bufe i utmarka, og også elg
og hjort, blir en del av matforrådet til disse gruppene.
Så prøver vi å gjøre
det beste ut av dette. Vi prøver å holde
antall rovdyr innenfor en forsvarlig ramme.
Det er også slik at de skal være levedyktige.
Det er vanskelige avveininger, men jeg må innrømme
at jeg vanskelig ser dem akkurat her, ettersom
ulvens beskatning bare står for et par prosent
i Hedmark.
Per Roar Bredvold (FrP): For dem som ikke er oppi det, kan
kanskje problemet være lite,
men for dem som er i dette området, er problemet
stort. Det handler om å høste det naturen kan
gi, og det er også en distriktsprofil oppi dette.
Selvfølgelig er jeg klar over at det
gis en del erstatning til dem som har bufe som blir rammet
av dette, men utnyttelse av f.eks. jakt, rekreasjon
og alt dette som gir ringvirkninger, er det sagt lite
om.
Vi vil også ha noen
rovdyr – slik at det er sagt – men det må ikke være
slik at et lite område, her et lite
område av Hedmark, skal bære den store
belastningen av å ha disse. Og det er kanskje der problemet
ligger.
Når det gjelder den økologiske
balansen, tok jeg nå dette eksemplet med 40 elger. Hvor
mange elger det er totalt i dette området, kan jeg ikke
si, men akkurat disse 40 er et betydningsfullt antall. Og det er
klart at når denne økologiske balansen er blitt
forskjøvet og det ikke er noe særlig
mer hjortevilt, reiser rovdyrene dit matfatet er. Slik er det.
Statsråd Børge Brende: Når det gjelder å være
midt oppi det, føler jeg meg egentlig litt slik, jeg også!
Det går ikke en dag uten at jeg svarer på spørsmål
knyttet til rovdyrsituasjonen. Og det forstår jeg godt,
for de som har rovdyrene tett innpå seg, føler
dette som en stor utfordring.
Det vi prøver, er å komme
med avbøtende tiltak. Vi har erstatningsordninger. Vi har også vært inne
på å leie jaktterreng som har vært spesielt
hardt råket av dette, og det skal vi ha en evaluering
av.
Men samtidig må vi ha klart for oss
at ulvens beskatning av hjortevilt er veldig liten i Hedmark under
ett i forhold til det som tas ut gjennom ordinær jakt – det
er snakk om et par prosent – så vi må ha
proporsjonene klart for oss i denne saken.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.