Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Knut Storberget til forsvarsministeren, vil bli
besvart av kommunal- og regionalministeren.
Knut Storberget (A): «En vellykket gjennomføring av
Regionfelt Østlandet fordrer at forutsetningene i stortingsvedtaket
oppfylles.
Mener statsråden at forutsetningene
i Stortingets vedtak om støy, forurensing til vann og antall
berørte bosettinger etter dagens gjennomføringsplaner
fortsatt ligger fast og vil bli oppfylt?»
Statsråd Erna Solberg: Stortingets vedtak i 1999 om opprettelse av
Regionfelt Østlandet, jf. St.meld. nr. 11 for 1998-99, Regionalt
skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt
Østlandet, var basert på innføringen av et manøverorientert
operasjonskonsept. Til grunn for meldingen lå Forsvarets
behov samt en omfattende konsekvensutredning
hvor konsekvenser for natur, miljø og samfunn
ble beskrevet så langt man på det tidspunktet
hadde oversikt.
Siden arbeidet med konsekvensutredningen ble
avsluttet i 1998, er det gjennomført oppfølgende
undersøkelser av frittstående fagkonsulenter på samtlige
temaer som grunnlag for planprosessen og pågående
utarbeidelse av søknad om utslipp etter forurensningsloven.
Resultatet av disse undersøkelsene er at konsekvensene
for natur, miljø og samfunn stort sett er de
samme eller noe bedre enn det som ble forelagt
Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 11.
Prosjektet har lagt særlig vekt på følgende:
1. tilrettelegging, så langt
det har vært mulig, av makeskifte
som erstatningsform, dvs. oppgjør i form av tilsvarende
grunneiendommer
2. øke posten for «avbøtende
tiltak og oppfølgende undersøkelser».
Dette er fulgt opp gjennom det forslag til kostnadsramme som er
fremlagt i St.prp. nr. 55 for 2001-2002
3. justering av virksomhetsplanen for Forsvarets aktivitet
i skytefeltet. Dette er ivaretatt gjennom en pågående
planprosess og innarbeides i kommunedelplan
Når det gjelder støy fra
feltet, erkjennes det at virksomheten vil medføre støybelastning
for omgivelsene. Spesielt gjelder dette bosetting og hytter
i støysonen, hvor det nå er teoretisk
beregnet at 305 boliger med 950 personer vil bli utsatt for støy.
Disse tallene avviker imidlertid noe fra tidligere anslag, på grunn
av forskjellig beregningsgrunnlag. Realiteten er allikevel at støyplagen sett
under ett antas å bli noe lavere enn tidligere beregnet.
Gjennom detaljplanlegging for plassering av standplasser for tunge
våpen og justering av ladningsstørrelser, tas
det sikte på å begrense støybelastningen
så langt som mulig. Utbredelsen av de støynivåer
som antas å medføre plager for befolkningen, forsøkes
derfor redusert i forhold til konsekvensutredningen. Statens forurensningstilsyn
vil på eget grunnlag fastsette tillatt støynivå.
Når det gjelder den delen av spørsmålet
som gjelder forurensning til vann, kan jeg opplyse
at Forsvaret har som målsetting å gå over
til blyfri ammunisjon for håndvåpen. For Østerdal
garnison og Regionfelt Østlandet vil prosessen med utfasing av blyholdig
ammunisjon bli fremskyndet. Dette medfører at deponering
av bly i feltet vil bli betydelig redusert, mens det for kobber
vil bli en risikoreduksjon
gjennom plassering av måleområder og håndtering
av tungmetallavfall fra ammunisjon.
Ut fra disse forhold er det min oppfatning
at gjennomføringen av prosjektet skjer i henhold til de
føringer som Stortinget har lagt.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret, som for så vidt
er et godt svar for den befolkningen som bor rundt dette egentlig
voldsomme naturinngrepet, sett fra storsamfunnets side. Men det
som forårsaket spørsmålet mitt, og for
så vidt betydelig redsel hos mange, er faktisk at naturvernorganisasjonene
har motsatt konklusjon både i forhold til utslipp – kobber,
fosfor – og bl.a. når det gjelder bruk av Rena-elva.
Sånn sett er det også grunn
til å spørre videre hva som da er årsaken
til at prosjektdirektøren, Dag Westby, på TV 2
i forrige uke nettopp bekrefter at forutsetningene brytes
på disse områdene. Er det slik at prosjektdirektøren
og de som styrer dette prosjektet, har en annen oppfatning enn det
Forsvarsdepartementet måtte ha?
Statsråd Erna Solberg: Faktum er at prosjektdirektøren mener
at det oppslaget som var på nyhetene i forrige
uke, ikke er dekkende for det som faktisk er forholdet,
og at det som jeg sa i svaret, også er helt dekkende for
det prosjektorganisasjonen faktisk mener på det
området.
Når det gjelder de påstandene
som er fremkommet i media om utredninger fra naturvernorganisasjonene,
er det en rapport som Forsvaret ikke har fått
tilgjengelig. Den er ikke mottatt verken av prosjektledelsen eller
Forsvarsdepartementet. Det er derfor ikke mulig å kommentere
det som har stått i media, ved å gå inn
og evaluere de enkelte bitene. Det kan selvfølgelig
Forsvaret gjøre videre. Men så langt er det bare
noe man kan forholde seg til ut fra det som har stått i
media, og det er ikke tilstrekkelig til å se
om det de påpeker der, er korrekt, eller om det er
ting som faktisk ligger innenfor det som allerede
lå i konsekvensanalysene.
Knut Storberget (A): Jeg takker igjen for svaret og er glad for
at de uttalelsene vi hørte i forrige uke, for
så vidt ikke representerer det som er det offentlige
synet – uansett hvordan de måtte være
klippet til.
Men ser ikke Regjeringen nå et
behov for på mange måter å berolige befolkningen,
interesserte organisasjoner osv., og betyr ikke dette,
at man da bør få en skikkelig konsesjonsbehandling
av disse forholdene, særlig det som gjelder utslipp, og
at man faktisk bør avvente konsesjonsbehandlingen før
man stikker spaden i jorda, nettopp for å skape
trygghet rundt så viktige forhold som i dette store naturinngrepet?
Statsråd Erna Solberg: Så langt er konklusjonene at det ikke
er forverringer knyttet til dette prosjektet i forhold til det Stortinget
har tatt stilling til. Derimot er vurderingen i Forsvarsdepartementet
og fra forsvarsministeren så langt i de nye konsekvensutredningene
at det faktisk er mindre belastning på disse
områdene enn det Stortinget kom til. I så måte
ville det være feil å stoppe prosjektet
som sådant.
Når det gjelder krav fra SFT med hensyn
til støy og utslipp til vann og grunn, er det en pågående
prosess mellom tiltakshaverne, Åmot kommune og Statens
forurensningstilsyn for å komme frem til det endelige innholdet
i søknaden. Det tas sikte på at dette skal være
klart innen 2002, slik at klagebehandlingen, hvis det
skulle gå til klagebehandling, er ferdig til 2004. Men
det ligger ingenting i de undersøkelsene som har vært
gjort, og den utviklingen av prosjektet som har vært nå,
som skulle tilsi at her er det grunnlag for å stoppe prosjektet,
fordi det er konsekvenser som Stortinget ikke har tatt
stilling til. Derimot er det bedre. I så måte
er det jo hyggelig at representanten Storberget har fått
opp spørsmålet her – kanskje det beroliger
i forhold til de medieoppslagene som har vært. Denne typen
spørsmål skaper selvfølgelig uro blant
folk, men det er altså ikke grunnlag i det som Forsvaret
og prosjektledelsen nå har jobbet med, for denne uroen.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål
11.