Sverre J. Hoddevik (H) (ordfører for saken): Komiteens behandling av Dokument nr. 8:59 kan kort oppsummeres. Først kan det imidlertid sies at historikken omkring Herdlaflaket som alternativ seilingsled til Bergen som omgåelse av høydebegrensninger under Askøybroen ikke blir bestridt. Manglende tilrettelagt seilingsled framstår derfor som en sviktende premiss for fastlegging av seilingshøyde på 62 meter under den aktuelle broen.

Etter at Stortinget forlot Herdlaflaket som farledsprosjekt, har saken blitt vanskeliggjort. Flertallet i komiteen bygger sin konklusjon på brevet fra Fiskeridepartementet. Der framgår det at Statens vegvesens forprosjekt for alternativ seilingsled til Bergen er vurdert utilstrekkelig av departementet, og fullverdig forprosjekt utarbeidet av Kystdirektoratet er antatt å måtte ta ett til to år. Kort fortalt er det med bakgrunn i dette at flertallet har funnet det lite hensiktsmessig å realitetsbehandle Dokument nr. 8:59 og foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Arne Sortevik (FrP): Broen mellom Askøy og Bergen stod ferdig for snart ti år siden. Av de vilkår som ble stilt, nevner jeg tillatelsen gitt av Fiskeridepartementet i brev av 12. januar 1990, der det er oppgitt følgende vilkår:

«Søkeren plikter å bekoste mudring og vedlikehold av alternativ seilingsled … fra Hjeltefjorden over Herdlaflaket og gjennom Det Naue til Herdlafjorden i samsvar med de krav til farvannet som Kystdirektoratet finner nødvendig. Leden må være ferdig mudret og klar til bruk før arbeidet begynner som kan innskrenke eller hindre ferdsel i Byfjorden»

Alternativ seilingsled mangler fortsatt. I tillegg har økende størrelse og høyde på internasjonale cruiseskip satt nytt fokus på saken. Bergen havn er en av de store europeiske cruisehavnene. En seilingshøyde som setter begrensninger for anløp, kan svekke denne posisjonen, som er bygd opp gjennom mange års innsats og som er av stor økonomisk betydning for turisttrafikken både i Bergen og nordover langs kysten.

I årene etter at broen stod ferdig, har mange instanser i Bergensregionen arbeidet iherdig for at den alternative seilingsleden – uten høydebegrensning – skal komme på plass. I år, 2002, mangler denne leden fortsatt.

I forrige periode var det spørretimespørsmål om saken – og det ble fra Fremskrittspartiets representanter Røsjorde, Nistad, Stensaker og Knudsen fremmet eget Dokument nr. 8-forslag. I Innst. S. nr. 128 fra 9. februar 2001 ble det vist til uttalelse i brev fra fiskeriministeren datert 24. januar 2000, der ministeren viser til at Hordaland vegkontor og Kystverket «for tiden» gjennomfører et forprosjekt i samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Flertallet – det vil si alle partier unntatt Fremskrittspartiet – konkluderte slik:

«Fleirtalet vil etter dette forvente at departementet kjem tilbake med si tilråding med eventuelle nødvendige tiltak på ein eigna måte.»

I det flertallet satt både Oddvard Nilsen fra Høyre – den gang leder av samferdselskomiteen – og May Britt Vihovde fra Venstre, begge innvalgt fra Hordaland.

Fremskrittspartiet fremmet forslag om å be regjeringen komme tilbake med egen sak om å etablere alternativ seilingsled, men ble stående alene.

Uten purringer fra Fremskrittspartiet ville de andre partiene fortsatt ventet.

Det går så nesten ett år – frem til spørretimen 30. januar i år. På mitt spørsmål med etterlysning av fremdrift i saken svarte fiskeriminister Ludvigsen også da med henvisning til prosjektet utarbeidet av Statens vegvesen, og hevdet at det var behov for et mer grundig arbeid. Han antydet en tidsramme på ett til to år. Farten er altså ikke synderlig stor. I sitt svar tar han også forbehold om prioritering på budsjettene.

Så skjedde det imidlertid noe i forrige uke. Da markerte Regjeringen 180 dagers levetid. Blant annet ble fiskeriminister Ludvigsen sendt til Bergen for å markere.

Bergens Tidende refererer fiskeriministeren 18. april:

«Jeg regner med at arbeidsgruppen vil trenge ett år på sitt arbeid. Deretter vil vi være klar for å bevilge penger over statsbudsjettet»

Det har gått nesten ti år. Verken forutsetningen ved bygging av bro eller de mange løftene gitt senere om å finne løsning er innfridd. I november 2001 skrev daværende ordfører i Bergen, Ingmar Ljones, og byrådslederen i Bergen brev til stortingsrepresentantene fra Hordaland med oppfordring om hjelp i saken. Bergen kommune har gjentatt denne oppfordringen i brev av 9. januar i år til hordalandsbenken ved Oddvard Nilsen. Nå gis det nye løfter.

Etter Fremskrittspartiets mening er det bare én måte å gjøre dette rimelig troverdig på, og det er ved at det snarest legges frem en sak om bygging av alternativ seilingsled. På den måten får vi forankret det videre arbeidet i et stortingsvedtak. Det vil forhåpentligvis gi en viss sikkerhet for at denne saken ikke skal seile videre uten fremdrift og retning.

Dersom regjeringspartiene står ved løftene som nå er gitt av fiskeriministeren, kan det etter vår mening ikke være forbundet med store vansker å stemme for et forslag om at Stortinget får en slik sak. Nettopp gjennom vedtak om å legge frem sak kan en sikre parallelt arbeid med andre forhold som må avklares.

Jeg vil spesielt nevne to ting knyttet til finansieringen. På bakgrunn av sakens spesielle forhistorie bør finansieringen skje med statlige midler, ikke ved bompenger på broen eller reduksjoner i andre av regionens veiprosjekter. Prosjektet bør være spesielt godt egnet til bruk av utenlandske entreprenører. Da kan også hoveddelen av betalingen skje i utlandet – altså over det Fremskrittspartiet kaller utenlandsbudsjettet.

Jeg tar derfor opp vårt forslag fremsatt i komiteen, og oppfordrer regjeringspartiene til å støtte dette.

Hvis vi skal slå oss til ro med de løftene som er gitt av nok en fiskeriminister, er det fare for at dette prosjektet fortsetter som en fiskehistorie. Og fiskehistorier skal man som kjent ikke feste altfor stor lit til. Det blir ofte mye snakk i forhold til fangsten. Det som dette prosjektet har lidd under i snart ti år, er at det har vært nok snakk og lite fremdrift og handling. Derfor igjen: Det kan umulig skade saken om en faktisk nå befester den videre fremdriften i et positivt vedtak i Stortinget. Det tror jeg tvert imot vil bidra til at vi får nødvendig fremdrift og kommer i mål på rimelig akseptabel tid.

Presidenten: Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Odd Holten (KrF): Noen korte merknader til denne saken.

Saken om alternativ seilingsled til Bergen har, som det allerede har vært påpekt, vært til behandling i Stortinget en rekke ganger, senest for ca. et års tid siden, i tillegg til at den har vært oppe i spørretimen. Engasjementet på dette området har således vært rimelig stort.

Statsråden har imidlertid opplyst til komiteen via brev at det er gjennomført et forprosjekt av Statens vegvesen. Men fortsatt er det flere forhold som er uklare, og som derfor må undersøkes nærmere i forbindelse med så store investeringer som vi her har med å gjøre. Jeg regner derfor med at det er stor sannsynlighet for at denne saken kommer tilbake til Stortinget når disse utredningene er avsluttet, for å sikre en best mulig adgang til Bergen havn hva angår valg av led, og ikke minst når det gjelder kostnadsrammen. Kristelig Folkeparti mener at det er uhensiktsmessig nå å realitetsbehandle og fremme saken i forhold til det forslag som foreligger fra Fremskrittspartiet i dette Dokument nr. 8-forslaget, og anbefaler derfor at saken legges ved protokollen.

Ranveig Frøiland (A): Bergen er Noregs nest største by. Det er veldig stor trafikk på hamna i Bergen, og det har etter kvart heldigvis òg vorte veldig stor cruisetrafikk.

Men sidan 1992, då Askøybrua var ferdig, har det altså vore nødvendig å skaffa seg eit alternativ når det gjeld seglingslei, for opninga under Askøybrua er for låg for dei nye store båtane. Sjølv om engasjementet sjølvsagt har vore stort i Bergen i forhold til alt det betyr å ha ei hamn der dei store cruisebåtane kan koma inntil, aksepterer vi frå Arbeidarpartiet at det er nødvendig med ei utgreiing. Det er nødvendig sjølv om det har vore eit forprosjekt, å gjera den jobben som fiskeriministeren seier må gjerast, og at det tek eit år. Men eit år må vera nok. Og i tillegg til det som stod i Bergens Tidende då Regjeringa var på tur til Vestlandet og fortalde om kor fantastisk det hadde vore å sitja i regjering så lenge, og om alt dei hadde fått utretta, stod det over ei heil side i avisa at fiskeriministeren lovde Bergen denne alternative seglingsleia. Den skulle koma.

Med dei lovnadene som er gjevne frå statsråden – og eg er spend på å høyra kva han seier her i dag – er det klart at ein har store forventningar til at når det vidare prosjektet er ferdig om eit år, må ein òg vera med og løyva pengar.

Men eg må seia at eg er overraska over kor lite ein har høyrt om dette prosjektet både frå Høgre og Kristeleg Folkeparti etter at dei kom i regjeringsposisjon, for i heile den tida som har gått, då vi har diskutert dette med alternativ seglingslei og Herdlaflaket, har det altså frå tidlegare ordførar i Bergen, Ingmar Ljones, vore eit kjempestort engasjement. Eg har likevel tiltru til at statsråden gjer det han har lovt, og eg synest det er heilt naturleg for Stortinget å leggja denne saka ved protokollen. For det hjelper ikkje kor mange vedtak Stortinget gjer, vi er nøydde til å ta på alvor at vi skal utgreia saka, sjå på korleis det skal vera på den konkrete staden, og ikkje minst sjå på kva kostnaden vert. Det hjelper ikkje at ein gjer eit konkret vedtak. Det som hjelper, er at statsråden set i gang dette arbeidet, og at vi får saka tilbake til Stortinget når arbeidet er ferdiggjort. Arbeidarpartiet stør fleirtalstilrådinga.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg kan bekrefte at komiteens merknader og intensjonene fra forslagsstillerne er helt i tråd med den fremdrift og de tiltak som jeg har iverksatt for å avklare alternativ seilingsled inn til Bergen havn. Jeg må også minne om at vel har det gått ti år, men jeg har vært statsråd i et halvt år, og dette var en av de sakene jeg straks gikk inn i, nettopp fordi jeg anser det som viktig å få en avklaring etter at man har ventet så lenge på det. Men først og fremst er Bergens rolle både som havneby og som den viktigste innfallsporten for turister som ankommer Norge på kjøl, sterke grunner til å sikre adkomsten til Bergen havn også i fremtiden. Større cruiseskip vil, slik de bygges i dag, kreve en seilingshøyde som er høyere enn åpningen under Askøybroen.

Når det nå rettes sterk kritikk for at det har gått ti år, må jeg minne om at Statens vegvesen i Hordaland utredet grunnlaget for en alternativ seilingsled via Skjelangersundet. Man må også ta innover seg at da Askøybroen ble godkjent av Vegdirektoratet i 1986, hadde man et annet seilingsalternativ som viste seg å være i konflikt med verneinteresser. Så det er en rekke forhold som har spilt inn i forhold til fremdriften.

Jeg syns nok det er behov for en mer grundig analyse av seilingsleden, og jeg ønsker å kvalitetssikre de kostnadsanslagene som har kommet fra Vegvesenet, og som er i størrelsesordenen 300 mill. kr pluss/minus. Jeg tror det må være i alles interesse at vi får et beslutningsgrunnlag som er så godt at vi vet hva vi går inn i, og at det ikke ligger noen overraskelser. Det bør være i alles interesse. Det bør også være i alles interesse at vi sikrer oss en fremdrift i saken, og at det beslutningsgrunnlaget som Stortinget vil bli involvert i, holder mål. På den bakgrunn har jeg gitt Kystverket i oppdrag å gjennomføre et mer omfattende forprosjekt, og Kystverket skal da, som jeg har redegjort for i brev til komiteen, i løpet av ett til to år ha brakt på bordet en analyse. Stortinget vil da helt klart bli involvert i det. Og som jeg har skrevet i brevet til komiteen, og som ligger til grunn for det flertallet i komiteen har besluttet, så langt jeg kan forstå, er det helt naturlig at vi i løpet av 2003–2004 vil komme tilbake til Stortinget med en sak som kan danne grunnlag for en beslutning. Men til sjuende og sist er dette et økonomisk spørsmål i tillegg til et teknisk spørsmål. Og Stortinget skal være med på å ta den beslutningen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er glad for engasjementet hjå statsråden. Men det er sånn at no er no. Det er den sitjande statsråden som må svara på dette, og ikkje dei som har vore statsrådar dei siste ti åra.

Fleirtalet i komiteen har akseptert brevet frå statsråden og har akseptert at me legg saka ved protokollen. Komiteen har nyleg vore i Bergen. Me frå Arbeidarpartiet har vore der to gonger dei siste 14 dagane, og me har stor forståing for engasjementet og for saka. Når statsråden skriv at det skal ta eitt til to år, veit eg ikkje om han la merke til at representanten Ranveig Frøiland sa at eitt år må vera nok. Eg kunne godt tenkt meg å få statsråden sin kommentar til det. Tenkjer han at dette skal ta eit par år, eller tenkjer han å stressa framdrifta?

Så lurer eg òg på om statsråden har nokon idé om gjennomføringstida. Kor lang tid vil det ta å ordna opp i dette? Fyrst skal det fattast vedtak, og så skal det gjennomførast. Har han tankar om framdrifta for det? Eg håpar me kan vera einige om at denne saka ikkje må ta nye ti år.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har stor forståelse for utålmodigheten og behovet for å sikre seilingsleden til Bergen i et fremtidig perspektiv. Men jeg minner om at dagens skip ikke er hindret innseiling, så vi snakker om et problem som vi må løse for fremtidens cruisetrafikk.

Jeg ønsker å holde tempo, og jeg registrerte ønskemålet om at ett år må være nok. Men som jeg skrev i brevet til komiteen, har Kystverket antydet at de trenger ett til to år for å utrede dette. Så skal Stortinget involveres i beslutningen så vel som i fremtidige bevilgninger, og derfor sa jeg i mitt innlegg at Stortinget sannsynligvis vil bli involvert i 2003–2004. Vi er i 2002, så jeg føler at jeg er godt innenfor både det jeg sa og de sterke ønskemål som er kommet fra talerstolen i dag om å holde tempo. Og jeg kan forsikre om at jeg har ingen andre ambisjoner enn å holde tempo i denne saken.

Arne Sortevik (FrP): Det høres jo beroligende ut, men det er allikevel grunn til å kvalitetssikre. Nå opplever vi altså at tidsanslaget er tilbake der det var da det ble stilt spørsmål i spørretimen den 30. januar i år. Nå er vi tilbake til at det kan ta to år. Da statsråden var på sjarmoffensivstur for Regjeringen i Bergen, var han veldig klar på at det bare ville ta ett år. Når statsråden svarer nå, er han også tilbake til svaret i spørretimen med reservasjoner med hensyn til inndekning i budsjett. Da han var på sjarmtur i Bergen, sa han: «Deretter» – altså etter ett år – «vil vi være klar for å bevilge penger over statsbudsjettet.» I spørretimesvaret ble det tatt et betydelig forbehold med hensyn til økonomien: «Jeg vil likevel minne om at saken har et omfang økonomisk som langt overgår de årlige budsjetter.» Det er noe av den reservasjonen som ble tatt av fiskeriministeren i det svaret som ble gitt i Stortinget. Derfor er det grunn til å etterlyse en presisering her: Hva er det vi kan regne med? Det vil være avklarende for hvorvidt det faktisk er vilje til å ha fart på styring og fremdrift i denne saken, så jeg håper at statsråden nå kan bekrefte at det vil ta kort tid, og at det er aktiv vilje til økonomiske forpliktelser.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er litt usikker på hvor mange ganger jeg må si fra talerstolen at jeg ikke akter å bruke mer tid enn det som er høyst nødvendig og; jeg har en vilje til å gjennomføre forprosjektet og vil invitere Stortinget til å fatte den beslutningen.

Jeg går ut fra at det ville vakt betydelig oppmerksomhet hvis jeg først i brev til komiteen sa at forprosjektet ville ta fra ett til to år fra de fikk oppdraget tidligere i vinter, og så endret det og ikke stod ved det jeg hadde sagt til Stortinget. Dernest har dette en investeringsramme – kostnadsanslaget så langt er 300 mill. kr pluss/minus 25 pst. – som helt naturlig gjør at Stortinget må involveres. De som måtte tro at dette kan ordnes uten at Stortinget blir involvert, bør nok gå en runde til og se på hvordan beslutninger fattes. Men tempoet og viljen er til stede, og jeg ser ikke at det er noen som helst motsetning mellom det jeg sa i Bergen og det jeg sa nå, og det jeg har sagt i spørretimen tidligere. Jeg synes det bør garantere for viljen at jeg tok fatt i denne saken straks jeg tiltrådte som statsråd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 5.