Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten May Hansen til barne- og familieministeren, vil
bli besvart av kultur- og kirkeministeren på vegne av barne-
og familieministeren.
May Hansen (SV): «Det har på fire
uker vært tre tragiske drap i Moss. Tre unge
mennesker er drept. Fellestrekket ved disse drapene er at de som
utførte drapene, har dommer for vold og trusler. Faren
til den ene tiltalte på 19 år har også bedt
om hjelp fra barnevernet. Det er en voldsutvikling i de ulike ungdomsmiljøene
som har ulike årsaker. Vi må tenke nytt.
Vil statsråden ta initiativ
til å nedsette en tverrdepartemental gruppe som har ansvar
for å koordinere tiltak for barn
og unge?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jeg vil besvare dette spørsmålet
på vegne av barne- og familieministeren.
Den senere tids tragiske hendelser har rystet
oss alle, og representanten May Hansen tar opp et svært
viktig spørsmål. I arbeidet med å forebygge
og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge
er det avgjørende for resultatet at innsatsen er organisert
på tvers av tjenester, etater og departementer. I noen år
nå har det foregått et arbeid for å fornye
og effektivisere innsatsen i forhold til alvorlige atferdsproblemer
blant barn og unge. Dette arbeidet ønsker statsråden å videreføre
og intensivere i samarbeid med de andre
departementene som er berørt. Nye impulser og godt samarbeid
gir grunn til optimisme.
To metoder har pekt seg ut som særlig
effektive når det gjelder å forebygge, stoppe eller
dempe atferdsproblemer, og blir nå tilbudt i alle
landets fylker, både gjennom barnevernet og det psykiske
helsevernet for barn og unge. Det dreier seg om «Parent
Management Training», PMT, for yngre barn og
familier, og «Multisystemic Therapy», MST, for
ungdom. Den første tar sikte på å forebygge
at atferdsproblemer skal utvikle seg til å bli alvorlige
blant yngre barn, den andre retter seg mot å stoppe eller
dempe problematferd der denne allerede har en alvorlig karakter,
f.eks. rusmisbruk, vold og annen kriminalitet. De to metodene viser
svært gode resultater i USA, og blir fortløpende
evaluert i Norge. Resultatene er så langt lovende.
Jeg vil også nevne St.meld.
nr. 17 for 1999-2000, Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet,
som ble lagt fram 10. desember 1999. Planen presenterer mer enn
40 tiltak, og ble utarbeidet i et nært samarbeid mellom
Barne- og familiedepartementet, Justis- og politidepartementet,
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet. Noen av de viktigste
tiltakene i planen er: innsats mot mobbing i skolen, innsats rettet inn
mot barn og ungdom med krigsopplevelser, videreføring av
konfliktrådsordningen, forsøk med ungdomskontrakter
som alternativ til straff og bedre oppfølging
av barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer. Et eget statssekretærutvalg
følger opp arbeidet gjennom drøftinger og prioriteringer
av innsatsen.
Statsråden ser det som en viktig oppgave å utvikle forskningsbasert
kompetanse for å finne de beste metodene og bruke
dem på riktig måte. I Norge har vi ikke hatt
noe samlet miljø som har ansvar for forskning
om problematferd blant barn og unge. De berørte departementene
har derfor tatt initiativ til å opprette
et nytt senter for dette formålet, tilknyttet Universitetet
i Oslo. Siktemålet er å etablere et
nettverk mellom universiteter, høgskoler
og kompetansesentre for å utvikle kunnskap og metoder på området.
Alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge
er en utfordring som krever koordinert
og tverrfaglig innsats. Det foregår allerede
et utstrakt tverrdepartementalt samarbeid på dette
feltet, samtidig som Statssekretærutvalget for barn og unge
har dette problemområdet høgt på sin dagsorden.
Det ligger mye innovasjon og nytenkning i de
siste årenes innsats. Vi synes allerede å ha kunnskap
og metoder som kan forbedre arbeidet betraktelig. Det som gjenstår,
er bl.a. å sørge for at arbeidet med denne gruppen blir
tilstrekkelig prioritert og intensivert, og ikke minst godt
nok koordinert i alle ledd.
Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene
i den stortingsmeldingen om barnevernet som blir lagt fram senere
i vår.
May Hansen (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg er helt enig med ministeren i at det er
gjort mye godt arbeid, og at man jobber med dette på flere
plan. Men vi mislykkes. Hele uken har det stått
ulike artikler om hvordan man kommer til kort mange steder på grunn av
dårlig kommuneøkonomi, og i dagens aviser står
det:
«538
barn tatt av barnevernet. Aldri før har barnevernet
overtatt omsorgen for så mange barn som de gjorde i fjor.»
Og videre:
«Narkomane
og psykisk syke foreldre går
igjen i mange av sakene. Samlede tall fra 2001 viser at fylkesnemndene
her i landet hadde nesten 230 flere barnevernssaker i fjor enn året
før.»
Hva vil ministeren gjøre for å rette
opp den dårlige fylkeskommunale økonomien og den
dårlige kommuneøkonomien
som vi har, sånn at vi kan gjennomføre disse tiltakene
vi snakker om?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg skal ikkje gå inn på budsjetta,
fordi det ikkje er det som er utgangspunktet for spørsmålsstillinga.
Førre periode då vi sat i regjering,
var det forsøksprosjekt retta mot desse to programma som
eg nemnde. I dag er det tilbod i alle fylke, og eg vil
jo vona og tru at det som er sett i gang, vil få verknader.
Om ikkje vi ser verknadene i dag, vil eg vona og
tru at det vil få verknader på sikt.
Befring-utvalet leverte si innstilling til
Stoltenberg-regjeringa, og no kjem vi med ei stortingsmelding om
barnevernet der dette vil kunna bli drøfta igjennom òg
i Stortinget. Vi jobbar no, som vi også gjorde førre
gong vi sat i regjering, med eit tverrdepartementalt samarbeid både på embetsnivå og
statssekretærnivå, og eg vonar at dette vil visast
igjen. Vi ser desse overskriftene og det som representanten las,
men eg vonar at det som no er sett i gang, vil bera frukter, slik
at vi klarer å dempa desse uheldige utslaga som vi er vitne
til, og at situasjonen for barnevernet blir betre – for
vi satsar faktisk på det.
May Hansen (SV): Jeg takker igjen for svaret.
I Barne- og familiedepartementets innstilling
til budsjettet i fjor la man stor vekt på dette med å jobbe
tverrfaglig i ulike sektorer. Men vi vedtok også nedskjæringer på tiltak
for barn og unge.
Vi ser også at det i dag
står at en frykter rasering av arbeid mot vold. Det er
et meget vellykket prosjekt på Hersleb skole som nå står
i fare for å bli nedlagt. Det ligger også et
forslag inne fra meg om en behandlingsgaranti for barn
og unge under 18 år på rusbehandling
og psykiatribehandling. For det som er realiteten rundt
omkring, er jo at man faktisk står 1 ½ år
i kø for å få psykiatrisk behandling
for barn og unge, og det er flere fylker som ikke har
et behandlingstilbud for rusmisbrukere under 18 år. Og
dette handler svært mye om penger. Er Regjeringa på en måte innstilt
på å lage en tiltakspakke for barn og unge
hvor man jobber på tvers av departementer for å finne
ut hva som virker, og hva vi kan sette inn midler på?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ja, no synest eg det er mange tiltak som er
sette ut i livet og vil bli sette ut i livet i forhold til samarbeid
på tvers, som eg òg har nemnt i svaret mitt.
Eg vil nemna eit anna tiltak som
vart sett i gang tre–fire år tilbake,
ved Senter for krisepsykologi i Bergen. Dei driv med opplæring
av folk som jobbar ved mottak. Noko av problemstillinga her er at
vi får ein del krigsskadde barn og familiar til Noreg.
Dei treng òg hjelp slik at dei ikkje skal bli
kriminelle i neste omgang. Folk frå Senter for krisepsykologi
i Bergen reiser altså rundt i heile landet og skolerer
dei som jobbar ved mottaka, og hjelper både borna
og ungdomane og foreldra til å gjennomarbeida
ein del av desse trauma som dei har med seg når dei kjem
til Noreg. Dette, saman med alle desse andre
tiltaka og ei gjennomarbeidd og god stortingsmelding om barnevern,
trur eg vil fokusera dette. Så må vi òg,
som representanten peikar på, ha ressursar til å få gjennomført planane
våre. Og det vonar eg vi skal klara å skaffa.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål
5.