Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Lagrene av hvalspekk utgjør
nå om lag én million tonn, og vil øke
med ytterligere 300 000 kilo i løpet av sommeren.
Kan de store lagrene av spekk skape problemer
for hvalfangsten, og hva gjøres for å finne alternative
bruksmåter for dette spekket?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig, som representanten Arnesen sier,
at det ligger store mengder av hvalspekk på lager i Norge. Etter
de opplysninger departementet har, ligger det omkring 1 000
tonn hvalspekk på lager, så representanten Arnesen
tar nok ikke bare litt feil, men mye feil når
han påstår at det ligger 1 000 000 tonn
på lager. Men det er kanskje mer en kommafeil enn noe annet
som er årsak til den påstanden.
Hvalnæringen har det siste året
regnet eksport til Japan som nært forestående.
Vi er i Norge klare til å eksportere. Vi har
gjort de nødvendige vedtak i så måte, men
vi venter på klarsignal fra japanerne. Det har også blitt
holdt flere møter mellom norske og
japanske fiskerimyndigheter i løpet av 2002, med det mål å få i
gang eksport av hvalprodukter til Japan.
Jeg var i møte med representanter
for hvalnæringen senest i forrige uke, og ble
da igjen orientert om de utfordringene spekklagrene representerer.
Departementet er nå i ferd med å foreta vurderinger
av problemstillingene som kom opp på møtet, som
var velkjente fra før, med sikte på å gjennomføre
en vellykket fangstsesong i år. Arbeidet med å få til
en normalisering av hvalfangsten og legge til rette for gunstige
rammevilkår for næringen er en prioritert oppgave
for departementet.
Kvoten for hvalfangsten i 2002 er på 671
dyr, og siden det i snitt er ca. 500 kg spekk på hver hval,
har jo representanten Arnesen rett i at årets fangst kan
medføre at spekklagrene øker med ytterligere 300
tonn.
Departementet arbeider også på lengre
sikt med å klarlegge nye bruksområder for hvalspekk.
Forskning gjort på selolje gir indikasjoner på at
selolje kan ha en gunstig effekt på hjerte- og
karsykdommer og ved revmatiske lidelser. Foreløpig kunnskap
gir indikasjoner på at også hvalolje
kan ha gode helsebringende effekter. Det gjenstår
imidlertid en del forskning før vi kan ha de
endelige resultatene og alternative bruksområder kan realiseres.
Så svaret mitt er at vi jobber kortsiktig med å løse lagerproblemet,
som jo binder opp kapital for kjøperne og gjør
det vanskelig for dem å gjennomføre
kjøp, og at vi sammen med forskningen ser på alternative
bruksområder. Men vi håper på og arbeider
aktivt for å få i gang eksporten til Japan. Men
der er vi altså avhengige av markedet og kjøpere.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg beklager kommafeilen, men jeg er jo glad
for at det neste tallet var rett!
Jeg merket meg hva statsråden sa om
det som gjøres her. Men min bekymring er at man kanskje
blir hindret i videre fangst i den nærmeste tid på grunn
av mengdene med spekk. Jeg har lyst til å spørre:
Er det aktuelt på noe vis å destruere
spekket for å bli kvitt det som man ikke får
anvendelse for, mens forskningen pågår? Jeg er
enig i at dette er et helseprodukt, så man bør
jo se å få utnyttet det slik sett.
I samme omgang har jeg lyst til å spørre:
Vi har jo hørt at spekket er befengt med miljøgifter.
Hvordan tar man tak i det spørsmålet når
det gjelder det spekket som ligger på lager?
Statsråd Svein Ludvigsen: Fangsten av vågehval kan starte 13.
mai og skal være avsluttet innen 31.
august. Når det gjelder Nordsjøen, skal Fiskeridirektoratet bestemme
fangstdato, men også der må det være
slutt 31. august. Så det er jo nært forestående.
Som et ledd i å forberede dette hadde jeg senest i går
kontakt med Norges Råfisklag, som her er aktør.
Vi har hatt møter med fangerne så vel som med
industrien for å se på hvordan vi fra myndighetenes side
kan bidra til å få fangsten i gang, slik at ikke
kapitalmangel hos kjøperne skal hindre det. Vi
har en god dialog, og jeg er optimistisk og regner med at fangsten
skal gå.
Når det så gjelder DNA-prøver
og andre prøver, er dette godt i gang, og det
vil også i år blir tatt DNA-prøver
fra hver enkelt vågeval som fanges. Alle oppgavene vedrørende
DNA-registeret for vågehval ble fra 1. januar 2002 delegert
til Fiskeridirektoratet.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret, og jeg er glad
for at man jobber med saken. Men det kunne være
interessant å vite
hvor lenge dette spekket kan ligge på lager før
det på en eller annen måte
må ut. Og hvor stor lagerkapasitet har vi for å ta
hand om dette inntil vi finner en løsning?
Statsråd Svein Ludvigsen: Vi kan fort bli enige om at det har ligget
der for lenge allerede. På den annen side har
det ikke vært et marked fram til nå,
og det er en erkjennelse som både myndighetene
og kjøperne så vel som fangstskutene har tatt
innover seg. Det arbeides intenst med det. Destruksjon
er selvfølgelig ett alternativ. Kvaliteten kan ikke
opprettholdes i et evighetsperspektiv, og dette binder opp kapital
som gjør at vi på en måte kan true selve
fangsten som sådan. Så problemet
er prekært, men det er god kontakt mellom myndighetene
og aktørene i næringen for å finne fram
til en løsning. Jeg opplever at det er et godt og konstruktivt
samarbeid mellom alle aktørene.