Stortinget - Møte onsdag den 24. april 2002 kl. 10

Dato: 24.04.2002

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 22

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«Mandag 15. april ble de omstridte skiltene med vinterfartsgrense tatt ned langs riksvei 2 i Hedmark. Dette er for øvrig én uke etter det ble forbudt å kjøre med piggdekk.

Er statsråden av den oppfatning at det må være lov å bruke mer skjønn slik at det f.eks. på nevnte vei med tørr og god asfalt over lang tid kunne være mulig å fjerne disse tidligere og ikke etter pålegg fra sentrale myndigheter?»

Statsråd Torild Skogsholm: Med grunnlag i Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av denne fastsatte Vegdirektoratet nye kriterier for fartsgrenser utenfor tettbygd strøk i juli 2001. I disse kriteriene ble vinterfartsgrenser innført som et nytt tiltak.

Kriteriene åpner for bruk av vinterfartsgrenser som et trafikksikkerhetstiltak på veger der det er et spesielt ulykkesproblem om vinteren, og der fartsnivået er relativt høyt. Det kan også innføres vinterfartsgrenser av miljøhensyn.

Kriteriene sier noe om i hvilke tilfeller slike vinterfartsgrenser bør vurderes innført, men det er opp til det enkelte vegkontor å bestemme om, hvor og når tiltaket skal tas i bruk.

I Hedmark er det på grunnlag av kriteriene som ble innført i juli 2001, gjennomført fartsgrensereduksjoner på 62 km av stamvegnettet. Av disse har 13 km fordelt på fire delstrekninger redusert fartsgrense om vinteren.

Vegsjefen i Hedmark har valgt å ha faste datoer for innføring og opphevelse av vinterfartsgrensene på henholdsvis 15. september og 15. april. Dette blir ikke gjort etter pålegg fra sentrale myndigheter, slik representanten Bredvold hevder, men ut fra en lokal vurdering bygd bl.a. på at det ikke er uvanlig at det kommer snø i Hedmark fram til 15. april.

Vegsjefen kan ut fra en vurdering av de lokale forholdene eventuelt bestemme at en opphevingsdato om våren skal koordineres med «piggdekkdatoen».

Det er benyttet underskilt som en forklaring og opplysning om at dette er vinterfartsgrenser. Jeg er kjent med at det vil bli vurdert om underskiltene som angir «vinterfartsgrense», bør sløyfes for å unngå enhver tvil om at fartsbegrensingen gjelder så lenge skiltene ikke er tildekket.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for svaret.

I en artikkel i Glåmdalen av 16. april 2002 understreker overingeniør ved Kongsvinger trafikkstasjon, Nils Anders Lund, at «Statens vegvesen i Hedmark bare følger pålegg fra sentrale myndigheter». – Der munner mitt spørsmål ut.

I tillegg er dette med vinterfartsbegrensning foreslått og iverksatt for å redusere ulykker, selvfølgelig. Men jeg setter et stort spørsmålstegn ved om dette virkelig har noen virkning. Personlig kjører jeg en slik strekning minst to ganger i uken, og jeg prøver å holde fartsgrensen, som er 70 km i timen. Jeg har aldri blitt forbikjørt så mye som jeg er blitt denne vinteren – jeg har aldri sett så mange nestenulykker, så mange aggressive sjåfører. Så min påstand er at å redusere farten fra 80 km i timen til 70 km i timen skaper mer aggressive sjåfører. Det kan man også lese i Glåmdalen 8. april, der det fremgår at både sjåførlærere, rallycrosskjørere etc. er enig i dette.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er slik at vegsjefen, eller vegkontoret, har mulighet og frihet til å justere hastigheten på de veiene hvor kriteriene tilsier at farten bør settes ned. Jeg ser også utfordringen i forhold til at det kan skapes unødvendige risikosituasjoner fordi det blir fristende å kjøre for fort. Det er selvfølgelig ting som vegkontoret må vurdere når man fastsetter eller senker fartsgrensene, for hensikten er at trafikksikkerheten skal bli større. Men når man hittil har valgt å sette ned fartsgrensene, er det fordi ulykkessituasjonen er som den er og tilsier at det bør skje.

Per Roar Bredvold (FrP): Hedmark fylke er, på lik linje med mange andre fylker, ganske stort og ganske langt, og fra den ene enden av et fylke til den andre kan det kanskje være en måneds forskjell når det gjelder vinter og sommer. Det må altså være mulighet for å vise skjønn, bare så statsråden tar det med seg. Men mitt konkrete spørsmål går også på dette: Synes statsråden det er merkelig at det er forbudt å kjøre med vinterdekk samtidig som vi har vinterfartsbegrensing?

Statsråd Torild Skogsholm: Dette er vurderinger som jeg synes det er viktig at fagmyndighetene gjør, og de fagmyndighetene som er nærmest de lokale utfordringene. Det vil bli galt av meg om jeg her skulle gå gjennom hvilke fartsgrenser som bør gjelde hvor på hvilket føre. Vegkontorene er gitt myndighet til å vurdere dette. Jeg mener at det er helt riktig at det er de som gjør det, og jeg har tillit til at de følger opp og justerer bl.a. fartsgrensen i henhold til de utfordringene man har lokalt. Det er mange fylker som er lange og har forskjellige kjøreforhold, og da er det opp til vegkontoret å finne de riktige løsningene der.