Ingvild Vaggen Malvik (SV): «I Malvik kommune har det gått
et belastningsras på rundt 20 mål som har tatt med
seg deler av E6. Mye tyder på at raset skyldes masseoppfylling
i forbindelse med motorveien. Dette er ett av flere eksempler
på ras i forbindelse med eller i etterkant av
vegarbeid.
Hvilke rutiner foreligger
for grunnundersøkelser i forkant av slike arbeider, og
hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å sørge
for grundigere forundersøkelser i framtida?»
Statsråd Torild Skogsholm: Den 24. april gikk det et leirras i Malvik
som tok med seg en bit av en påkjøringsrampe til
E6 samt deler av en parkeringsplass.
E6 gjennom Malvik ble bygd i 1986/1987.
I forbindelse med veianlegget ble det gjort grundige forundersøkelser
og oppfølging av stabiliteten i området i byggefasen
i samsvar med de rutiner Statens vegvesen har ved anlegg av nye
veier. Veien har nå vært stabil i 16 år.
Våren 2001 ble det bygd en parkeringsplass
av Statens vegvesen i området som nå delvis ble ødelagt
av raset. I tillegg har det i privat regi gjennom mange år,
og også nylig, vært tippet fyllmasse
i området.
Jeg er kjent med at Statens vegvesen har engasjert
et konsulentfirma som i samarbeid med NTNU i
Trondheim skal utrede hva som kan ha forårsaket dette raset. Før
dette arbeidet er sluttført, er det for tidlig å fastslå årsaksforholdet.
Statens vegvesen har retningslinjer for gjennomføring av
grunnundersøkelser i forbindelse med veianlegg. Retningslinjene
inneholder krav til at nøye grunnundersøkelser
og stabilitetsvurderinger gjennomføres som en del av planprosessen.
På byggegrunn der veifyllinger kan føre
til utglidninger eller skadelige setninger, skal forholdene
avklares med spesielle geotekniske undersøkelser før
arbeidet settes i gang.
I forhold til all veibygging i landet er det ikke
mange tilfeller av et visst omfang hvor anleggsdriften har vært utløsende årsak
til utglidninger og ras. Når dette en sjelden gang skjer,
er heller ikke alltid anleggsdriften alene årsaken.
Naturgitte forhold, som f.eks. ekstreme nedbørsmengder,
kan være medvirkende årsak.
I forbindelse med de tilfellene som har vært,
er det ikke avdekket forhold som tilsier at de krav som
Statens vegvesen i dag stiller til grunnundersøkelser,
er utilstrekkelige. Det drives også regelmessig
opplæring og videreutdanning av fagpersonell som planlegger
og utfører grunnundersøkelser.
Når resultatet av arbeidet med å se
på årsaksforholdene til raset er sluttført,
vil jeg vurdere om det er nødvendig med ytterligere tiltak
i forbindelse med grunnundersøkelser ved veiutbygging.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg takker for svaret.
Det er en del ting vi vet om grunnforholdene
i det området ved Trondheimsfjorden hvor Malvik kommune
ligger. I stor grad snakker vi om det som under istiden var havbunn,
og som kan karakteriseres som leirsuppe. Også små masseforflytninger
kan utløse katastrofer. Og selv om det ikke hadde
noe med veiarbeid å gjøre, hadde vi et tilfelle
i Rissa på 1970-tallet.
Mitt spørsmål er: Påhviler
det ikke Vegvesenet i slike områder
et spesielt ansvar i forhold til grunnundersøkelser
i forkant? Veibyggingen kan være en medvirkende årsak,
men ansvarsforholdene kan være vanskelige å kartlegge
i etterkant. Er det ikke bedre å forebygge
og ta kostnadene ved det, enn å være
nødt til å reparere i etterkant?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er klinkende klart at det er viktig å foreta
ordentlige grunnundersøkelser, spesielt i områder
hvor man vet at grunnforholdene er vanskelige. Det gjør
Vegvesenet.
En sjelden gang har man hatt erfaring for at
det har skjedd ting som man ikke har forutsett. Derfor
er det helt på det rene at vi må ha
et årsaksforhold her, slik at vi kan lære
av det. Hva var det altså som skjedde? Hva var det som
var årsaken til at man opplevde dette? Det er en viktig
lærdom som vi kan bruke videre, både
i forhold til generelle grunnundersøkelser og ikke
minst i slike spesielle områder som
representanten her viser til.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Som saksordfører
for klimameldingen har jeg jobbet mye med problemer
knyttet til klimaendringer som følger i farvannet av den
globale oppvarmingen.
Noe av det forskerne er enige om, er at hyppigheten av
stormer med stort skadeomfang vil øke mest på kysten av Møre
og Trøndelag. Et villere og varmere klima er også dårlig
nytt for samferdselssektoren. Vann og leire er som kjent ingen spesielt
heldig kombinasjon i denne sammenheng.
Da er mitt spørsmål: Har
samferdselsministeren tatt tilstrekkelig høyde
for disse endringene som vil foreligge i forhold til klimaet, når
det gjelder forebygging av ras i framtiden?
Presidenten: Klimaendringer sorterer kanskje under en
annen fagstatsråd, men hvis samferdselsministeren ønsker å svare,
så vær så god.
Statsråd Torild Skogsholm: Alle forhold som påvirker
sikkerheten på veiene, både under byggingen
og i selve trafikken, er elementer som Statens vegvesen må opparbeide
seg kunnskap om. Det ligger inne i de forholdene som man
må undersøke underveis og ta høyde for.
Det er helt riktig at det forebyggende aspektet, også det
som går på klimaendringer, som gjør at
det kanskje er et annet værmønster enn man har
hatt før, må ligge inne i de vurderingene
som man gjør overalt i dette landet. Vi lever i et land
med store utfordringer. Det vet jeg som samferdselsminister, og
det vet også Statens vegvesen.