Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Britt Hildeng til helseministeren, vil bli besvart
av utdannings- og forskningsministeren på vegne av helseministeren.
Britt Hildeng (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål
til helseministeren, som jeg forstår blir besvart av utdanningsministeren:
«Dagbladet hadde 7. mai en reportasje
om Bjertnes videregående skole som
mistet sin helsesøstertjeneste gjennom vedtak i kommunestyret.
Dette er i strid med de signaler en enstemmig sosialkomité har
gitt om at skolehelsetjenesten skal være en prioritert
oppgave innen helsevesenet. Helsetjenesten
ved skolene er et lovpålagt tilbud, og vedtaket kommunestyret
har gjort, er således i strid med loven.
Vil statsråden sørge for
at Bjertnes videregående skole får
igjen sin skolehelsetjeneste?»
Statsråd Kristin Clemet: Skolehelsetjenesten reguleres av lov av 19.
november 1982 om helsetjenester i kommunene og i forskrift
av 23. november 1983 om helsetjenester i skoler.
Forskrift om helsetjenester i skoler § 1,
som gjelder virkeområde, lyder som følger:
«Forskriften
gjelder forebyggende helsearbeid for barn og ungdom i skolealder
som følger undervisning i skoler som omfattes av lov om
grunnskolen og lov om videregående
opplæring.»
Den nye opplæringsloven omfatter som
kjent disse to lovene.
I henhold til lov av 30. mars 1984 om statlig
tilsyn med helsetjenesten skal fylkeslegen føre
tilsyn med at bestemmelsene i ovennevnte forskrift overholdes,
jf. bestemmelsene i tilsynsloven § 2, som gjelder
tilsynsmyndighetenes oppgaver, og særskilt tredje
ledd, som lyder som følger:
«Fylkeslegen
skal medvirke til at lover, forskrifter og retningslinjer for helsetjenesten
blir kjent og overholdt.»
Da helseministeren gjennom
NRKs Østlandssendingen ble kjent med at skolehelsetjenesten ved
Bjertnes videregående skole var lagt ned, ble
fylkeslegen i Akershus tilskrevet og bedt om å følge
opp saken som tilsynsmyndighet.
Videre har helseministeren
mottatt brev av 25. april 2002 fra ordføreren i Nittedal
om kommunens håndtering av saken, og med informasjon om
at Nittedal kommune er i dialog med fylkeslegen i Akershus
med sikte på en konkret utforming og presentasjon
av et tilbud til elevene ved Bjertnes videregående
skole. Nittedal kommune er bedt om å gi saken prioritet.
I motsatt fall har tilsynsmyndigheten hjemmel til å gi
pålegg om retting.
En styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er
fulgt opp i St.prp. nr. 63 for 1997-98, Om opptrappingsplan for
psykisk helse 1999–2006. Her er det lagt opp til en vekst
på 800 årsverk i denne perioden.
Det er gitt føringer om at barn og unge
skal prioriteres med minimum 20 pst. av øremerkede
midler. Stortinget har sluttet seg til dette. I 2000 gikk om lag
13 pst. av de øremerkede midlene til barn og unge.
I 2001 viste de fleste kommunale planer en tydeligere prioritering
av barn og unge, slik at det er grunn til optimisme om å nå målet
på 20 pst. Det er et mål i denne sammenheng å styrke
det tverrfaglige arbeidet ved å ansette flere yrkesgrupper
for å øke kompetansen innenfor
det psykososiale arbeidet.
Pr. 31. desember 2000 var 117 av de 800 stillingene opprettet
i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, dvs. 15 pst. av
de nevnte stillingene. Tall for 2001 foreligger ennå ikke.
I henhold til opptrappingsplanen skal kommunene melde
tilbake om aktivitetene. Det må fremgå av tilbakemeldingen
at planlagt aktivitet utgjør en økning av aktiviteten
svarende til økningen i tilskuddet. Det er derfor ønskelig
med en sterkere fokusering på innsatsen for barn og unge.
I perioden 1990–2000 har helsestasjons-
og skolehelsetjenesten på landsbasis
hatt en vekst på om lag 65 pst. målt
i antall årsverk, dvs. en økning på 1 172 årsverk,
fra 1 744 i 1990 til 2 916 årsverk
i 2000.
Britt Hildeng (A): Jeg takker for svaret, og er glad for at man
har agert såpass klart i dette ene tilfellet – Bjertnes
videregående skole.
Det er, som ministeren viser til, egentlig ikke
noe galt verken med lovverket eller med den politiske
velvilje når det gjelder disse tingene. Men allikevel har
en altså store problemer knyttet til
skolehelsetjenesten. Selv om en peker på at det har vært
en utvidelse av antall helsepersonell og årsverk
i denne sammenheng, er det fremdeles en skrikende mangel.
Det som kanskje er det mest skremmende, er
at rundspørringer avdekker manglende kunnskap fra dem som skulle være
tilsynsmyndighet. Det er gjort en undersøkelse blant fylkeslegene,
hvor det viser seg at de har veldig liten oversikt over i hvilken
utstrekning de enkelte kommuner og de enkelte skoler faktisk har
helsetjeneste. Det er i hvert fall tydelig at tilsynsapparatet ikke
har en tilstrekkelig aktiv holdning her i forhold til det å skulle
sikre at den enkelte kommune og den enkelte skole har
det helsetilbud som er lovpålagt.
Spørsmålet mitt vil da være
hvorvidt ministeren vil sørge for at tilsynsapparatet og
fylkeslegen faktisk tar det ansvaret de har, ikke bare
når det gjelder Bjertnes skole, men generelt i kommunene,
for å følge opp denne loven.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg tør ikke å uttale
meg helt spesifikt om fylkeslegen når det gjelder disse
forholdene. Men helt generelt når det gjelder tilsynsfunksjonene,
tror jeg det er grunn til å si at det absolutt kan skje forbedringer,
kanskje både i måten vi organiserer
det på, og også i hvordan tilsynsfunksjonen
virker. Der den skal virke, skal den virke sterkt og godt. Så jeg
tar i og for seg med meg det til helseministeren, men kan vel si
at Regjeringen generelt er veldig opptatt av hvordan vi organiserer
ulike tilsynsfunksjoner i vårt samfunn, og vil komme tilbake
til det.
Når det gjelder denne spesielle saken
og dette spesielle området, mener jeg på den
annen side at det er viktig at kommunene også kan
komme i en konstruktiv dialog med tilsynsmyndigheten,
og at man ikke bare får et pålegg
om retting. Det er selvfølgelig det siste som skjer, fordi
kommunene står overfor krevende prioriteringsarbeid, og
av og til kan få veiledning, råd og vink dersom man
kommer inn i en slik dialog. Det har jo skjedd i dette tilfellet,
heldigvis.
Britt Hildeng (A): Jeg er glad for det ministeren sier generelt
om tilsyn. Det er klart at det er viktig. Men når det gjelder
disse tjenestene, påviste tilsynet allerede for et år
siden vesentlige mangler i denne sammenhengen. Til tross for det
har vi altså situasjoner som på Bjertnes, og vi
vet at det er flere andre kommuner som er i tilsvarende
situasjon. Som sagt: Det er over et år siden, og det har ikke
ført til handlinger som innebærer at
man ikke får den situasjonen som man faktisk
hadde i Nittedal kommune.
Jeg føler derfor at jeg vil be om
at man spesielt tar for seg tilsynsoppgavene knyttet til
skolehelsetjenesten, både fordi det er prioriterte
oppgaver og fordi det allerede har blitt påvist vesentlige
mangler.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg skal gjerne ta med meg den siste anmodningen
til helseministeren, men jeg synes nok denne saken er et eksempel
på at det fører til konkrete handlinger. Hvis
jeg ikke erindrer helt feil, mener jeg også at
helseministeren har besvart spørsmål
om denne tjenesten tidligere i spørretimen. Bare
det at vi har denne dialogen nå, og at helseministeren
er i en dialog med fylkeslegen og med kommunen i dette
tilfellet, bidrar jo til å rette søkelyset mot
de lover og regler som faktisk finnes, og hvem som har ansvaret
for at de følges opp. Slik sett kan man vel si at det er
iverksatt handlinger.
Men den generelle anmodningen som representanten her
tar opp, vil jeg ta med meg tilbake til helseministeren.