Jorunn Ringstad (Sp): «Delar av næringslivet slit
i dag med å skaffe fagarbeidarar med yrkesfagleg bakgrunn.
Fleire bedrifter har prøvd å skaffe fagarbeidarar frå land
utanfor EU/EØS-området, men det har
vist seg svært vanskeleg for desse å få arbeids-
og opphaldsløyve.
Kva vil statsråden gjere for å redusere
vanskane med å få arbeids- og opphaldsløyve
for fagarbeidarar til industrien?»
Statsråd Erna Solberg: Regjeringen ønsker som kjent å åpne
for økt arbeidsinnvandring til Norge fordi mange
bransjer ikke klarer å rekruttere tilstrekkelig
arbeidskraft fra det innenlandske
arbeidsmarkedet eller fra EØS-området. Regjeringen
arbeider derfor for tiden med å utrede muligheter for utvidet
adgang til å gi arbeidstillatelser til ufaglærte.
Utlendingsloven og -forskriften ble endret
med virkning fra 1. januar 2002. Reglene for arbeidstillatelser
for spesialister ble da myket opp betraktelig. Faglært
arbeidskraft regnes i utgangspunktet her som spesialister. Det ble
bl.a. innført en kvote på 5 000 spesialisttillatelser for
inneværende år, som gjør at arbeidsgiver
nå kan rekruttere spesialister rett fra utlandet uten først å måtte forsikre
seg om at stillingen ikke kan besettes med innenlandsk
arbeidskraft. Det ble også innført jobbsøkervisum til
Norge, slik at utenlandske arbeidssøkere
kan komme til Norge og lete etter jobb her.
Videre er det åpnet for at spesialister kan søke
om arbeidstillatelse mens de oppholder seg i riket. Hovedregelen
ellers er som kjent at arbeidstillatelse skal være
gitt før utlendingen kommer til Norge. Enkelte utvalgte
utenriksstasjoner har dessuten fått myndighet
til å innvilge arbeidstillatelser, slik at søknadsprosessen
kan gå raskere og smidigere for spesialister som oppholder
seg i disse landene. Dette har trådt i kraft fra 1. mars
ved sju ulike ambassader i utlandet.
Lovgivningen legger nå godt til rette
for å rekruttere faglært utenlandsk arbeidskraft.
I utgangspunktet skal ikke fagarbeider med jobbtilbud
ha problem med å få arbeids- og oppholdstillatelse
forutsatt at det er mangel på den typen fagarbeider i det
norske markedet. Saksbehandlingen er forenklet, saksbehandlingstidene
er gått ned. Jeg ser av denne grunn pr. i dag ikke
behov for å foreta ytterligere endringer i denne delen
av regelverket.
Jeg legger opp til en evaluering
av de nevnte regelverksendringene etter en tid for å se
om intensjonene bak endringene er oppnådd.
De erfaringer representanten refererer til
i spørsmålet, er viktige å få dokumentert
nærmere for å vite om dette er saker
som omhandler tidspunktet før forenklingene, eller
om det er problemer/forsinkelseselementer vi i dag ikke
har oversikt over, og som fortsatt eksisterer.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar for svaret.
Det er eit faktum at fleire fagutdanningar
har svært få søkjarar her i landet, og
det er jo det som er med og skapar problem for industrien.
Eg kan nemne skipsverftsindustrien, slakteri osb. Der
er det veldig få som blir utdanna her i landet,
slik at det faktisk er heilt umogleg å skaffe arbeidskraft
i Noreg. Og for industrien som då er heilt avhengig av
yrkesfagleg utdanna folk, skapar det problem f.eks. når
dei arbeider på kontraktar med korte fristar. Problema
arbeidsgjevarane møter når dei prøver å skaffe
folk utanfor EØS-området, er at behandlingstida framleis
er veldig lang. Og som sagt, med korte fristar og kontraktar har
dei ikkje tid til å vente eit halvt år eller
eit år for å få tak i arbeidarane.
Ei anna sida er òg
at arbeidsgjevarane har opplevd at det blir diskusjon med innvandringsstyresmaktene
om kva som er fagutdanning. Og når dei då skal
ta den diskusjonen, skapar det både irritasjon
og store problem. Kva vil statsråden gjere for å avhjelpe
akkurat dei problema?
Statsråd Erna Solberg: Saksbehandlingstiden er betraktelig kortere
i dag enn det representanten påpekte. I tillegg har vi
gitt sju ambassader i utlandet, bl.a. de norske ambassadene
i de tre baltiske stater mulighet til å utstede arbeidstillatelser
for spesialister. Det gjør at det blir mulighet til å få behandlet
søknadene raskt.
Spørsmålet om hva fagutdanning
er, er vanskelig. Det er et av de problemene vi adresserer i temaet
om vi skal åpne for ufaglært arbeidskraft,
og der vi i disse dager går ut med et høringsdokument
hvor spørsmålet er hvem som definerer hva en faglært
arbeider er. Det er i dag definert ut fra at utlendingsmyndighetene
kan kontrollere om det faktisk er en fagarbeider det er snakk om,
som har en formell utdannelse som når de målene.
Et av de temaene vi legger ut for høring, er spørsmålet
om det i større grad skal være arbeidsgiveren
som definerer om fagopplæringen er god nok til at de vil
kalle dem fagarbeidere.
Jorunn Ringstad (Sp): Det er òg fleire bedrifter som har
prøvd å løyse mangelen på arbeidskraft
ved å ta inn fagarbeidarar, bl.a. asylsøkjarar,
som alt er i landet. Fleire av asylsøkjarane har relevant
utdanning, dei har god fagkunnskap, og dei er villige til å gjere
ein jobb. Tilbakemeldingane frå arbeidsgjevarane er at
dette er positivt for arbeidsplassen, og dei har veldig god erfaring
med slik arbeidskraft. Så opplever arbeidsgjevarane at
desse arbeidstakarane på kort varsel blir kasta ut av landet.
Det stiller bedriftene i ein ganske håplaus situasjon
når dei har sopt arbeidsmarknaden og ikkje har
funne folk, og når dei dei har lært opp og som
har kome godt inn i miljøet, må reise.
Har statsråden tenkt å sjå nærare
på desse problemstillingane? Og har statsråden
ei løysing på akkurat den typen arbeidskraft,
slik at arbeidsgjevarane ikkje kjem i den vanskelege situasjonen
som vi har mange eksempel på?
Statsråd Erna Solberg: Statsråden har ikke tenkt å gjøre
endringer i forhold til at asylsøkere som søker
om arbeidstillatelse etter at asylsøknaden deres
er avslått, vil kunne få åpning for det.
Det er i tråd med det vedtaket som Stortinget fattet ved
lovbehandlingen i juni i fjor ved endringer i utlendingsloven.
Et flertall på Stortinget vedtok at hvis man først
hadde søkt om asyl, skulle det ikke kunne åpne
for at man søkte om arbeidstillatelse fra landet – man
må altså ut, og så i tilfelle søke
tilbake hit. Bakgrunnen for det er hensynet til det norske
asylinstituttet. Det er viktig for oss å sende ut signaler
om at man ikke kan komme til Norge, bo på et
asylmottak, få en midlertidig arbeidstillatelse og senere
opparbeide seg muligheten til å få bli i Norge
fordi man allerede har fått en arbeidskontrakt. Det ville
undergrave asylinstituttet. Det ville betydd at flere hadde kommet
hit og med kost og losji fra den norske stat faktisk vært
arbeidssøkere. Det mener vi vil være
umulig. Hvis vi skulle ha gjennomført en slik ordning,
ville man samtidig måttet forby midlertidig arbeidstillatelse
for asylsøkere, om man skulle være mer åpen
for å løse det på dette området.
Vi har valgt det andre, ved å si at det er positivt at
folk har arbeidserfaring, men da blir det den belastningen som det er,
av hensyn til at vi må få ned antall asylsøkere
med ubegrunnede søknader.