Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe, og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Gunn Olsen (A) (ordfører for saken): Hele komiteen mener at selvstendig næringsdrivende kvinner skal få rett til svangerskapspenger. Komiteen ser det derfor som naturlig at regelverket endres slik at ordningen med svangerskapspenger skal gjelde for alle yrkesaktive kvinner.

For komiteen tror jeg det er ganske selvsagt at det er like stort behov for vern mot farlig arbeid for foster og mor blant selvstendig næringsdrivende som blant arbeidstakere. Komiteen sier derfor at det ikke finnes noen saklig grunn for fortsatt å skape et skille i rettighetene til svangerskapspenger mellom gravide kvinner som er arbeidstakere, og gravide kvinner som er selvstendig næringsdrivende, dersom det i begge tilfeller er innbetalt folketrygdavgift.

I den anledning viser komiteen til at selvstendig næringsdrivende følger andre regler når det gjelder trygdepremie og arbeidsgiveravgift. Det er derfor komiteen mener at ytelsene bør tilsvare det nivået som gjelder for sykepenger for selvstendig næringsdrivende, i overensstemmelse med de regler som gjelder for innbetaling av avgift.

Forslagsstillerens parti, Senterpartiet, har i egen merknad gått noe lenger enn resten av komiteen ved å be Regjeringen endre dette. Det vil sikkert representanten for Senterpartiet selv redegjøre nærmere for.

Når komiteen har sett det som tilstrekkelig å henstille til Regjeringen å innarbeide dette i budsjettet for 2003, er det ut fra de positive og klare signaler vi har fått i sakens anledning. Komiteen viser derfor i innstillingen til brev fra barne- og familieministeren, datert 5. april d.å. I brevet fremgår det at det samme departement arbeider med et høringsnotat om endringer i fødselspengeordningen. Komiteen har derfor funnet det tilfredsstillende å ta til etterretning at departementet vil arbeide videre med sikte på å endre folketrygdloven § 14-13 slik at selvstendig næringsdrivende kan omfattes av svangerskapspengeordningen.

Beate Heieren Hundhammer (H): Dagens ordning med svangerskapspenger er ikke tilfredsstillende. Regelverket tar ikke hensyn til selvstendig næringsdrivende kvinner, noe som medfører at de ikke kan motta svangerskapspenger. Ved å rette opp denne skjevheten vil mors og fosterets helse ha samme mulighet til beskyttelse uavhengig av om mor er ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Rettigheter for gravide er kommet som følge av behovet for å beskytte mors og fosterets helse, ikke som følge av om man er ansatt eller selvstendig næringsdrivende.

Fordi selvstendig næringsdrivende ikke har rett til svangerskapspenger, er det mange kvinner i denne gruppen som fortsetter å jobbe av økonomiske grunner, selv om de burde latt være. Dette er svært alvorlig, siden mange av disse kvinnene har arbeid som er fysisk belastende.

Oppsiktsvekkende ble denne gruppen kvinner av en tidligere politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet oppfordret til å sykmelde seg. For det første er graviditet ikke en sykdom og skal heller ikke behandles som det. For det andre er det i strid med lovverket å sykmelde seg når man ikke er syk. Men dette er også med på å understreke behovet for en likebehandling slik at kvinner skal slippe å komme opp i et dilemma hvor de må velge mellom sin egen og fosterets helse, eller å opptre i strid med lovverket.

Regjeringspartiene kan ikke støtte Senterpartiets merknad om å oppfordre Regjeringen til å fjerne egenandelstiden fra svangerskapspenger innvilges til de blir utbetalt. Selvstendig næringsdrivende betaler inn lavere premier og avgifter til folketrygden, og får også forskjellige ytelser tilbake. Det gjelder også f.eks. sykepenger. Det ville derfor bli galt – i hvert fall uten en grundigere vurdering – her å gjøre ett enkelt unntak som fjerner denne forskjellen mellom ansatte og selvstendig næringsdrivende.

Barne- og familieministeren har varslet at de arbeider med et høringsnotat om endringer i fødselspengeordningen, og at de i dette arbeidet også vil gjennomgå svangerskapspengeordningen med sikte på lovendringer på det området som Dokument nr. 8-forslaget omhandler. Selv om det på denne bakgrunn kanskje hadde vært naturlig å se samtlige endringer under ett, vil en henstilling fra Stortinget til Regjeringen allerede nå om å innarbeide dette i budsjettet for 2003 ikke bety noe annet enn at vi understreker det uakseptable i situasjonen og gir støtte til det barne- og familieministeren allerede har signalisert at hun ønsker å endre.

Marit Arnstad (Sp): Jeg synes det er svært positivt at hele komiteen på et så bredt grunnlag har sluttet seg til det som er de viktige hensynene bak spørsmålet, nemlig at sjølstendig næringsdrivende kvinner bør få de samme rettighetene når det gjelder å ta hensyn til sitt eget barn, knyttet til perioden rett før svangerskapspermisjon. Det synes jeg er bra, fordi det betyr at vi erkjenner at dette er et viktig likestillingsspørsmål. Det er mange kvinner som ønsker å etablere egne foretak, det er mange kvinner som ønsker å gå inn i ledende stillinger, og de må få de samme mulighetene til å ta vare på sitt barn som det arbeidstakere har. Det er også et viktig barnespørsmål, fordi reglene om svangerskapspenger først og fremst er utformet av hensyn til fosteret og vernet av fosteret.

Derfor er jeg godt fornøyd med innstillingen og påpekningen av at en her bør komme tilbake med forslag til ordninger som sikrer at også selvstendig næringsdrivende omfattes av svangerskapspengeordningen. Jeg er også fornøyd med de signaler som kommer fra barne- og familieministeren på dette punktet. Det er åpenbart at statsråden er opptatt av dette spørsmålet. Det synes jeg er positivt.

Senterpartiet har valgt å komme med et par kommentarer knyttet til dekningsgraden ved ordningene når det gjelder sjølstendig næringsdrivende. Det er fordi det ved de ordningene som i dag gjelder for sjølstendig næringsdrivende, er to akilleshæler. Det ene er at det for svangerskapspenger og for omsorg for syke barn ikke er mulig å tegne tilleggsforsikring, dvs. at en aldri vil kunne komme opp i en høyest mulig dekningsgrad når det gjelder akkurat de to ordningene. Det andre gjelder karantenetiden eller egenandelstiden som i forhold til svangerskapspenger kan bety at en i den perioden det er fare for fosteret, ikke får dekt noen ting, for det vil være i siste halvdel av svangerskapet at dette er en aktuell problemstilling. Så de 16 dagene en må dekke dette på egenhånd, er et problem i forhold til nettopp ordningen med svangerskapspenger, som skal være en ordning knyttet til faren for negativ påvirkning eller farlig arbeid. Derfor har Senterpartiet påpekt at ordningen med egenandelstid som fortsatt blir opprettholdt der, er vanskelig. Jeg håper, i tråd med det som her ble sagt av representanten fra Høyre, at Regjeringen vil foreta en grundigere vurdering av dette spørsmålet og se på muligheten for å gjøre ordningen gjeldende fra første dag av også når det gjelder sjølstendig næringsdrivende.

Jeg har lyst til å si at ordningen med svangerskapspenger og ordningen med omsorg for syke barn er særskilt for sjølstendig næringsdrivende også i forhold til fødselspengeordningen. Fødselspengeordningen er en ordning rettet mot kvinner, mens ordningene med omsorg for syke barn og svangerskapspenger er ordninger som er rettet mot barnet. Nettopp derfor er det viktig at en her ikke stiller barn av sjølstendig næringsdrivende i en annen stilling enn barn av arbeidstakere. I tillegg til det som nå sies om svangerskapspenger, blir neste utfordring for Regjeringen å se på hvorledes sjølstendig næringsdrivende kan få dekt sine utgifter når det gjelder å være hjemme med syke barn. Da er de jo ikke hjemme fordi de selv er syke, men fordi barnet er sykt. Og barnets sykdom bør ikke knyttes opp mot hvilken type arbeid eller virksomhet som deres foreldre driver.

Jeg synes vi har en positiv innstilling fra komiteen og et positivt oppspill til et sakskompleks som er viktig, og som både handler om likestilling og om hvordan en skal få flere kvinner inn i arbeidslivet og flere kvinner inn som etablerere, et mål som er felles for alle partier i Stortinget.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg skal ikke bruke mye tid i en sak der sosialkomiteen på alle vesentlige punkt er enig, og jeg kan bare vise til det som både saksordføreren og representanten Heieren Hundhammer sa i sine innlegg.

Jeg vil understreke at for SVs del er den viktigste begrunnelsen for å endre reglene at manglende rettigheter og økonomiske ordninger ikke må være til hinder for å sørge for vern mot farlig arbeid for både foster og mor. I tillegg vil en slik endring av regelverket også innebære en større likestilling mellom kvinner enten de er lønnsmottakere eller sjølstendig næringsdrivende og er dermed et rimelig rettferdighetskrav som vi ikke kan se noen gode, saklige grunner for ikke å innfri.

Den endringen som en samlet komite nå går inn for, har også, slik SV ser det, en annen dimensjon. Den betyr en litt mer reell likestilling mellom sjølstendig næringsdrivende kvinner og sjølstendig næringsdrivende menn, slik også representanten Arnstad var inne på i sitt innlegg. Slik ordningen har vært til nå, har kvinner som driver egen næring, hatt ulemper og tap av inntekt i forbindelse med svangerskap, som mannlige næringsdrivende av naturlige grunner ikke har hatt. På denne måten har de mannlige hatt et konkurransefortrinn. Det har vært urimelig også ut fra et likestillingsperspektiv. Kvinner som ønsker å gjøre sitt ytterste for å skjerme fosteret og seg sjøl i forhold til risikofaktorer, skal ikke lide urimelig økonomisk og næringsmessig av den grunn. Det ville være helt urimelig.

Det var dette jeg hadde lyst til å trekke fram som et viktig perspektiv for oss i denne saka.

Statsråd Laila Dåvøy: Det framgår av innstillingen at en samlet komite vil be Regjeringen om å fremme forslag om en endring av folketrygdloven § 14-13 slik at ordningen med svangerskapspenger blir gjort gjeldende for alle yrkesaktive gravide kvinner.

Jeg støtter dette forslaget og vil arbeide med sikte på en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan omfattes av svangerskapspengeordningen. Det kan ikke forsvares at et foster skal ha dårligere vern når moren er selvstendig næringsdrivende, enn når hun er arbeidstaker.

Svangerskapspenger ytes til friske gravide kvinner som må slutte i arbeid på grunn av at arbeidsmiljøet kan være skadelig for fosteret. Lovens vilkår for rett til svangerskapspenger er at kvinnen etter bestemmelser i lov eller forskrift er pålagt å slutte i arbeidet fordi hun er gravid og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften.

De aktuelle bestemmelsene i lov eller forskrift retter seg i hovedsak mot arbeidstakere. Retten er dessuten knyttet opp mot at arbeidsgiver først har forsøkt å omplassere kvinnen eller å tilrettelegge arbeidet. Slik gjeldende lovtekst er formulert, faller derfor selvstendig næringsdrivende utenfor. For at denne gruppen skal kunne omfattes, må man lage en annen modell. Den mest nærliggende løsningen vil trolig være at svangerskapskontrollen får en sentral rolle når det gjelder den konkrete vurderingen av kvinnens arbeidssituasjon.

Barne- og familiedepartementet arbeider for tiden med en gjennomgang av fødselspengeordningen med sikte på forenklinger og forbedringer. Jeg tar sikte på å sende forslagene på høring i løpet av året. Som det fremgår av mitt brev til sosialkomiteen av 5. april 2002, har jeg sett for meg at spørsmålet om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende skulle behandles i dette høringsnotatet.

Jeg har merket meg at komiteen henstiller til Regjeringen å innarbeide endringsforslaget i budsjettet for 2003. Jeg vil forsøke å få dette til så langt det er mulig, men lovendringsforslaget må først sendes ut på høring. Det vil i høringsrunden være nødvendig å avklare bl.a. forholdet til karanteneperioden og den frivillige forsikringsordningen for syke- og fødselspenger, slik også representanten Arnstad har vært opptatt av. Dette vil kunne føre til endringer i flere bestemmelser i folketrygdloven. Videre er det nødvendig å avklare hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av om det foreligger rett til svangerskapspenger og hvilken rolle lege eller jordmor skal ha i forhold til trygdeetaten.

Hensikten med lovendringen må uansett være å sikre at fosteret får det samme vernet uten hensyn til om moren er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Dette skal vi finne en løsning på.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Det er en god dag for kvinnepolitikk, og det er en god dag for likestillingspolitikk. Kristelig Folkeparti mener at gravide kvinner må ha de samme rettigheter og muligheter til svangerskapspenger, uavhengig av om man er ansatt eller er selvstendig næringsdrivende.

Det er et paradoks at dersom en gravid kvinne er ansatt i en offentlig institusjon og må slutte fordi tunge løft kan skade fosteret hennes, får hun svangerskapspenger fra første dag dersom det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet eller å omplassere henne til annet arbeid i institusjonen. Er den gravide kvinnen selvstendig næringsdrivende og må slutte i arbeid fordi tunge løft f.eks. på gården eller i bedriften kan skade fosteret hennes, får hun ikke svangerskapspenger før det er gått 16 dager.

Det finnes også andre skjevheter mellom ansatte og selvstendig næringsdrivende. Jeg tenker på at selv om en ikke har ventetid som selvstendig næringsdrivende før en får utbetalt fødselspenger, får en bare utbetalt 65 pst. av inntekten, mens en ansatt får 100 pst. av lønnen de første 42 ukene. Dette med ulik behandling ved barns sykdom bør en også se på.

Kristelig Folkeparti er svært fornøyd med at barne- og familieministeren har tatt fatt i denne problematikken og andre sider ved fødselspengeordningen med sikte på forenklinger og forbedringer. Det trengs en avklaring av om forsikringsordningen også skal gjelde for svangerskapspenger.

Jeg er glad for at statsråden så tydelig har bekreftet at hun vil arbeide for en lovendring slik at gravide kvinner likestilles. Dermed får også fosteret lik beskyttelse.

En samlet komite ønsker å gi gravide kvinner økonomisk sikkerhet fra den dagen hun må slutte i arbeid fordi fosteret kan ta skade av arbeidsmiljøet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.