Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Per-Kristian Foss

• statsråd Odd Einar Dørum

• statsråd Einar Steensnæs

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Hill-Marta Solberg.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg har et spørsmål til finansministeren.

Arbeiderpartiet mener det er grunn til å bekymre seg over den økende arbeidsledigheten vi ser. Siden Per-Kristian Foss ble finansminister, er over 14 000 flere blitt registrert som arbeidsledige, og utviklingen ser ikke ut til å stanse. Tvert imot anslår Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for neste år at omkring 100 000 kan bli arbeidsledige totalt sett neste år. Arbeiderpartiet mener at Regjeringen ikke har tatt denne utviklingen alvorlig nok. Kutt i tiltak for arbeidsledige og manglende tiltak overfor industrien er eksempler på dette.

Mitt spørsmål er da: Mener finansministeren at han og Regjeringen har gjort det som har vært mulig for å unngå at stadig flere skal bli stående uten arbeid?

Statsråd Per-Kristian Foss: Regjeringen har lagt frem et budsjett der det overordnede mål er å trygge arbeidsplassene, særlig i den konkurranseutsatte industrien. Både arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene har på forhånd satt frem ett hovedkrav: Budsjettet må være stramt for å bidra til å dempe presset på rente og kronekurs. Det er det som er det viktige for den konkurranseutsatte industrien. Dette er omtrent hva bl.a. leder Bjørndalen i Fellesforbundet sa på en konferanse før budsjettet ble lagt frem.

I tillegg har industrien stilt en del andre krav om lettelser i skatter og avgifter. Vi har oppfylt ett av hovedkravene, bl.a. å utvide ordningen med FoU-avskrivning til å omfatte alle bedrifter. Det er et moderniserings- og omstillingstiltak i tråd med Stortingets prioriteringer av forskning og utdanning. Så ja, de offensive tiltakene er til stede. Vi styrker Aetat aktivt gjennom økt oppfølging av arbeidssøkerne, og vi styrker også arbeidsmarkedstiltakene med 600 nye plasser. Vi sier som regjeringer så ofte har sagt tidligere, bl.a. arbeiderpartiregjeringer, at dersom utviklingen i ledigheten skulle gjøre det nødvendig, er vi innstilt på å komme tilbake til spørsmålet om antallet plasser på tiltak.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret.

Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet og Regjeringen er enige om at et stramt budsjett er viktig i dagens situasjon. Men til tross for det skisserer Regjeringen at det kommer til å bli flere arbeidsledige. Og da synes vi det er ganske uforståelig at også Regjeringen foreslår å forverre situasjonen for dem som faktisk er ledige, både gjennom endringer i permitteringsordningen og med kutt i dagpenger. En som blir arbeidsledig, får altså mindre å leve for, og i går sa man fra Byggenæringens Landsforbund at endringene som Regjeringen foreslår i permitteringsloven, helt sikkert vil føre til at flere blir oppsagt. Hva er finansministerens svar på dette?

Statsråd Per-Kristian Foss: De tiltak som Regjeringen foreslår av endringer knyttet til dagpenger, knytter seg ikke til kompensasjonsnivået for løpende dagpengeutbetalinger. Det knytter seg til å skjerpe kravene til å komme inn i dagpengeordningen noe.

Jeg har kikket litt tilbake for å se på hva som har vært gjort med dagpengeordninger tidligere. De prinsipper vi nå legger til grunn for dagpengeordningen, nemlig at den skal stimulere til mer aktivt selv å søke arbeid, finner sin ideologiske forankring i Kleppe-utvalget, fra begynnelsen av 1990-tallet, hvor tilsvarende prinsipper ble skissert. I det budsjett som arbeiderpartiregjeringen fremla året etter eller noen år etter, har man også strammet inn i dagpengeordningen på tilsvarende måter som Regjeringen nå har gjort. Da var ledighetsnivået betydelig høyere. Også nå er det viktig at vi stimulerer og foretar omlegginger som sørger for at man kommer fortere ut av ledighetskøen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): I likhet med representanten Solberg er jeg også svært bekymret over utviklingen i arbeidsledigheten, og den bør også bekymre Regjeringen mer enn det faktisk virker som den gjør. Det er fullt mulig at vi står overfor en situasjon i løpet av vinteren med 100 000 arbeidsledige. I hvert fall er spådommene relativt dystre, og vi ser nå at det er mange oppsigelser også i bedrifter som vi presumptivt trodde gikk svært bra.

Regjeringens svar på dette er det klassiske mantraet at bare vi har et stramt budsjett, så går alt bra. Og gitt en annen situasjon, at man får et stramt budsjett og dette ikke går bra, hva vil da Regjeringen gjøre? Én ting er at man sier at man vil komme tilbake til Stortinget, men det vil jo hjelpe svært lite. Det betyr at man kanskje må ta noen mer offensive grep. Der det er mulig å ta et grep, og der det er stor arbeidsledighet, er i anleggsbransjen. Der har Regjeringen overhodet ikke fulgt opp det som ligger i kollektivsatsing, på NSB og på ulike infrastrukturtiltak, for å få flere til å bruke kollektivtrafikk. Dette er et svært målrettet og treffsikkert virkemiddel for å få sysselsetting i en bransje som nå opplever sysselsetting, og som etter all sannsynlighet vil oppleve høyere sysselsetting gjennom vinteren. Vil dette være ting som Regjeringen vil komme tilbake til?

Statsråd Per-Kristian Foss: Her var det mange spørsmål. Punkt én: Regjeringen er selvfølgelig bekymret for enhver tendens til økning i arbeidsledigheten. Men det er grunn til å ikke overdrive de prognoser som legges frem. Vi venter en viss økning i ledigheten i 2003, og prognosene tilsier en nedgang igjen i 2004 og 2005. Så det er ikke et varig høyere nivå av vesentlig art som prognosene tilsier. Alle tiltak som ligger i budsjettet, er rettet inn mot nettopp å bekjempe ledigheten.

Det som i alle fall vil være galt, er å følge SVs oppskrift – senest forsøkt i Stortinget i går, men uten å få tilslutning – med å legge om pengepolitikken, med å øke skatter og avgifter. Er man bekymret for kostnadssituasjonen for konkurranseutsatt næringsliv eller for annet næringsliv, er det i alle fall ikke noe svar å øke skatter og avgifter, slik som SV har tatt til orde for.

Kollektivsatsingen i budsjettet er blant de områder innenfor samferdselssektoren som faktisk øker ganske sterkt. (Presidenten klubber.) Jeg skal ikke nå legge meg opp i Stortingets behandling av budsjettet, men ønsker man ytterligere omprioritering på samferdselssektoren, så er vi lydhøre for det.

Presidenten: Ja, også for presidentens klubbe – får vi håpe.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det er meget bekymringsfullt å se utviklingen i det verdiskapende næringsliv i Fastlands-Norge – bedrifter legger ned sin virksomhet, forvitrer gradvis eller flytter til andre land der de kan være konkurransedyktige.

Næringskomiteen har nylig kommet tilbake fra Litauen, der 200 norske bedrifter hadde etablert seg innenfor verdiskapende virksomhet. Vi opplever det samme nå f.eks. i Sverige. Det er et stort oppslag om dette i dagens Aftenposten. Fremskrittspartiet mener at vi i Norge bør benytte noe av vår økonomiske handlefrihet til å skape rammebetingelser ved betydelig lavere skatter og avgifter i verdensklasse for å kompensere for en del uheldige ting ved at vi ligger i utkanten av Europa, har dårlig infrastruktur, osv.

Men mitt spørsmål til statsråden blir: Vil kampen mot arbeidsledigheten, og særlig det som vi har i verdiskapende virksomhet, være oppgave nr. én, og hva i statsbudsjettet bidrar til å løse dette?

Statsråd Per-Kristian Foss: Svaret er ja og alt. Ja, det er jobb nr. 1, og alt i statsbudsjettet er rettet inn mot å styrke grunnlaget for konkurranseutsatte næringer og for andre næringer. Skillet mellom konkurranseutsatt sektor og andre næringer som ikke lenger i samme grad er skjermet, blir jo mindre og mindre.

Det er vel riktig at man ved observasjoner ved reisevirksomhet kan se at norsk industri kjøper seg opp også ute. Det er mange årsaker til det, ikke bare kostnadssituasjonen, men også markedsnærhet – kanskje ikke for Litauens eller de baltiske lands vedkommende, hvor situasjonen knytter seg mer til ønsket om å være med og bygge opp en økonomi som er i vekst, og hvor kostnadsnivået i utgangspunktet er lavt. Norske myndigheter har faktisk stimulert til etableringer i de baltiske land, bl.a. gjennom SND. Det har skjedd under tidligere regjeringer, som nevnt. Jeg mener å huske at det var representanten Enoksen som var kommunalminister da den ordningen ble etablert.

Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): No er det ca. ti månader sidan Odelstinget behandla lov om lønsplikt under permittering og gjorde dei endringane som Regjeringa da foreslo. I tillegg var det ei lita justering i juni. Det er ikkje tvil om at det i alle fall innanfor konkurranseutsett industri vil bli oppseiingar framfor permitteringar med det forslaget som Regjeringa no legg inn.

Så registrerte eg at Per-Kristian Foss sa at når det gjeld situasjonen for dei som mottek dagpengar, vil det ikkje vere nokon reduksjon i ytingane frå staten si side. Det meiner eg er feil. Eg vil gjerne be statsråden forklare meg det, for Regjeringa fjernar bl.a. feriepengetillegget, som betyr ca. 9,5 pst. i reduksjon, og for ein gjennomsnittleg arbeidsledig vil det bety ca. 17 000 kr over eit heilt år. Eg vil gjerne ha ei forklaring på akkurat det.

Statsråd Per-Kristian Foss: Det jeg sa, var at kompensasjonsnivået for løpende dagpengeutbetalinger ikke kuttes, men vi hever terskelen for å kunne komme inn i dagpengeordningen noe – for øvrig i tråd med hva arbeiderpartiregjeringer har gjort tidligere, og så sent som på slutten av 1990-tallet. Når det gjelder bedriftenes utvidede ansvar for betaling under permitteringer, må jeg nok si at jeg ikke uten videre godtar det varsel som jeg ser kommer fra enkelte virksomheter – det er gjerne knyttet opp mot en lobbyvirksomhet mot budsjettforslaget og må forstås på det grunnlaget – om at man uten videre vil velge oppsigelser fremfor permitteringer. Industrien har berettet om et meget stramt arbeidsmarked. Da er det å gå til oppsigelser noe som kan være et vesentlig tap for bedriften, fremfor å ta kostnadene ved permitteringer.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål til justisministeren.

I Dagsavisen for i går kan vi lese følgende:

«Politimester i Tromsø, Truls Fyhn, går inn for reisenekt for asylsøkere.»

Og videre står det:

«Tromsø opplever en betydelig økning i antall asylsøkere som begår kriminelle handlinger i Tromsø. Politimesteren i Tromsø synes det er uforståelig at asylsøkere har adgang til å reise bort fra mottakene. –Asylsøkerne bør ikke ha anledning til å reise noe sted, mener Fyhn.»

Dette er i samsvar med tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å opprette spesielle asylmottak hvor asylsøkerne, som kanskje heller skulle vært omtalt som «velferdssøkere», ikke kan gå ut av det området de skal være i. Særlig skulle det gjelde for asylsøkere som vi i utgangspunktet vet har grunnløse søknader, stort sett asylsøkere fra tidligere Øst-Europa og land i tidligere Sovjetunionen.

Vil Regjeringen nå være lydhør overfor de mange lokalsamfunn som krever strengere tiltak, slik at de slipper den kriminaliteten som disse «velferdssøkere» bringer med seg?

Statsråd Odd Einar Dørum: Selv om dette konstitusjonelt ikke hører inn under mitt ansvarsområde, vil jeg likevel svare. Jeg synes det er rimelige spørsmål som reises.

Det første spørsmålet som jeg oppfatter er stilt, er om man vil akseptere at det begås kriminalitet av asylsøkere mens de er våre gjester. Det vil vi ikke gjøre. For at dette skal slås ned på, er det lagt opp til praktiske samarbeidsrutiner mellom alle berørte myndigheter. Det er også slik at kriminelle skal prioriteres også ved utsendelse fra Norge.

Den andre delen av spørsmålet gjelder hvordan man skal forholde seg til grunnløse søknader, som det er blitt veldig mange av. Her har kommunalministeren tatt initiativet til en total reorganisering av mottaksordningen, og også av hvordan transittleirene og leirene skal organiseres. Jeg kan gå dypere inn i dette i et spørsmål som senere er stilt til meg fra representanten Hedstrøm.

Carl I. Hagen (FrP): Statsråden sier at vi ikke vil akseptere dette. Men i praksis, de facto, gjør Regjeringen det. Det er også slik at man i Regjeringens budsjett forventer 16 000 stort sett grunnløse asylsøknader neste år. Det er det samme som rekordtallet for inneværende år. Det er en eksplosjon i Norge og Sverige, mens det er en halvering i Danmark, som har satt i verk meget gode og fornuftige tiltak, som også Fremskrittspartiet har fremmet forslag om i Norge.

Jeg vil gjerne spørre statsråden, som faktisk er ansvarlig for å følge opp politimesteres ønsker innad i Regjeringen: Vil justisministeren som justisminister innad i Regjeringen kjempe for at man nå får omorganisert asylmottak, slik at der det er grunnløse søknader, blir asylsøkere plassert uten adgang til å kunne gå ut i lokalbefolkningen og begå kriminalitet? Det er justisministeren som kan svare på om han tar et ansvar for å bekjempe kriminaliteten, ved å ta opp Truls Fyhns synspunkter innad i Regjeringen.

Statsråd Odd Einar Dørum: Som kjent er ingen statsråder privatpraktiserende statsråder, heller ikke en justisminister. Men jeg svarer selvfølgelig på vegne av Regjeringen, og Regjeringens linje er å omorganisere mottaksordningen, slik at man raskere kan få håndtert søknadene som går på grunnløse ordninger. Det er å sørge for å ta fatt på det problemet at vi vet at 90 pst. ikke har identitetspapirer. Det skal gjennomføres aksjoner nær grenseområdene for nettopp å kunne stoppe personer på den måten, og fra politiets side skal det bedre registreres identitet. Og det er i tett samarbeid mellom utlendingsmyndighetene og politiet lagt opp til prosedyrer for at kriminelle forhold ikke kan aksepteres.

Jeg vil selvfølgelig som justisminister og som regjeringsmedlem generelt drøfte hvordan vi kan unngå at det kommer asylsøkere med grunnløse asylsøknader til Norge. Vi har plikt til å gi en nødhavn til dem som trenger en beskyttelse, men vi har også plikt til å slå ned på det vi kan kalle for «asylturisme».

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til finansministeren.

På veldig mange områder i statsbudsjettet er det slik at man opererer med planlagte tall eller måltall for aktiviteten neste år, og så budsjetterer man deretter. Men på asylområdet er det faktisk motsatt. Det er jo ikke slik at Regjeringen sier at vi har bestemt oss for å ta imot så og så mange, derfor budsjetterer vi sånn og slik. Der er det faktisk slik at Regjeringen sier at vi sender av gårde så mye penger som er nødvendig fordi vi har ingen oversikt over hvor mange asylsøkere det til syvende og sist blir.

Mener finansministeren at det er rett og rimelig at man på dette området budsjetterer slik, mens man på mange andre områder til folk sier at beklager, vi har ikke nok penger, så dere må vente?

Statsråd Per-Kristian Foss: På dette området er Norge bundet av internasjonale konvensjoner. Det er ikke opp til lyst eller politisk synsing i Norge verken å ha oversikt over konflikter som måtte oppstå, langt mindre – og der kommer jeg til brudd på konvensjoner – å behandle asylsøkere på annen måte enn vi er bundet til gjennom konvensjoner. Jeg hører Fremskrittspartiet stadig snakker om å «snu busser» på grensen. Det høres besnærende lettvint ut. Men vi er faktisk bundet av konvensjoner som gjør det nødvendig for oss å behandle enkeltmennesker som enkeltmennesker. Det er, som justisministeren så vidt var inne på, lagt opp til en behandlingsprosedyre som skal være raskere, men hvor vi samtidig skal holde våre konvensjonsforpliktelser. Og det er på dette grunnlaget Kommunaldepartementet har stilt sine prognoser, gitt uendret regelverk og gitt at vi ikke bryter de konvensjoner vi er bundet av.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): NRK Dagsrevyen sendte i går kveld en reportasje som viste at oljeindustrien er milevidt fra å nå Stortingets målsetting om nullutslipp innen år 2005, noe som ble slått fast allerede i 1997. Tvert imot har SFT dokumentert at utslippene av produsert vann, eller på godt norsk «forurenset vann», som inneholder såkalte alkylerte fenoler og polyaromatiske hydrokarboner, øker med 20 pst. hvert år. Denne forurensningen truer fiskens formeringsevne, og er en direkte trussel mot fiskebestandene og dermed mot fiskerinæringen, som jo også er et viktig område for norsk økonomi.

Avdelingsdirektør i SFT, Marie Nordby, har uttalt at SFT «er usikre på om oljeselskapene har stor nok beslutningsvilje til å få ned utslippene». Mitt spørsmål til olje- og energiministeren er derfor: Hvordan vil han bidra til å stimulere oljeselskapenes beslutningsvilje i denne saken?

Det synes helt åpenbart at med en så stor økning i utslippene er det noe tannløst å vente helt til 2003 på at selskapene skal rapportere om hvilke tiltak de iverksetter, og hvor langt de er kommet med å redusere utslippene, iallfall dersom de har grunn til å tro at de ikke vil bli møtt med tøffe tiltak hvis de ikke viser framgang i arbeidet.

Statsråd Einar Steensnæs: Oljefelt inneholder både olje og vann. Vannet skilles fra oljen. Etter at vannet er renset, slippes det produserte vannet ut. Dette produserte vannet inneholder en del stoffer, bl.a. et utvalg av alkylerte fenoler, som kan vise seg å ha virkninger på torskens reproduksjonsevne, altså innvirkning på hormonene hos torsk selv ved lave konsentrasjoner. Dette er forsøk som er gjort i laboratorier, ikke i åpent hav.

Det er all mulig grunn til å ha oppmerksomhet rettet mot disse forholdene. Det er likevel ikke mulig å trekke sikre konklusjoner. Det er stor enighet i forskningsmiljøene og blant dem som arbeider med disse spørsmålene, om at man i dag vet for lite til å trekke sikre konklusjoner. Det er likevel all grunn til å ha et føre var-prinsipp og være aktiv i forhold til dette. Derfor har Regjeringen satt av 8 mill. kr på årets budsjett og vil videreføre dette neste år, slik at en kan få avdekket de tiltak som er nødvendige for å hindre utslipp av slike stoffer.

Dette har Regjeringen et aktivt forhold til. Det er enighet mellom fiskerinæringen, forskningsinstitusjonene og myndighetene om den strategi en skal følge. I 2003, dvs. til våren, skal en ha en oppsummering. Myndighetene vil da se til at de nødvendige, strenge kravene stilles til oljevirksomheten, slik at en ikke risikerer at vår oljevirksomhet skal komme i motstrid og på noen måte kunne gjøre det usikkert for fremtiden for norske fiskerier.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Vi i SV er imot åpning av det sårbare Barentshavet bl.a. fordi vi frykter forurensningen fra produsert vann, og at det vil ødelegge fiskerinæringen. Kan statsråden i det minste gi Stortinget en garanti om at han ikke vil anbefale en eneste tillatelse til oljeutvinning i dette sårbare området før det kan presenteres uavhengige og solide forskningsresultater som kan dokumentere at den aktiviteten som planlegges, verken innebærer korttids- eller langtidseffekter som skader norske fiskeriinteresser?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er enig med Ingvild Vaggen Malvik i at før norsk olje- og gassvirksomhet flytter seg lenger nordover, må vi være sikre på at vi kan gjøre dette med forsvarlighet, at alle de mulige risikoene forbundet med slik oljevirksomhet i et arktisk klima kan håndteres uten at dette verken får dramatiske følger for miljøet eller for fiskeriene. Det er et hensyn som Regjeringen ønsker å ta. Det er klart formulert i Sem-erklæringen.

Jeg har satt i gang en egen konsekvensutredning for å se hvilke mulige virkninger helårs petroleumsvirksomhet kan ha fra Lofoten og nordover. Denne konsekvensutredningen er en nødvendig forutsetning for at vi skal kunne gå videre. Og jeg kan forsikre om at Regjeringen på ingen måte tar skritt i retning av ytterligere petroleumsvirksomhet før vi har sikkerhet for hva vi faktisk gjør.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Steinar Bastesen.

Steinar Bastesen (Kp): Om alkylerte fenoler har jeg uttalt meg tidligere. Jeg har et litt annet spørsmål, men det gjelder samme felt.

Jeg har balet med å komme om bord på Norne-feltet, på Norne-skipet, siden jeg kom på Stortinget. Jeg har ikke klart det.

Jeg fikk et brev fra Statoil i juni 2001, og jeg har et spørsmål til det. Statoil har ingen slepefartøy ved sine installasjoner. Det er supply-båten som fungerer som stand by-båt ved den enkelte installasjon, og motorlettbåten som henger i davitene, som skal fungere som oljevernberedskap på det feltet. Ved den slepelettbåten er det 130 hester. I supply-fartøyet er det 13 000 hester. Ved at man sleper ut oljelenser fra dette supply-fartøyet, er det altså 13 000 hester i den ene enden på lensen. Og det er 130 hester i andre enden. Det må jo gå galt! (Presidenten klubber.)

I brevet fra juni 2001 som jeg fikk fra Statoil, meddeler de at de skulle avholde en oljevernøvelse i indre farvann ved Sandnessjøen. Der skulle jeg få være til stede. Jeg trenger ikke være til stede på land! Er statsråden fornøyd med dette, og er han fornøyd med at det ikke er slepefartøy ved oljeinstallasjonene? (Presidenten klubber igjen.)

Presidenten: Tiden går!

Presidenten har litt problemer med å se sammenhengen med hovedspørsmålet, men dog allikevel!

Statsråd Einar Steensnæs: Det er vel kjent at norsk petroleumsvirksomhet utøves etter de aller strengeste kriterier. Det gjelder innen både sikkerhet, helse og miljø. På alle disse tre områdene ønsker myndighetene å være i første rekke.

Vi arbeider etter føre var-prinsippet, og hvis det på noen måte kan settes spørsmålstegn ved forsvarligheten av hvordan oljevirksomheten utøves av de enkelte selskapene, har myndighetene organer som skal ta opp slike spørsmål. I første rekke er det Oljedirektoratet, og når det gjelder sikkerhet, er det arbeids- og administrasjonsmyndighetene som er rette vedkommende. Jeg skal gjerne ta med meg dette mer teknisk betonte spørsmålet fra representanten Bastesen og se om det på noen måte er slik at det er grunn til å se nærmere på denne saken.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland – til oppfølgingsspørsmål.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla eit oppfølgingsspørsmål til justisministeren knytt til oljeforureining og beredskap. …

Presidenten: Oppfølgingsspørsmålene skal knyttes til hovedspørsmålet!

Hallgeir H. Langeland (SV): Ja, og hovudspørsmålet dreia seg om oljeforureining!

Det som er kjent, er at det er moglegheiter for stor oljeforureining langs norskekysten knytt til russisk oljetransport, som vil ha store konsekvensar for fiskestammane om det blir ulykker.

Mine spørsmål til justisministeren er: Kva konkret gjer norske myndigheiter i forhold til denne transporten? Har ein sett Kystvakta i beredskap? Har ein sikra seg i forhold til taubåtar som kan slepa til lands om det skjer ulykker? Kva konkret gjer Regjeringa i forhold til denne problematikken, som fort kan få store konsekvensar for fiskebestanden?

Presidenten: Presidenten vil nå klart og tydelig si fra om at presidenten håper at representantene har respekt for at tilleggsspørsmålene skal knyttes til hovedspørsmålet. Hovedspørsmålet var ikke først og fremst et spørsmål om oljeforurensning i den gaten som Hallgeir Langeland her stiller tilleggsspørsmålet.

Statsråd Odd Einar Dørum: Spørsmålet berører en rekke departementer som samarbeider. Det berører bl.a. det såkalte KYBAL-samarbeidet, hvor Forsvaret, miljøvernmyndighetene og også Hovedredningssentralen opererer, og hvor man opererer ut fra at man skal bruke Forsvarets ressurser for å kunne observere langs kysten og eventuelt også gripe inn for å avskjære om nødvendig. KYBAL-samarbeidet er et samarbeid mellom forskjellige departementer, og det er nettopp lagt til rette for at man skal kunne fange opp ulike situasjoner som kan være truende langs kysten vår, og som gjelder vårt samfunns sårbarhet.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til olje- og energiministeren.

Til tross for en nedbørsfattig sommer har norske kraftselskap tredoblet eksporten av kraft så langt i år. Dette har ført til at det er lite vann i kraftmagasinene, og en rekke kraftselskap og analytikere varsler nå rekordhøye strømpriser til vinteren. Hva vil statsråden foreta seg for å unngå at vi skal komme i slike situasjoner som dette?

Statsråd Einar Steensnæs: Det har vært en rekordhøy kraftproduksjon i sommer og særlig i august, dvs. at produsentene har brukt mer vann enn de vanligvis gjør på denne tiden av året. Det er en kraftproduksjon som har gått inn i det nordiske kraftmarkedet. Norge deltar i et nordisk kraftmarked, hvor prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Produsentene har da funnet det lønnsomt, selv med de lave prisene som har vært i sommer, å levere økte mengder av kraft til markedet. I stort vil det si at liberaliseringen av kraftmarkedet har vært vellykket.

Norske konsumenter nyter i dag godt av at konkurranse om leveransene har ført til lave priser, men samtidig vil prisene variere alt etter årstid, alt etter det som er mulig å levere til markedet i forhold til etterspørselen. Det vil føre til at kraftprisene nok vil stige noe i tiden fremover. Men fra vår side ser vi ikke at situasjonen ligger slik an at vi skulle gå mot de høye økningene som er indikert, f.eks. på 30 pst. Det kan være verdt å merke seg at prisene på Konkurransetilsynets «10 på topp»-liste for uke 42 i år er betydelig lavere enn tilsvarende «10 på topp»-liste i fjor. Vi ligger altså fremdeles gunstig an, selv om vi i tiden fremover må regne med noe økning i kraftprisene.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er for så vidt riktig, som statsråden sier, at det ligger noenlunde greit an så langt. Men det er altså en langt lavere magasinfylling på denne tiden enn det som er normalt i forkant av vinteren. Det er all grunn til å tro at vi kommer til å få en rekordhøy import når vinteren setter inn, og det er en betydelig risiko for at det i neste omgang vil føre til økte strømpriser. Jeg er skuffet over at statsråden ser ut til å synes at det er greit at det er norske forbrukere som skal betale for kraftselskapenes grådighet i forhold til å tømme magasinene på et tidspunkt hvor man vet at det kan bli knapphet til vinteren.

Så mitt oppfølgingsspørsmål er: Vil statsråden overhodet ikke se på nye krav til magasinfylling på ulike årstider og dermed regulere mulighetene for eksport strengere enn det som er gjort hittil?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er meget viktig at alle som har et engasjement i forhold til kraftpriser, også skjønner hvordan markedet fungerer. Norge deltar i et nordisk elmarked, hvor norske produsenter, på linje med svenske, finske og danske produsenter, leverer inn i dette markedet. I noen tidsrom vil norske produsenter levere mer inn i markedet enn det norske konsumenter trekker inn. I andre deler av året vil kanskje norske konsumenter forlange mer kraft enn det norske produsenter klarer å levere. Dette er en fordel for oss. Fleksibiliteten ved at dette store markedet kan hente inn kraft fra ulike områder i de skandinaviske land gjør at vi kan holde kraftprisen på et lavt nivå. Det er altså ikke anledning til, slik det var tidligere, å bestemme kraftprisen verken fra Regjeringens eller Stortingets side. I stort, som jeg sa, har dette vært en fordel for norske konsumenter, og det har ført til at vi har lavere kraftpriser enn det vi ellers ville hatt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Rolf Terje Klungland.

Rolf Terje Klungland (A): Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett i år at de forventer en økning av energiprisen i tiden framover. Arbeiderpartiet mener at dette vil ramme spesielt småbarnsfamilier, industri og offentlig sektor. Det kunne være interessant å høre oljeministerens vurdering av hva han mener er et akseptabelt nivå på energiprisen i Norge.

Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen legger ikke opp til at vi skal ha betydelig økning i strømprisene. For utvikling av alternative energikilder og for å kunne bygge ut ny vannkraft har det betydning at prisen på elektrisk kraft ikke er for lav. Hvis kraftprisen blir for lav, tørker også investeringslysten inn, og nye fornybare energikilder kan ikke konkurrere. Derfor er kraftpriser på et rimelig nivå ønskelig, både sett ut fra et miljømessig standpunkt og i forhold til å få en god kraftbalanse. Det er, som jeg sa til forrige spørrer, markedet som bestemmer dette. Heldigvis er det slik at stort sett har kraftprisen svingt innenfor et rimelig slingringsmonn, men det er klart uønsket at vi får sterke svingninger i prisene, selv om disse svingningene holder seg godt under det som er kraftprisene i det europeiske markedet. De skandinaviske land kan, takket være dette nordiske elmarkedet, nyte godt av lave kraftpriser.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Mitt spørsmål går også til olje- og energiministeren, fordi ministeren sitter i en regjering der det snakkes i store ord om hvor viktig miljøvern er, særlig i utlandet. Det gjelder f.eks. de sterke krav som ble stilt under Johannesburg-konferansen om satsing på fornybar energi. Problemet er at det ikke følges opp på hjemmebane. I Johannesburg ble det stilt krav om at en skulle ha en plan for 15 pst. fornybar energi og 10 pst. ny fornybar energi. Dette vil også ha betydning i forhold til å få mer energi, som derved på sikt vil kunne påvirke strømprisen.

Spørsmålet mitt er: Når kommer planen for å følge opp her hjemme de store ord i utlandet fra Regjeringens side? Jeg er også skuffet over at statsråden ikke ser ut til å være veldig bekymret over at vi kommer til å få sterk stigning i strømprisene utover vinteren. Arbeiderpartiet har nå et forslag liggende til behandling i komiteen, som går ut på at forbrukerne skal kunne ha et smartere forbruk og på den måten også påvirke sin egen strømregning og få prisen ned. Så langt har vi ikke sett noen signaler fra Regjeringen om det. Hva mener statsråden om det?

Statsråd Einar Steensnæs: All informasjon som kan føre til at forbrukerne blir mer bevisst sine muligheter til å påvirke sin egen strømregning, er verdifull – f.eks. at en forbruker som mener at den faste leverandøren holder et for høyt prisnivå i forhold til konkurrentene, kan, uten kostnader, på dagen, også over Internett, skifte kraftleverandør. Dette er en fordel for forbrukeren.

Når det gjelder oppfølging av Johannesburg-konferansen, viser jeg til at Regjeringen hadde som sin strategi å kunne få tilslutning til 15 pst. fornybar energi og 10 pst. nye fornybare energikilder. Dette forplikter Regjeringen til ytterligere å satse på slik energiforsyning. Noe av dette er lagt inn i budsjettet for 2003. Der vil en se at vi følger opp våre forpliktelser og satser 5 milliarder kr i løpet av ti år, slik at vi skal ha 7 TWh ny fornybar energi i 2010. Jeg tar sikte på også å kunne hente inn 3 TWh i energisparing, slik at vi i 2010 skal ha klart å frigjøre det norske markedet med 10 TWh miljøvennlig energiforsyning.

Sylvia Brustad (A): Det er riktig at det ligger noe for fornybar energi i budsjettet, men det er jo langt fra de krav Regjeringen stilte på vegne av Norge i Johannesburg. Så jeg vil igjen be om at statsråden svarer konkret på spørsmålet: Når kommer planen for konkret å følge opp det samme her i Norge?

Hvis en mener at strømregningen er for høy, mener jeg at det blir for enkelt bare å si til forbrukerne: Skift kraftleverandør! Det vårt forslag går ut på, er at vi som forbrukere skal kunne inngå avtaler med våre strømleverandører om f.eks. ikke å ha på varmekablene på tider av døgnet da de fleste har det, og derved få betalt i form av lavere strømregninger. Er statsråden for eller imot dette forslaget?

Statsråd Einar Steensnæs: Siden dette forslaget ligger i Stortinget og jeg ikke har fått det til uttalelse, vil jeg selvfølgelig nøye vurdere det. Jeg er åpen for alle positive tiltak som kan sikre konsumentene en lavest mulig pris i dette elmarkedet.

Når det gjelder nye fornybare energikilder, vil jeg bare vise til at denne regjeringen har satt seg atskillig dristigere og større mål enn den regjeringen som Sylvia Brustad var medlem av. Det er riktignok slik at Arbeiderpartiet etter at de gikk ut av regjeringen, satte seg mer dristige mål i behandlingen av tilleggsmeldingen til klimameldingen. Som svar på sin egen melding, som var klimameldingen, fant de ut at de i tilleggsmeldingen kunne gå enda et skritt videre. Det er bra. Men det var altså en mulighet som Arbeiderpartiet også hadde da de satt med regjeringsmakt, men som de altså ikke benyttet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Inger S. Enger.

Inger S. Enger (Sp): Fornybare energikilder interesserer oss alle, og jeg veit også at det interesserer ministeren.

Mitt spørsmål går inn i den samme rekka. Vi har fått høre mye om Enova. De gjør en god jobb, og det har blitt flagga fra ministerens side at de skulle få økt bevilgning. Det er vel slik at det i budsjettet er lagt opp til ca. 9 mill. kr, tror jeg. Enova har for lite penger i forhold til ønsket fra veldig mange forbrukere. Det er også veldig mange prosjekter som ligger klare for å bli realisert hvis det gis penger.

Mitt spørsmål til olje- og energiministeren er følgende: Kunne det tenkes at en del av elavgifta, f.eks. 2 øre, kunne øremerkes slik at de pengene kunne gis til Enova?

Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen øker nå det økonomiske handlingsrommet for Enova fra neste år hvis Stortinget følger Regjeringens forslag, 79 mill. kr, slik at vi kan komme enda nærmere målet om disse 10 TWh i 2010. Det er en dedikert, klar, forpliktende målsetting som Regjeringen ønsker å følge opp. I den strategien ligger det inne at 0,3 øre på nettariffen skal gå til Enova. Det representanten Inger Enger nå foreslår, er at en skal legge ytterligere øre til Enova. Det ligger ikke inne i Regjeringens forslag, og det er heller ikke i tråd med det Stortingets flertall besluttet da Enova som selskap ble opprettet.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (FrP): Jeg har et spørsmål til finansministeren. Det gjelder skatt, men ikke statsbudsjettet for neste år, for der er det jo ingen skattelettelser å spore likevel! Derimot har Regjeringen i Sem-erklæringen kommet med ganske store og omfattende løfter når det gjelder skatte- og avgiftssiden. I tillegg er det nevnt at Skauge-utvalget skal se nærmere på hvordan man kan gjøre endringer i skattesystemet.

Vi har også sett finansministeren komme med uttalelser i det siste, som tyder på at Regjeringen har planer om omfattende skatte- og avgiftsreduksjoner i neste års budsjett. Mitt spørsmål til finansministeren blir følgende: Er det tilfeldigvis fordi det er valg neste år at det er rom for betydelige skattelettelser i neste års budsjett og ikke i årets budsjett? Eller er det noe i utsiktene for norsk økonomi som Stortinget ikke er kjent med? Det er jo helt åpenbart vanskelig for Regjeringen å finne rom nå. Hvorfor skulle det være så mye lettere å finne dette rommet neste år?

Presidenten: Det skal vel være «budsjettforslag», ikke «budsjett».

Statsråd Per-Kristian Foss: Det er nok mye i norsk økonomi for 2004 som Stortinget ikke kjenner, men det deler de i så fall med Regjeringen! Så langt i arbeidet med budsjettet for 2004 er det ikke lagt noe vesentlig arbeid i prognoser for 2004. Vi har heller ingen planer om å fremskynde offentliggjørelsen av budsjettet for 2004, hvis det var det representanten antydet i forhold til valget. Nei, årsaken til at det kommer en del lettelser i skatter og avgifter i 2004-budsjettet er jo som jeg har svart i Stortinget en rekke ganger tidligere: Skauge-utvalget kommer med sin innstilling i desember. De har fått et utredningsoppdrag som innebærer vesentlige utfordringer innenfor området formuesskatt, bedriftsbeskatning, spennet i beskatning av kapitalinntekter mer marginalt og marginalskatt på lønnsinntekt. De har fått som ett av to utredningsoppdrag å se på en mulig systemomlegging innenfor en ramme på 10 milliarder kr i lettelser. Skauge-utvalgets innstilling kommer ikke med i budsjettet for inneværende år fordi utvalgets innstilling ikke er avlevert – det skulle være en rimelig forklaring. Da er det naturlig at dette kommer med i budsjettet for 2004, eventuelt 2005. En annen mulig forklaring på dette er den åpenbare at vi har redegjort for at vi i Sem-erklæringen har som ambisjon å lette skatter og avgifter med 31 milliarder kr. Hittil har vi kommet til 17, da gjenstår det jo en del.

Siv Jensen (FrP): Ja, det er jeg klar over, men jeg har gått igjennom Sem-erklæringens løfter. Regjeringen har igjen å fjerne boligskatten, det koster ca. 1,4 milliarder kr. Det står at man skal redusere elavgiften, som man for øvrig øker i inneværende års budsjett, og da blir det på en måte enda mer å redusere neste år, men bare 1 øres reduksjon er ½ milliard. Det står at man skal gjøre noe med grensehandel. Ja, provenyet samlet der er ca. 16 milliarder kr, jeg skjønner at Regjeringen ikke har tenkt å fjerne det, men det sier jo litt om hva det koster å gjøre noen reduksjoner. Det står at man skal heve toppskatten og øke bunnfradraget betydelig. En lettelse i bunnfradraget på 1 200 kr har et proveny på nesten 3 milliarder kr. Og sånn kan man fortsette. Formuesskatten koster det 8 milliarder kr å fjerne. Ut fra sånn som man kjenner Per-Kristian Foss" måte å regne og tenke på, vil man anslå det til å være ca. 17–18 milliarder kr i gjenstående lettelser, og det harmonerer jo ikke med det som statsråden selv sa han har igjen å gi lettelser for.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg takker for god assistanse til å lese fra Sem-erklæringen. Jeg kan understreke at den stadig ligger på Regjeringens bord og følges opp jevnlig.

For ordens skyld to oppklaringer: I inneværende års budsjett finnes det skattelettelser for til sammen 10,6 milliarder kr – det skulle det være mulig å spore seg frem til. Det er heller ikke småbeløp. For ordens skyld: Når vi inflasjonsjusterer avgifter, øker de ikke. Hvis vi ikke hadde inflasjonsjustert avgiftene, hadde det vært lettelser. Det er mange utfordringer som gjenstår. Jeg skal ikke her redegjøre for fordelingen mellom ulike skatte- og avgiftslettelser som må komme i kommende budsjetter, men jeg kan vel si såpass at Skauge-utvalget også har fått mandat til å se på systemomlegginger. Det kan innebære endringer av skatte- og avgiftssatser i ulike retninger, men med lettelser som sum.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Morten Lund.

Morten Lund (Sp): Jeg har også et spørsmål angående fremtidige skattelettelser og hvordan de skal finansieres, om det blir som nå, at de skal finansieres ved økte egenandeler til dem som har dårlig helse.

I år har man funnet plass til å redusere toppskatten med 500 mill. kr. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at vi betaler like mye i egenandeler for helse- og sosialtjenester som det betales i toppskatt. Egenandelene betales mest av dem med lavest inntekt, toppskatten av dem med høyest inntekt. 25 pst. av de kronisk syke og funksjonshemmede betaler over 10 000 kr i året i egenandeler. Det som Regjeringen gjør denne gangen, er å løfte taket som gjelder i dag for egenandeler, og det koster oss 400 mill. kr. Fritaket for eldre og uføre når det gjelder egenandeler, er 380 mill. i ekstra utgifter, særfradraget for store utgifter utgjør 75 mill., altså effekten av det. Regjeringen finansierer da skatteletten med økte egenandeler, og så gir de tilbake 90 mill. kr i det såkalte tak 2. Spørsmålet er om fortsettelsen også blir slik. Er det økte egenandeler som skal finansiere redusert toppskatt?

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg skal gjerne også svare på et spørsmål om egenandeler.

Men først til skatt. Det er ikke slik at toppskatten i dag gjelder folk med høye inntekter. Inntektsgrensene ved innslagspunktet for toppskatt justeres faktisk opp, men fortsatt ligger gjennomsnittsinntekten for folk i heltidsjobb høyere enn innslagspunktet for toppskatten. Derfor er det uriktig å omtale det som høye inntekter i denne sammenhengen, og vi snakker om i 2003.

Regjeringen gjør en del endringer i egenandelene, og det har som gjennomgående formål å sørge for at vi som har små utgifter til medisiner og helse, betaler litt mer, mens de som har særskilt store utgifter, får økende beskyttelse. Det innebærer f.eks. at de som i dag ikke har noe skjerming i forhold til store helseutgifter til fysioterapi, til opptrening, til klimareiser osv., får et tak som beskytter dem for særskilt store utgifter. Det mener jeg er en mer målrettet politikk enn den man tradisjonelt har lagt opp til.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Tore Nordtun (A): Mitt spørsmål går til finansministeren.

Før jeg tar hovedspørsmålet, vil jeg si at jeg syns finansministeren hadde et litt nonchalant svar til Hill Marta Solberg tidligere, hvor han egentlig trakk i tvil at det skjer oppsigelser, at det skjer en del nedleggelser av arbeidsplasser i distriktene. Da vil jeg be finansministeren komme bortover til mitt distrikt, så skal han få mange hundre i fanget fra enkelte bedrifter.

Mitt hovedspørsmål går på et brev fra SND til næringsministeren, hvor SND sier klart fra at får de de samme rammevilkårene som de hadde i 2001, kan de skape 60 000 nye arbeidsplasser – det garanterer de.

Jeg vil også vise til St.prp. nr. 1 om nyskaping og nye arbeidsplasser, der Regjeringen trekker inn fullmakten til SND når det gjelder nyskaping og forskning, hele 40 mill. kr. Hvordan harmonerer dette med å møte den utfordringen som vi nå opplever når det gjelder oppsigelser?

Statsråd Per-Kristian Foss: Hvis jeg har kommet i skade for å opptre nonchalant overfor representanten Hill-Marta Solberg, beklager jeg det.

Men jeg uttalte meg generelt om ledighetsutviklingen. Jeg er klar over at det innenfor enhver utvikling i norsk industri skjer oppsigelser. La meg bare minne om at i de år Arbeiderpartiet regjerte, var antallet industriarbeidsplassnedleggelser gjennomgående rekordhøyt. Men det interessante å fokusere på er jo nettoen; det skapes også nye arbeidsplasser i en omstillingsdyktig økonomi. Derfor har Regjeringen i dette budsjettet prioritert en sterk satsing på offentlig forskningsinnsats gjennom Forskningsrådet og en egen skattestimuleringsordning, som Arbeiderpartiet, så vidt jeg kan huske, alltid har vært tilhenger av, men aldri selv foreslått, etter forslag fra Hervik-utvalget, som nå skal gjelde alle bedrifter.

Jeg har registrert at mange offentlige organisasjoner og for den saks skyld offentlige instanser og organisasjoner som driver lobbyvirksomhet i forhold til budsjettet også overfor Stortinget, lover hva de kan få til av nyskaping. Jeg legger vekt på hva et samlet næringsliv og arbeidstakerorganisasjonene uttalte før budsjettet. De bad om et stramt budsjett som skal bidra til å dempe kostnadspresset, rentenivå og kronekurs, og de bad om skattestimulanser knyttet til forskning og utvikling. Begge deler har de fått.

Tore Nordtun (A): Et stramt budsjett – ja, det skal også Arbeiderpartiet legge fram.

Men til det som finansministeren viste til fra tidligere: Den gangen møtte Arbeiderpartiet på en offensiv måte den økende ledigheten, bl.a. med vekst i industrien gjennom en industripakke der man systematisk vred dagpenger over til aktiv opplæring, slik at en var beredt til å ta de nye oppgavene som kom. Da er det ikke noe svar til de arbeidsledige å kutte på dagpengeordningen. Jeg merket meg også at Per-Kristian Foss da han redegjorde for dagpengeordningen i sted, glatt gikk forbi og ikke sa noen ting om at feriepenger for de arbeidsledige nå blir fjernet.

Men mitt hovedspørsmål til Foss er videre: Vil man nå bruke arbeidsledigheten som et virkemiddel i den økonomiske politikk?

Statsråd Per-Kristian Foss: «… som et virkemiddel i den økonomiske politikk?» Nei, det står ikke noe i budsjettet som kan få representantens tanker inn på det. Jeg har registrert at det har vært gjort av regjeringer før, men det står ikke noe verken i nasjonalbudsjettet eller i statsbudsjettet som kan få tankene noe i nærheten av det.

Aktiv oppfølging fremfor passive dagpenger – ja, det var det jeg faktisk sa i et tidligere svar. Når vi styrker Aetat med over 200 nye stillinger, er det for å få til mer aktiv oppfølging av ledige. Når vi strammer inn noe på total dagpengeperiode, er det ut fra den erfaring som det står redegjort for i Kleppe-utvalgets innstilling fra begynnelsen av 1990-tallet og Arbeiderpartiets budsjett for 1997, som var det første budsjettet Stoltenberg som finansminister forsvarte i Stortinget, at dess lengre dagperioden er, dess senere starter økt aktivitet for å skaffe seg jobb. Og man har strammet inn på ordningene. Tilsvarende gjør nå vi ut fra den samme prinsipielle tankegang.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Hvis det er sånn at det er jobb nr. 1 å styrke industrien, framstår det som et paradoks at en samtidig som en har et stramt budsjett, velger å gå rett løs på noen ordninger som vil ha direkte skadevirkning for norsk industri. Det er ingen tvil om at endringen i permitteringsreglene er en stor belastning ikke bare for dem som er så heldige å komme på høring i Stortinget, men for nær sagt alle bedrifter i Norge som har sesongvariasjoner – reiselivsbedrifter, verftsindustri, andre deler av norsk industri. Det er ikke noen tvil om at endringene i refusjonsordningen og nettolønnsordningen er en stor byrde for den norske maritime næringen. Det er heller ingen tvil om at SND fortsatt er på et historisk lavmål når det gjelder muligheten til å bidra til innovasjon eller utviklingsarbeid i industrien.

Framstår det i det hele tatt ikke som noe paradoks for Regjeringen at en stripper de industripolitiske ordningene samtidig som en venter på at det stramme budsjettet skal virke?

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg ser ikke på permitteringsregler som en industripolitisk ordning. Jeg tror det er et viktig prinsipp at bedrifter betaler for utgifter de faktisk selv har og påfører samfunnet. Det tror jeg er ryddig og riktig i forhold til det prinsippet som har vært fulgt av utallige regjeringer, også regjeringen som Marit Arnstad var et fremtredende medlem av, nemlig om næringsnøytrale ordninger. Jeg tror ikke det er riktig at man går inn og gir spesielle skattesubsidier eller subsidier i en annen form til utvalgte næringer. Det faktum at lønnsnivået er høyere i Norge enn i konkurrentlandene, er et problem alle næringer møter. Subsidienivå for enkeltnæringer som når opp i mange hundre tusen pr. arbeidsplass, fortrenger også mulige tiltak generelt for næringene. Derfor tror jeg på generelle tiltak fremfor de øremerkede tiltakene som bl.a. representanten omtalte.

Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Mitt spørsmål er også til Per-Kristian Foss.

For første gang er det ikke presentert noen fordelingstabell i statsbudsjettet. Grunnene til det kan nok være sammensatte, men det er ganske interessant å legge merke til.

Vi har selvfølgelig spurt om dette, og fordelingsvirkningene, altså endringene i skatt for husholdningene, er entydige. Hvis man tar familier uten barn, vil det være en skatteskjerpelse for dem som har inntekt under 100 000 kr, på ca. 447 kr, skriver departementet, mens det vil bli skattelettelse for alle med inntekt over 350 000 kr, opp til 787 kr – ikke store tall, men retningen er entydig. Hvis man tar med barnefamiliene, vil man se at det samme mønsteret gjør seg gjeldende, at de med lav inntekt får skatteskjerpelse, mens de med høyere inntekter får skattelettelser.

Mitt spørsmål til representanten Foss vil da bli: Er det tilfeldig at denne fordelingstabellen ikke er publisert? Eller er det sånn at Regjeringen faktisk selv mener at denne ikke egentlig bør offentliggjøres, fordi det entydig går i feil retning?

Presidenten: Presidenten går ut fra at representanten mente statsråd Foss.

Øystein Djupedal (SV): Statsråd, selvfølgelig.

Statsråd Per-Kristian Foss: Nei, vi hemmeligholder ikke brev som sendes åpent til SV. Det er intet hemmelighold over dette. I brevet til SV datert 11. oktober, tabell 3 på side 4, fremgår det med all ønskelig tydelighet at det ikke er en riktig fremstilling å si at prosentvis gis de største lettelsene på toppen. Det er faktisk mindre tall på toppen hvis man ser på skatteendringene i tabellen, enn det er på de midlere og til dels lavere inntekter.

Men vi har i budsjettet også redegjort for hvorfor fordelingstabeller faktisk er lite interessante. Når man bl.a. når det gjelder barnetrygd, foretar omprioriteringer fra skatteendringer, som inngår i tabellene, og over til lavere foreldrebetaling for barnehager, som ikke inngår i tabellene, kan det fremstå som at en familie som får noe lavere barnetrygd som følge av bl.a. kutt i småbarnstilskuddet, ikke kommer bedre ut fordi om foreldrebetalingen går ned. Da vil tabellene ikke være dekkende for den faktiske situasjon for den familien, som f.eks. sparer en tusenlapp pr. barn pr. måned, etter Regjeringens beregning, med en mulig nedgang fra f.eks. 3 500 kr pr. barn pr. måned til 2 500 kr. Da sparer man en tusenlapp. Men det vil ikke fremgå av noen tabell, for tabellene inneholder ikke kommunalt bestemt foreldrebetaling i barnehagene. Derfor vil ikke tabellene være særlig opplysende. Men SV har ønsket dem og har fått alt de har bedt om.

Presidenten: Det hørtes ikke særlig lett forståelig ut, men det var kanskje meningen.

Øystein Djupedal (SV): Det vil bestandig være slik at det vil være ulike ting som trekker i ulik retning. Fordelingstabeller er offentliggjort i alle år, nemlig fordi de sier noe om hvilken retning. Det er klart at hvis man legger inn økt egenbetaling, vil denne fordelingstabellen gå enda mer i feil retning, for dette vil ramme dem med lav inntekt hardere enn dem med høy inntekt. Folk lever jo ikke av prosenter, men av kroner, og hvis man ser på kronesummen, er retningen entydig. Ikke store utslag, men det går entydig i retning av at de som har mest, relativt sett får mest, og de som har minst, får altså i dette tilfellet skatteskjerpelser. Det jeg kunne tenke meg å spørre statsråd Foss om, går på følgende: Jeg antar at dette – selv om Regjeringen nå begrunner hvorfor man ikke har gjort det – er en glipp. Men særlig fordi Regjeringen nå bebuder store skattelettelser i neste års budsjett, antar jeg at statsråd Foss for framtiden vil sørge for at det blir publisert fordelingstabeller, slik at Stortinget uten å måtte skrive brev får seg dette forelagt i nasjonalbudsjett og statsbudsjett, slik det har vært vanlig gjennom lang tid i Norge.

Statsråd Per-Kristian Foss: Svaret er nei. Vi redegjør for de tabeller vi legger frem, og vi redegjør for hvorfor vi ikke legger frem tabeller. Det er ingen glipp. Vi har jo åpent redegjort for hvorfor tabellene gir lite interessante utslag, og jeg skal forsøke meg på en meget enkel forklaring: Hvis man sparer på barnehageutgifter, og det ikke inngår i tabellen, kan det vise seg at tabellen inneholder et lite tap. Men forholdet mellom tap og det man sparer, er jo det interessante for familien, og betaler man en hundrelapp mer i skatt, men sparer noen tusenlapper på barnehageutgifter – på foreldrebetaling – sier det seg selv at det er det som faktisk teller. Det som er entydig i budsjettet på fordelingssiden mellom familier, jeg ser bort fra industri og næringsliv, er faktisk at de som har barn, kommer godt ut, i forhold til bl.a. lavere foreldrebetaling og noe økt kontantstøtte.

Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen omme.