Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede
kommunal- og regionalminister:
«Utlendingsdirektoratet (UDI) har
nå besluttet å plassere et asylmottak for personer
i alderen 0 til 15 år på Vårli i Moss.
Kommunen er uten innflytelse, i tillegg til at naboer og andre
berørte føler seg overkjørt. Lokalbefolkningen
har protestert mot etableringen, og underskriftslister
er sendt UDI og kommunen.
Mener statsråden det lokale
selvstyret blir godt nok ivaretatt når UDI inngår
avtaler med privat utleier/selger uten at kommunen eller
berørte innbyggere kan innvirke på beslutningen?»
Statsråd Erna Solberg: Spørsmålet om hvorvidt det kommunale
selvstyret er svekket i forbindelse med etablering av
statlige mottak, har vært reist ved flere anledninger,
bl.a. ved behandling av et Dokument nr. 8-forslag fra representanten
Jan Simonsen 18. april i år. Representanten Simonsen foreslo
da at staten ikke skal kunne opprette asylmottak i en
kommune hvis kommunen ikke ønsker det. Alle
partier, unntatt Fremskrittspartiet, gikk imot dette og fastslo
at det er et nasjonalt ansvar der kommunene ikke kan ha
vetorett.
Norge er forpliktet etter
internasjonale avtaler og konvensjoner til å behandle asylsøknader
og gi vern til dem som har behov for beskyttelse. UDI har ansvar
for at det til enhver tid er tilstrekkelig med mottaksplasser, og
som kjent må mottakene være plassert
i en eller annen kommune. For Utlendingsdirektoratet er
det viktig å etablere et godt samarbeid
og en god dialog med vertskommunene og naboene. Men i
enkelte situasjoner, når tilstrømningen tilsier
at det må etableres nye mottak i stort tempo, må Utlendingsdirektoratet
likevel ha mulighet til å gjøre det.
Det har til nå i år kommet
rundt 600 enslige mindreårige asylsøkere
til Norge. Til sammenligning har det hvert av de siste årene
kommet rundt 550 enslige mindreårige. Aldersgruppen 0-15 år
utgjør ca. 10 pst. av de enslige mindreårige
søkerne.
Det foregår nå også en
differensiering av tilbudet
til de enslige mindreårige asylsøkerne. Mottaket
utenfor Moss, som representanten refererer til, er et ledd i denne differensieringen.
Mottaket skal ha 25 plasser og skal innkvartere enslige mindreårige
fra 0 til 15 år. Etableringen er i tråd med St.
meld. nr. 17 for 2000-2001 Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg
og synspunktene til komiteens flertall i Innst. S. nr.
197 for samme år. Der fastslo man at tilbudet til de yngste
enslige mindreårige bør styrkes ved at det etableres egne
avdelinger med styrket bemanning for denne gruppen. Vi har også en
avdeling for denne aldersgruppen i Flora kommune i Sogn og Fjordane.
Siden mange av barna har familie i østlandsområdet, var
det ønskelig med en avdeling også her.
Dette vil være landets minste asylmottak.
Det vil være døgnkontinuerlig bemanning
med kvalifisert personale. Innflyttingen skal skje gradvis, noe
som vil gi kommunen bedre tid til sine forberedelser.
Barna skal ha mest mulig normal tilværelse, med skolegang,
lekser, lek og fritidssysler.
Mottaksetableringer vil ofte være
omstridt, særlig hvis mottakene er store. Men frykten for
dette mottaket, som altså er landets minste, med plass
til inntil 25 av de aller minste av de enslige mindreårige,
har jeg liten forståelse for.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Vi begynner nå etter hvert å se
en del langsiktige konsekvenser og virkninger av en altfor liberal
asyl-, innvandrings- og flyktningpolitikk, og jeg er fullstendig
klar over det regelverket som stortingsflertallet
stiller seg bak. Men når det kommer protester fra hele
landet, og vi vet at det til dette mottaket som statsråden
betegner som meget lite, sannsynligvis vil komme barn og unge
med sterke traumer, og vi erfaringsmessig vet at kriminaliteten øker,
antall vinningsforbrytelser øker og det blir bråk og
uroligheter i nærområdene, burde man ikke
da i hvert fall vurdere å plassere asylmottak litt vekk
fra byene, tettstedene og sentrum for å forsøke å motvirke noen
av disse negative konsekvensene og virkningene?
Og en annen ting: Burde man ikke
ta befolkningen med på råd – jeg vet
jo at man må plassere dette et eller annet sted – slik
at dette kan foregå litt mer smidig og fleksibelt
i nærområdene?
Statsråd Erna Solberg: Det er klart at målsettingen burde
ha vært at vi skulle kunne gjøre dette på en måte som
var bedre i forhold til å skape aksept, og ha
tid rundt etableringen av de enkelte mottakene og skape gode
forhold både mellom naboer og kommuner. Det er ikke
alltid mulig å gjøre det. Blant annet har det
i år vært behov for å etablere
relativt mange asylmottak, spesielt fra høsten
i fjor frem til våren i år.
Når det gjelder mottak for enslige
mindreårige asylsøkere, er det etter
min oppfatning meget viktig at de får egne mottak,
og når vi har mangel på egne mottaksplasser, ikke
minst for den mest sårbare gruppen – det er her snakk
om barn mellom 0 og 15 år – synes jeg ikke
at den leksen av konsekvenser som nå representanten Hedstrøm sier
er en følge av asylmottak andre steder, er riktig
i forhold til akkurat denne gruppen, og at det nødvendigvis
er belegg for det man sier. Det er snakk om 25 barn under 15 år
som skal ha tett oppfølging i døgnbemannet kompetanseinstitusjon,
som er sterkere enn noe av det vi har på andre
asylmottak, og vi kan ikke si at de skal plasseres langt
inni skauen. Vi skal sørge for at disse barna har normale
rettigheter som blir oppfylt også i vårt
samfunn.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg vil si til statsråden at det finnes
en mellomting mellom å plassere dem i svarteste
skauen og i et tett byområde, så vi behøver ikke overdramatisere
dette.
En annen ting er at Moss kommunes representanter selv
har uttalt at det blir betydelige utfordringer, særlig når
det gjelder utdannelse for disse barna.
Jeg leste et skriv fra Kommunenes Sentralforbund som
viser at der det er barn og ungdom som er veldig ressurskrevende,
dekker ikke staten de totale utgiftene. De overkjører
kommunen når det gjelder plassering av mottak, men de følger ikke
opp med tilstrekkelige midler. Vil statsråden sørge
for at dette mottaket får dekket alle utgiftene
av staten?
Statsråd Erna Solberg: Vi vil alltid ha en dialog med kommunene
om kostnadene knyttet til de tilbud kommunene skal gi i forbindelse
med et mottak. Dette er et spesielt mottak, som er meget
annerledes enn de fleste andre asylmottak. Det er klart
at vi skal ha en fruktbar diskusjon med Moss kommune om hvilke merbelastninger
som måtte komme. Vi betaler bl.a. for både
skolegang og for barnehageplass til dem som er i den alderen at
de har behov for tilbud om det.
Men samtidig har jeg lyst til å understreke
at jeg synes at debatten som har vært i Moss, er relativt
uartig. Jeg synes også representanten Hedstrøms
andre spørsmål her i sted bygde opp
under en rekke fordommer. Jeg kan ikke se at han har belegg
for det han sa knyttet til mottak for de svakeste, for de yngste
og med den typen bemanning som det har vært snakk om her.
Jeg synes dette bærer litt preg av at det blir nørt
opp under grums. Vi må vel si det sånn at når
det kommer barn mellom 0 og 15 år uten sine foreldre
til dette landet, må vårt samfunn ta vare
på dem og sørge for at de får oppfylt
de rettigheter som de har i forhold til barnekonvensjonen. Det skal
dette mottaket gjøre. Et vanlig mottak vil ikke være
tilfredsstillende for å dekke disse barnas behov.