Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til barne- og familieministeren:
«Gjennom mediene
og henvendelser er jeg blitt gjort oppmerksom på Regjeringens
praksis i forbindelse med stebarnsadopsjon av barn som lever med
homofile/lesbiske foreldre. Vi vet at foreldrepar som har
vært sammen i hele svangerskapet og som har opplevd
det fantastiske øyeblikket å se sitt barn bli
født, får avslag på stebarnsadopsjon
med begrunnelse at de ikke er sterkt nok knyttet til barnet.
Er det statsrådens vilje at barn blir
fratatt juridiske rettigheter, og hva vil hun gjøre for å rydde
opp?»
Statsråd Laila Dåvøy: Adopsjonsloven er nylig endret og
gir nå adgang for den ene partner i et registrert partnerskap
med samtykke fra den andre til å adoptere dennes
barn, stebarnsadopsjon. Endringen trådte i kraft 1. januar
2002. Formålet med lovendringen var nettopp å gi også de
barn som bor sammen med en av sine foreldre og
dennes registrerte partner i en stabil familierelasjon, den juridiske
sikkerheten en stebarnsadopsjon innebærer. Etter
tidligere rett gjaldt denne adgangen bare barn i ekteskap.
Adgangen til stebarnsadopsjon i registrert partnerskap
gjelder både forelderens biologiske barn og adoptivbarn,
med mindre adoptivbarnet er adoptert fra en fremmed stat
som ikke tillater slik adopsjon.
Representanten Karita Bekkemellem Orheim stiller spørsmål
ved Regjeringens praksis ved stebarnsadopsjon av barn som lever
med homofile foreldre. Jeg vil generelt bemerke at det i forarbeidene
til bestemmelsen ble forutsatt at de strenge kriteriene for å innvilge
stebarnsadopsjon i ekteskap også skulle gjelde
stebarnsadopsjon i registrert partnerskap. Siden
lovendringen er av ny dato, foreligger ingen
endelig og klar praksis i sakene. Av Barne-,
ungdoms- og familieforvaltningen er departementet blitt gjort kjent
med at etaten har behandlet og avslått fem saker som gjelder
søknad fra registrert partner der barnet
er svært ungt. Sakene er påklaget og ligger nå til behandling
i departementet. Jeg understreker at hver sak skal behandles og
vurderes for seg, og jeg kan ikke nå forskuttere
utfallet av disse enkeltsakene.
Statistikken
fra SSB viser at i 2001 ble det av i alt 908 adopsjoner gjennomført
165 stebarnsadopsjoner. De utgjorde 18 pst. av det totale
antall adopsjoner dette året. Det kan være
mange grunner til at det søkes om stebarnsadopsjon, og
at sakene kan fremstå som svært komplekse. Én
søknad kan være begrunnet
med at den ene av barnets foreldre er død.
I andre saker kan spørsmålet kommet
opp der barnet har fått en steforelder etter
en skilsmisse eller et samlivsbrudd mellom barnets
foreldre. Det kan i enkelte tilfeller være sterke
konflikter mellom barnets biologiske foreldre
som er bakenforliggende årsak til søknad, f.eks.
der søknaden fremstår som
en forlengelse av en konflikt om barnefordeling eller
samvær.
Siden adopsjon er svært
inngripende, er det særlig viktig at adopsjonsmyndighetene
foretar en grundig og konkret behandling av hver enkelt
søknad. Partene må gis anledning til å tenke
nøye gjennom virkningen av en adopsjon og om
adopsjon vil være til barnets beste.
Det er av stor viktighet å få brakt på det rene
hvor veloverveid og begrunnet søknaden
om adopsjon og eventuelle erklæringer fra biologiske
foreldre og barnet er. Adopsjonsmyndighetene
må legge stor vekt på å få saken
så godt opplyst som mulig. Det er derfor viktig at skjønnet blir
presisert ytterligere i retningslinjene.
Uavhengig av den nevnte lovendringen har departementet
gjennomført en helhetlig vurdering av adopsjonsprosessen.
Saksbehandlingsregler som gjelder for behandling av søknad
om adopsjon, er blitt nærmere gjennomgått. Nye
retningslinjer vil foreligge med det aller første. De vil
gjelde saksbehandlingen ved både innenlands-
og utenlandsadopsjonene. De nye retningslinjene vil også omfatte
skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon, der det
bl.a. vil gjøres rede for de forhold som det skal
legges vekt på ved behandlingen av søknad
om stebarnsadopsjon. Også den særskilte
situasjonen der barnet er blitt født av mor som allerede
lever i et registrert partnerskap, vil bli omtalt
i retningslinjene.
Behandlingen av klagesakene som ligger i departementet
nå, vil skje i samsvar med de nye retningslinjene.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Da vil jeg takke statsråden for svaret.
Jeg vil starte med å si meg helt enig
i det statsråden legger vekt på, nemlig at vi
skal ha både en grundig og en konkret
behandling av hver enkelt søknad. Nå er det slik
at det har vært en del mediefokusering på mange
av disse sakene. Det har gjort sterkt inntrykk på flere
av oss. Uten at vi skal bruke tiden her i dag til å gå inn
på konkrete enkeltsaker, vet vi at det nå er nesten
et år siden Stortinget fattet sitt klare vedtak som handlet
om at barn som lever med homofile foreldre, skal få samme
juridiske og økonomiske rammer som barn som vokser opp med
heterofile foreldre.
Vi har nå ventet i mange måneder.
Tidligere sa statsråden – jeg tror det var i sommer – at
forskriftene ville være klare i løpet
av noen få uker. Derfor har jeg lyst til å spørre:
Hvorfor har ikke forskriftene kommet på plass? Er årsaken
at Kristelig Folkeparti eller Regjeringen
er motstandere av vedtaket som Stortinget fattet? Eller
er det konkrete problemer med utarbeidelsen
av forskriftene i departementet?
Statsråd Laila Dåvøy: Noe av årsaken til at det selvfølgelig
tar tid å utarbeide nye retningslinjer, er at dette arbeidet
er ganske omfattende, og at disse retningslinjene er mye
mer uttømmende. De retningslinjene vi har for stebarnsadopsjon
i dag, er – for å si det slik – ikke
så lange. Det er et omfattende arbeid som ligger til grunn
for at vi også her ville ha nedfelt retningslinjene
og skjønnsutøvelsen ut fra den praksis som til
nå har vært fulgt i alle typer adopsjonssaker – innenlands,
utenlands og også når det gjelder stebarnsadopsjon.
I tillegg har vi ønsket å se
dette i sammenheng med det nye saksbehandlingsregelverket, som også har
krevd en omfattende gjennomgang, noe representanten Karita Bekkemellem
Orheim kjenner fra sitt virke som statsråd. Både
hun og jeg har hatt kontakt med kontroll- og konstitusjonskomiteen,
så vi har altså prøvd å se dette
litt i sammenheng.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Dette er på mange måter et
stykke nybrottsarbeid. Men vi vet også at dette
er et veldig følsomt spørsmål for dem
som er oppe i situasjonen. Selv om det ikke
ligger lange utredninger i departementet om dette, mener
jeg at det er viktig at vi får handlekraft
bak de vedtakene Stortinget fatter, og at det er – jeg
har lyst til å bruke uttrykket – nesten
skandaløst at vi i slike følsomme saker ikke
kan få retningslinjene på plass, slik at det skapes
ro og trygghet hos dem som skal søke om stebarnsadopsjon.
En del av begrunnelsen som er gitt, er nemlig
at en av foreldrene ikke har hatt nær nok tilknytning
til barnet sitt. Men når man da har fulgt hele
svangerskapet, og man har vært til stede i barnets liv
i flere år, er det vanskelig å forstå at
dette ikke skal være nærhet
til barnet. Jeg forstår at det i mange tilfeller kan være
vanskelig å utarbeide forskrifter,
men jeg vil håpe at vi i denne konkrete saken kan
få retningslinjene på plass omgående.
Statsråd Laila Dåvøy: Retningslinjene kommer om kort tid.
Jeg har lyst til å minne om at vi
selvfølgelig har gjeldende retningslinjer i dag. Lovendringen
i Stortinget gjaldt hvem som ikke tidligere har kunnet
adoptere sitt stebarn, ikke regelverket
som sådant. Det som står i odelstingsproposisjonen,
er nettopp at de reglene vi har, fortsatt skal kunne gjelde – så vi
har jo for så vidt regler i dag. Samtidig har vi altså laget
nye retningslinjer som faktisk er mye mer uttømmende, også når
det gjelder skjønnsutøvelsen ved alle
typer adopsjoner, også stebarnsadopsjon. Det
er gjort nettopp for å sikre den nødvendige
tryggheten, men også for å sikre barna
det her dreier seg om, at adopsjon i alle
sammenhenger skal gjøres på en betryggende og
god måte.