Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande spørsmål
til sosialministeren:
«På grunn av Bergen kommunes
vanskelige økonomiske situasjon, har byrådet søkt
om utsettelse av ferdigstillelsen og ombyggingen av tre sykehjem
med støtte fra den statlige handlingsplanen for eldreomsorgen
til henholdsvis 2007 og 2008. Fylkesmannen i Hordaland vil ikke
gi en slik utsettelse under henvisning til de reglene handlingsplanen
har til tidsfrister for ferdigstillelse, som er 2005.
Kan statsråden bidra til at reglene
i slike tilfeller kan endres, eller i større
grad tilpasses kommunenes behov?»
Statsråd Ingjerd Schou: Ved behandlingen av St.meld. nr. 31 for 2001-2002,
Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen, forutsatte Stortinget
at handlingsplanen skal avsluttes i 2005. Når det gjelder
prosjekter som er igangsatt, la flertallet i sosialkomiteen
til grunn at de prosjekter som ikke er fullført
innen utgangen av 2005, kan realiseres utover dette år.
Dette er fra departementets side
fulgt opp ved at Husbankens regionkontorer og fylkesmennene og fylkeslegene
har blitt orientert om at kommuner som har behov for det, skal kunne
avtale planlagt ferdigstillelse med Husbanken når de rent
unntaksvis strekker seg utover 2005. For prosjekter med tilsagn
i 2002 vil det være noen prosjekter
som bl.a. av byggetekniske grunner ikke vil bli sluttført
før i 2006.
Husbankens retningslinjer forutsetter at de
prosjekter kommunene har søkt tilskudd til, er innarbeidet
i økonomiplan eller budsjett. Det er nettopp
for å sikre at prosjektene er realistiske å gjennomføre,
og at kommunene kan ta på seg ansvaret for driften. Dersom
kommunen ikke ønsker å prioritere
prosjektene innenfor sin økonomiplan
frem til 2005, betyr det at det ikke er grunnlag for å gi
husbanktilskudd etter dagens tilskuddsordning.
Bergen kommune ønsker å utsette
tre byggeprosjekter med til sammen 116 plasser, slik at de kommer
til ferdigstillelse i 2007 og 2008. Det er også grunn
til å understreke at når Bergen kommune har fått
tilsagn til bygging av disse plassene, er det med utgangspunkt i
kommunens behov for plasser i dag. Det er også en
forutsetning om ferdigstillelse til 2005 som ligger til grunn for
kommunens søknad om tilskudd gjennom eldreplanen.
Det er, som jeg har vist til, adgang til unntaksvis å avtale
ferdigstillelse utover 2005 med Husbanken, dersom det er byggetekniske
grunner til dette. Forutsetningen er at prosjektene er innarbeidet
i kommunens økonomiplan eller budsjett. Når
kommuner ikke vil prioritere prosjekter i budsjettsammenheng,
er det ikke grunnlag for å åpne for
utsettelse. Det vil kunne føre til at mange prosjekter ikke
vil kunne ferdigstilles før frem mot 2010. Ved å utsette
store byggeprosjekter langt ut i tid, vil en ikke kunne
avslutte handlingsplanen og nå målene om dekning, enerom
til alle som ønsker det, og modernisering
av gammel bygningsmasse, slik Stortinget har forutsatt.
Ranveig Frøiland (A): Eg takkar for svaret.
Eg kjenner vel til kva som har vore
føresetnadene for denne planen og oppfølginga
frå kommunane si side. Eg trur at statsråden er
kjend med at det har vore inne i økonomiplanen
til Bergen, men den regjeringa som sit, er òg vel kjend
med at den økonomiske situasjonen for Bergen kommune er
veldig spesiell i forhold til fordelinga i overføringssystemet.
Det er jo ikkje det at ein ikkje har behov for
desse 116 plassane, ein har faktisk stort behov for dei, men på grunn
av den økonomiske situasjonen har ein gått gjennom økonomiplanen
igjen, og altså bede om å få utsetja
desse tre sjukeheimane.
Derfor spør eg endå ein
gong: Går det ikkje an å sjå med
velvilje på at ein må kunna utsetja ferdigstillinga?
Statsråd Ingjerd Schou: Dette handler om kommunens vilje til å prioritere
utbygging av eldreomsorgen lokalt og følge opp de planene
som er lagt fra kommunens side, og som det er innvilget tilskudd
til, innenfor de retningslinjene som er fastsatt.
Dette har det også vært bred enighet
om. Bergen kommune har hatt mer enn åtte år
på seg fra handlingsplanen ble vedtatt og kjent i 1997
til prosjektene skal stå ferdig i 2005, til å planlegge
og nettopp gjennomføre utbyggingen i tråd
med handlingsplanen for eldreomsorgen.
Jeg tror også det er riktig å si
at kommunen har strevd en del med fremdriften, særlig tidlig
i handlingsplanperioden. Av hensyn til eldre i Bergen
som har behov for nye, moderne sykehjemsplasser, vil det være
uheldig med ytterligere forsinkelser. For eksempel
har Bergen en lav eneromsandel, sammenliknet med landsgjennomsnittet.
Ranveig Frøiland (A): Eg må seia at eg er skuffa over svaret,
og over statsråden sin påstand om at det ikkje
er vilje til å prioritera eldreomsorg i Bergen. Det trur eg
fell på si eiga urimelegheit. Det er stor vilje
til det, men kommunen har store økonomiske problem
i forhold til budsjetta sine, fordi overføringssystemet
rammar Bergen veldig hardt i forhold til andre kommunar.
Det trur eg Regjeringa er kjend med. I tillegg er det jo slik at
denne regjeringa reduserer overføringane til kommunane.
Så det har ikkje noko med vilje å gjera,
men faktisk med moglegheita til å klara det. Eg synest
at det kunne vore vist velvilje frå staten si side
i lag med Husbanken og Bergen kommune, for å få gjort
ein jobb, for å gje dette til dei som faktisk har behov
for det – for det er ei kjensgjerning, som statsråden
seier, at det er for lita dekning av einerom for dei gamle
i Bergen. Det bør vera eit felles ansvar både
for statsråden, som skal følgja opp eldreplanen,
for Husbanken og for Bergen kommune. Eg ber igjen statsråden
om å vera noko meir fleksibel.
Statsråd Ingjerd Schou: Det er en forutsetning for tilskudd at prosjektet
er innarbeidet i økonomiplan eller budsjett.
Det er nødvendig for å sikre at prosjektene nettopp
er realistiske å gjennomføre, og at kommunen kan
ta ansvar for driften. Kommunen er gjennom eldreplanen tilført økte
midler også til drift, og resultatene så langt har
vist at kommunene har prioritert styrking av eldreomsorgen, samtidig
som mange kommuner også har sett muligheten til å effektivisere
driften gjennom investeringer i bedre tilrettelagte arealer
for beboere og ansatte.
Ja, budsjettopplegget er stramt, for å sikre
arbeidsplasser og legge til rette for lavere rente, og det har jeg også merket
meg at Arbeiderpartiet er opptatt
av. Det er verdt å merke seg at 1 pst. renteøkning
utgjør om lag 800 mill. kr for kommunene. Men
det er likevel en realvekst i kommunenes inntekter neste år
på ca. 2,6 milliarder kr, og ca. 500
mill. kr av disse er frie inntekter. Det er kommunene som må ta
ansvar for å prioritere, og for å finne løsninger
som sikrer nettopp denne driften.