Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede
helseminister:
«Til tross for at snorkeklinikken
i Fredrikstad kan behandle 20 pasienter med
snorkesyke daglig, og at det er lange ventelister for behandling,
sender Rikstrygdeverket pasienter til Danmark. Selv om det kan vises
til mange artikler og flere doktorgrader om at anvendte behandlingsmetode
har god og langvarig effekt, er det mange leger som ikke
vil henvise til klinikken.
Hva kan statsråden bidra med for å rette
på forholdene?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Snorkeklinikken i Fredrikstad
er en privat virksomhet som drives av to tannleger som i tillegg
driver ordinær tannlegevirksomhet. Behandlingen består
i at pasienten får tilpasset en såkalt bittskinne,
som skal brukes om natten for å holde underkjeven fremme
og dermed fjerne snorkingen.
Ifølge Sosial- og helsedirektoratet
har en betydelig andel av pasienter med snorkeproblemer søvnforstyrrelser
i form av pustestopp i perioder. Dette er et alvorlig helseproblem,
som fører til høyt blodtrykk, til forstyrrelser
i hjerterytmen og til at pasientene sovner lett på dagtid. Det
er derfor nødvendig at pasienter med snorkeproblem utredes
med søvnregistrering før eventuell behandling. Årsaken
til lange ventelister for denne gruppen pasienter skyldes mangel
på kapasitet for den nødvendige søvnutredningen.
Selve søvnforstyrrelsene blir ikke bedre
selv om snorking opphører etter operasjon eller
behandling med bittskinne.
Bruk av bittskinne er en lite utbredt
behandlingsmetode i Norge og omdiskutert blant øre-nese-hals-leger.
Dette fører nok igjen til at mange leger ikke
henviser pasienter til Snorkeklinikken. Jeg ser derfor at det er
et behov for en faglig gjennomgang av denne behandlingsmetoden,
og jeg vil be Sosial- og helsedirektoratet utrede dette nærmere.
Jeg vil deretter komme tilbake til saken i mitt svarbrev til Snorkeklinikken,
som jeg nylig har fått en henvendelse fra.
Representanten Hedstrøm er inne på pasientbroen
til utlandet, som ble etablert som følge av en
ekstrabevilgning høsten 2000. Formålet er nettopp å utgjøre
et supplement til det innenlandske
offentlige tilbudet, gjennom å øke den totale
utrednings- og behandlingskapasiteten og redusere ventetidene for
utsatte pasientgrupper. Stortinget la i sin behandling av saken
høsten 2000 til grunn at midlene skulle brukes utenlands
for å unngå ytterligere press i norsk økonomi.
De foreløpige erfaringer med pasientbroen
er i hovedsak meget positive. Til sammen 9 500 pasienter
vil innen utgangen av året ha benyttet seg av
ordningen og fått utført utredning
og/eller behandling de har stått på venteliste
for. Pasientbroen har også hatt tilleggseffekter,
som at den har gitt sykehusene en anledning til å gjennomgå, kvalitetssikre
og rydde i sine ventelister, som har vært et viktig
siktemål fra eierens side etter at
vi overtok ansvaret for sykehusene. Det har ført til at
mange pasienter som behandles innenlands, har fått kortet
ned sin ventetid.
Regjeringen har derfor i statsbudsjettet for
2003 foreslått å videreføre en begrenset
pasientbro i påvente av at Helsedepartementet fremlegger
forslag til endringer i pasientrettighetsloven i tråd med
Sem-erklæringen. Målsettingen her er en utvidelse
av retten til fritt sykehusvalg og nødvendig
helsehjelp.
Finn Martin
Vallersnes hadde her overtatt presidentplassen.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg er meget godt fornøyd med.
Jeg kan godt forstå, når
det er usikkerhet innenfor legekretser i Norge
om effektiviteten og hensiktsmessigheten ved bruk av bittskinne,
at man ønsker dette utredet. Det er et godt utgangspunkt
for å se nærmere på dette.
Ut fra den informasjonen jeg har fått
av tidligere utredninger og doktorgrader som er avholdt om dette
emnet, er det kun for 40 pst. at dette problemet
kan avhjelpes med kirurgi. Det finnes også en
oksygenmaskin som er veldig effektiv, men som veldig mange pasienter
har problemer med å bruke
over lengre tid. Denne bittskinnen vil kunne hjelpe dem
som ikke kan hjelpes ved operasjon, og som ikke
klarer å bruke oksygenmaskin. Jeg er derfor veldig
godt fornøyd med det. I Sverige har
man ved flere sykehus valgt bittskinne som førsteprioritet
ved denne behandlingen.
Jeg vil stille statsråden et oppfølgingsspørsmål:
Når det nå foreligger en del
informasjon, dokumentasjon og doktorgrader på dette, kan
man regne med at det vil ta veldig langt tid før man kan
få konklusjonen på bordet, slik at leger rundt
omkring i det ganske land kan få dette vurdert
ut fra den objektiviteten som da vil foreligge?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har respekt for den faglige bakgrunnen
som representanten Hedstrøm har til å bedømme
slike spørsmål. Den samme faglige bakgrunn har ikke
jeg. Derfor er det vanskelig for meg å gi
et eksakt svar på tilleggsspørsmålet.
Men jeg vil sørge for at vi uten opphold ber Sosial- og
helsedirektoratet om denne utredningen, og at de gjennomfører
det arbeidet så raskt som overhodet mulig.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.
Jeg har enda et oppfølgingsspørsmål:
Hvis nå konklusjonen skulle bli at dette er en fordelaktig
behandlingsmåte, en rimelig behandlingsmåte, og
som vil gi bredde i tilbudet til norske pasienter, vil
da statsråden informere legene over det ganske
land om dette via et rundskriv eller på annen
måte, slik at man er sikker på at denne eventuelt gode
behandlingsmetoden blir godt kjent i legekretser?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den konklusjonen som Sosial- og helsedirektoratet
måtte komme til i dette spørsmålet, vil
selvfølgelig bli gjort offentlig kjent.