Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Mette Gundersen til miljøvernministeren,
vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne
av miljøministeren.
Mette Gundersen (A): Jeg tillater meg å stille statsråden
følgende spørsmål:
«Toppmøtet i Johannesburg
slo fast at det er i kommunene store deler av miljøarbeidet
for en bærekraftig utvikling bør skje. Lokal Agenda
21 ble fremhevet. Det er i samspillet mellom kommunene,
frivillige organisasjoner, næringsliv og befolkning det gode
miljøarbeidet trer frem.
Vil statsråden støtte opp
under de kommuner som fremmer egne helse- og miljøtiltak
for sine innbyggere, i tråd med tankene fra Johannesburg
om lokal deltakelse for en bærekraftig utvikling?»
Statsråd Erna Solberg: En bærekraftig utvikling i Norge
forutsetter lokalt engasjement og lokale beslutninger. Regjeringen
legger opp til å styrke det lokale miljøvernet.
I perioden 1998–2001 gjennomførte Miljøverndepartementet
et nasjonalt stimuleringsprogram for Lokal Agenda 21.
Erfaringene fra stimuleringsprogrammet vil
inngå i det videre arbeidet med å styrke det lokale
miljøvernet. Et hovedelement
i Regjeringens satsing på lokalt miljøvern vil være å legge
til rette for og oppmuntre til at kommunene
bedre utnytter det handlingsrommet de allerede har. I
tillegg vil Regjeringen, som varslet i St.meld. nr. 19 for 2001-2002,
gi kommunene økt ansvar og flere virkemidler for å utføre miljøvernoppgaver
av lokal karakter.
Stiftelsen Idébanken har en rolle
som støttefunksjon for kommunene i form av inspirator og
formidler av gode eksempler på lokale
løsninger, bl.a. et eget foregangskommuneprogram.
For å støtte opp under kommunenes
arbeid med lokalt miljøvern vil Regjeringen legge forholdene
til rette:
formidle nasjonale mål og
statlig medvirkning i regionale og
lokale planprosesser med forutsigbarhet og tydelighet. Kommunene
skal vite hvilket handlingsrom de har, og hva som forventes
av dem
stimulere til interkommunalt samarbeid
for å utløse stordriftsfordeler og utvide kompetansen
forsterke fylkesmannens oppgaver knyttet til veiledning
og oppfølging av kommunene for å bedre
beslutningsgrunnlaget og effektivisere beslutningsprosessen
gi allmennheten bedre informasjon om miljøtilstanden
gjennom forslaget til ny lov om miljøinformasjon. Loven
vil også omfatte kommunene, og innebærer nye
rettigheter for allmennheten og en plikt for offentlige organer
til å ha kunnskap om miljøtilstanden innenfor
sitt ansvarsområde
og å gjøre den tilgjengelig
gi arbeidet for en bærekraftig utvikling et ytterligere løft,
ved å legge frem en handlingsplan for bærekraftig utvikling – en
Nasjonal Agenda 21 – i forbindelse
med nasjonalbudsjettet for 2004. Lokal forvaltning, næringsliv
og organisasjoner vil bli innbudt til å delta i denne prosessen,
og erfaringene fra Lokal Agenda 21 vil bli vektlagt.
Mette Gundersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Flere kommuner uttrykker at engasjementet i det lokale miljøarbeidet
er dalende fordi vi ikke har fått nok overføringer
til å drive arbeidet med Lokal Agenda. I påvente
av en nasjonal handlingsplan for Agenda 21 har noen
kommuner tonet ned sitt miljøarbeid, mens andre ønsker å fremstå som
foregangskommuner.
I Kristiansand er det f.eks. satt ned en gruppe
som jobber med konkrete tiltak for oppfølging etter
toppmøtet i Johannesburg. Tiltak som økologisk
melk i barnehagen, gratis tilbud om røykeavvenning
til kommunens innbyggere og økt bruk av sykkel i bykjernen
er forslag som denne gruppen har fremmet. Ut fra statsrådens
svar kan det synes som at hun er positiv til denne typen lokale
initiativer, og jeg ønsker å spørre:
Hvordan ser statsråden for seg at Regjeringen kan bli en
støttespiller for disse kommunene
som fremmer helt spesielle saker med et lokalt særpreg?
Statsråd Erna Solberg: Regjeringen er hele tiden en støttespiller
for kommuner som ønsker å utøve
sitt lokale handlingsrom for å gjøre tiltak. Det
er en kjent sak at kommunenes arbeidsområde bare
er negativt avgrenset. Det betyr at de oppgaver som ved lov er tillagt
andre forvaltningsnivåer, skal kommunene ikke
drive med, men for øvrig kan de drive med det de ønsker,
ut fra dagens kommunelovgivning. Derfor er det også viktig
at man ser sammenhengene i arbeidet kommunene driver, f.eks. at en
rekke tiltak på dette området vil være
tiltak som gir miljø- og helseforbedringer som resultat
på andre områder
som også kommunene har ansvar for – i
forhold til helse, i forhold til bedre internt arbeidsmiljø i
kommunene og en rekke områder av denne
typen. Det viktigste tiltaket Regjeringen kommer
til å gjøre direkte rettet mot kommunene, er å desentralisere
mer myndighet, og i den forbindelse også gjennomgå inntektssystemet
og de kriteriene som foreligger i forhold til
kommunene, for å avspeile hvor det er miljø- og
landbruksutfordringer fra 2004.
Mette Gundersen (A): Som tidligere nevnt, er det samspillet mellom
næringsliv, frivillige organisasjoner, kommuner og befolkning
som utgjør det gode miljøarbeid.
Er statsråden tilfreds med arbeidet Regjeringen nå gjør
overfor disse partene, eller ser hun at det på dette feltet
trengs et betydelig løft for å finne tilbake til
det engasjementet og den entusiasmen disse partene viste etter at
Lokal Agenda 21 ble en prioritert sak for stat og kommune på begynnelsen
av 1990-tallet?
Jeg har også lyst til å legge
til at jeg er glad for det statsråden svarte meg. Jeg håper
at kommuner som f.eks. Kristiansand blir tatt imot med åpne
armer når eventuelle prosjektsøknader blir sendt
til departementet.
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror det er viktig at lokalt utviklingsarbeid – og
det gjelder også utover miljøområdet – skjer like
mye på initiativ fra kommunene selv,
for det gir en lokal forankring og et ønske
om å gjøre noe, som at det er topptunge, topputviklede
prosjekter som blir forsøkt presset ned over kommunesektoren.
Når kommunene da gjør et godt arbeid og ønsker å prioritere miljømålet,
vil selvfølgelig staten alltid være opptatt av å være
bidragsyter til det, men det kan ikke
alltid skje gjennom ekstraordinære midler, man må kanskje
se på rammer og regelverk knyttet til at kommunene skal
kunne løse de oppgavene de har. Vi har derfor
invitert kommunesektoren generelt til oppgavedifferensieringstiltak,
til forsøksvirksomhet for å prioritere innenfor
de områdene man selv ønsker, og hvis det er noen
kommuner som ønsker å prioritere miljøområdet,
vil selvfølgelig også departementene være
opptatt av å kunne følge opp der.
Det er nok dessverre slik
at miljøentusiasmen var noe større på begynnelsen
av 1990-tallet enn den er nå, derfor vil vi få variasjon
i hvor stor lokal mobilisering man får. Men jeg tror at
det blir flere og flere kommuner i årene fremover
som ser, ikke minst fordi de får en oppgave på dette
området, at det er et viktig område for kommunesektoren å jobbe
med.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
12.