Stortinget - Møte onsdag den 20. november 2002 kl. 10

Dato: 20.11.2002

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 23

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Mette Gundersen til miljøvernministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av miljøministeren.

Mette Gundersen (A): Jeg tillater meg å stille statsråden følgende spørsmål:

«Toppmøtet i Johannesburg slo fast at det er i kommunene store deler av miljøarbeidet for en bærekraftig utvikling bør skje. Lokal Agenda 21 ble fremhevet. Det er i samspillet mellom kommunene, frivillige organisasjoner, næringsliv og befolkning det gode miljøarbeidet trer frem.

Vil statsråden støtte opp under de kommuner som fremmer egne helse- og miljøtiltak for sine innbyggere, i tråd med tankene fra Johannesburg om lokal deltakelse for en bærekraftig utvikling?»

Statsråd Erna Solberg: En bærekraftig utvikling i Norge forutsetter lokalt engasjement og lokale beslutninger. Regjeringen legger opp til å styrke det lokale miljøvernet. I perioden 1998–2001 gjennomførte Miljøverndepartementet et nasjonalt stimuleringsprogram for Lokal Agenda 21.

Erfaringene fra stimuleringsprogrammet vil inngå i det videre arbeidet med å styrke det lokale miljøvernet. Et hovedelement i Regjeringens satsing på lokalt miljøvern vil være å legge til rette for og oppmuntre til at kommunene bedre utnytter det handlingsrommet de allerede har. I tillegg vil Regjeringen, som varslet i St.meld. nr. 19 for 2001-2002, gi kommunene økt ansvar og flere virkemidler for å utføre miljøvernoppgaver av lokal karakter.

Stiftelsen Idébanken har en rolle som støttefunksjon for kommunene i form av inspirator og formidler av gode eksempler på lokale løsninger, bl.a. et eget foregangskommuneprogram.

For å støtte opp under kommunenes arbeid med lokalt miljøvern vil Regjeringen legge forholdene til rette:

  • formidle nasjonale mål og statlig medvirkning i regionale og lokale planprosesser med forutsigbarhet og tydelighet. Kommunene skal vite hvilket handlingsrom de har, og hva som forventes av dem

  • stimulere til interkommunalt samarbeid for å utløse stordriftsfordeler og utvide kompetansen

  • forsterke fylkesmannens oppgaver knyttet til veiledning og oppfølging av kommunene for å bedre beslutningsgrunnlaget og effektivisere beslutningsprosessen

  • gi allmennheten bedre informasjon om miljøtilstanden gjennom forslaget til ny lov om miljøinformasjon. Loven vil også omfatte kommunene, og innebærer nye rettigheter for allmennheten og en plikt for offentlige organer til å ha kunnskap om miljøtilstanden innenfor sitt ansvarsområde og å gjøre den tilgjengelig

  • gi arbeidet for en bærekraftig utvikling et ytterligere løft, ved å legge frem en handlingsplan for bærekraftig utvikling – en Nasjonal Agenda 21 – i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2004. Lokal forvaltning, næringsliv og organisasjoner vil bli innbudt til å delta i denne prosessen, og erfaringene fra Lokal Agenda 21 vil bli vektlagt.

Mette Gundersen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Flere kommuner uttrykker at engasjementet i det lokale miljøarbeidet er dalende fordi vi ikke har fått nok overføringer til å drive arbeidet med Lokal Agenda. I påvente av en nasjonal handlingsplan for Agenda 21 har noen kommuner tonet ned sitt miljøarbeid, mens andre ønsker å fremstå som foregangskommuner.

I Kristiansand er det f.eks. satt ned en gruppe som jobber med konkrete tiltak for oppfølging etter toppmøtet i Johannesburg. Tiltak som økologisk melk i barnehagen, gratis tilbud om røykeavvenning til kommunens innbyggere og økt bruk av sykkel i bykjernen er forslag som denne gruppen har fremmet. Ut fra statsrådens svar kan det synes som at hun er positiv til denne typen lokale initiativer, og jeg ønsker å spørre: Hvordan ser statsråden for seg at Regjeringen kan bli en støttespiller for disse kommunene som fremmer helt spesielle saker med et lokalt særpreg?

Statsråd Erna Solberg: Regjeringen er hele tiden en støttespiller for kommuner som ønsker å utøve sitt lokale handlingsrom for å gjøre tiltak. Det er en kjent sak at kommunenes arbeidsområde bare er negativt avgrenset. Det betyr at de oppgaver som ved lov er tillagt andre forvaltningsnivåer, skal kommunene ikke drive med, men for øvrig kan de drive med det de ønsker, ut fra dagens kommunelovgivning. Derfor er det også viktig at man ser sammenhengene i arbeidet kommunene driver, f.eks. at en rekke tiltak på dette området vil være tiltak som gir miljø- og helseforbedringer som resultat på andre områder som også kommunene har ansvar for – i forhold til helse, i forhold til bedre internt arbeidsmiljø i kommunene og en rekke områder av denne typen. Det viktigste tiltaket Regjeringen kommer til å gjøre direkte rettet mot kommunene, er å desentralisere mer myndighet, og i den forbindelse også gjennomgå inntektssystemet og de kriteriene som foreligger i forhold til kommunene, for å avspeile hvor det er miljø- og landbruksutfordringer fra 2004.

Mette Gundersen (A): Som tidligere nevnt, er det samspillet mellom næringsliv, frivillige organisasjoner, kommuner og befolkning som utgjør det gode miljøarbeid. Er statsråden tilfreds med arbeidet Regjeringen nå gjør overfor disse partene, eller ser hun at det på dette feltet trengs et betydelig løft for å finne tilbake til det engasjementet og den entusiasmen disse partene viste etter at Lokal Agenda 21 ble en prioritert sak for stat og kommune på begynnelsen av 1990-tallet?

Jeg har også lyst til å legge til at jeg er glad for det statsråden svarte meg. Jeg håper at kommuner som f.eks. Kristiansand blir tatt imot med åpne armer når eventuelle prosjektsøknader blir sendt til departementet.

Statsråd Erna Solberg: Jeg tror det er viktig at lokalt utviklingsarbeid – og det gjelder også utover miljøområdet – skjer like mye på initiativ fra kommunene selv, for det gir en lokal forankring og et ønske om å gjøre noe, som at det er topptunge, topputviklede prosjekter som blir forsøkt presset ned over kommunesektoren. Når kommunene da gjør et godt arbeid og ønsker å prioritere miljømålet, vil selvfølgelig staten alltid være opptatt av å være bidragsyter til det, men det kan ikke alltid skje gjennom ekstraordinære midler, man må kanskje se på rammer og regelverk knyttet til at kommunene skal kunne løse de oppgavene de har. Vi har derfor invitert kommunesektoren generelt til oppgavedifferensieringstiltak, til forsøksvirksomhet for å prioritere innenfor de områdene man selv ønsker, og hvis det er noen kommuner som ønsker å prioritere miljøområdet, vil selvfølgelig også departementene være opptatt av å kunne følge opp der.

Det er nok dessverre slik at miljøentusiasmen var noe større på begynnelsen av 1990-tallet enn den er nå, derfor vil vi få variasjon i hvor stor lokal mobilisering man får. Men jeg tror at det blir flere og flere kommuner i årene fremover som ser, ikke minst fordi de får en oppgave på dette området, at det er et viktig område for kommunesektoren å jobbe med.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 12.