Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet og 5 minutter til de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bjørgulv Froyn (A) (ordfører for saken):Arbeidet med denne innstillingen har tatt en del tid fordi komiteen oppfattet at dens ansvar ikke bare var et spørsmål om å forlenge statslånet til BaneTele og refinansiering og privatisering av selskapet; i like stor grad har komiteens arbeid vært konsentrert om BaneTeles arbeid med GSM-R, og med det sikkerheten på jernbanen. Jeg vil først konsentrere meg om sikkerhetsproblematikken og kommunikasjon mellom togpersonale og togledelse i en nødsituasjon.

Komiteen hadde denne saken til behandling i forbindelse med Innst. S. nr. 274 for 2001-2002, jf. St.prp. nr. 66 for 2001-2002, Om valg av trasékorridor for Ringeriksbanen m.m., og i den forbindelse uttalte et flertall i komiteen følgende:

«Flertallet ber om at Samferdselsdepartementet prioriterer dette arbeidet høyt, slik at det ikke blir nødvendig å søke om ytterligere dispensasjoner.

Flertallet ønsker at utbygging av GSM-R skal skje slik at det gis mest mulig synergieffekt for det samlede tilbudet innen telekommunikasjon i Norge. Flertallet forutsetter at Samferdselsdepartementet kommer tilbake til denne saken i statsbudsjettet for 2003.»

Dette gjorde ikke departementet, og i St.prp. nr. 1 heter det følgende:

«Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om utbygging av GSM-R.»

Dette var ikke tilfredsstillende for komiteens flertall. Kort tid etter framleggelse av St.prp. nr. 1 fattet Regjeringen en beslutning om å sette ut både utbygging og drift av GSM-R på anbud, samtidig som Jernbaneverket ble pålagt å sørge for at BaneTele leverte tilbake sin konsesjon for GSM-R til Post- og teletilsynet. Bekymringen i komiteen var ikke først og fremst et spørsmål om BaneTeles framtid som selskap. Bekymringen gjaldt sikkerheten.

Dagens radiokommunikasjonssystem er et system som er gått ut på dato, og muligheter for kjøp av reservedeler er bl.a. ikke lenger til stede. Vi er blitt opplyst om at dette er realiteten allerede for seks samband. I tillegg har Norge gjennom EUs transportdirektiv forpliktet seg til en regulering av en fellesstandard for jernbanetransporten. Som følge av dette direktivet har 32 land, inklusiv Norge, ratifisert en avtale om togframføring som forutsetter GSM-R. Dette innebærer enkelt sagt at andre, varige alternativer for utbygging av et nytt sikkerhetssystem enn GSM-R ikke finnes.

Det som var vanskelig å ta et endelig standpunkt til i komiteen, var de opprinnelige dispensasjoner fra kravforskriftenes bestemmelser om kommunikasjon som Jernbanetilsynet hadde gitt, og de nye dispensasjonene tilsynet senere gav etter søknad fra Jernbaneverket. Et flertall i komiteen har derfor valgt å ta til etterretning tilsynets siste dispensasjonsvedtak, som innebærer en forlengelse av den generelle dispensasjonen fram til 1. oktober 2004, med unntak av strekningen Bodø–Rognan, som fortsatt har en dispensasjon begrenset fram til 1. januar 2004. Det er samtidig flertallets syn, og her er flertallet på linje med tilsynet, at GSM-R-systemet tilfredsstiller kravforskriftene til et nødkommunikasjonssystem. Komiteens flertall ser derfor på GSM-R som en prioritert løsning for togkommunikasjonssystem i Norge. Det er i dette perspektivet at flertallet fremmer forslag om at Regjeringen skal sørge for at et GSM-R-system kommer på plass, som kan oppfylle Jernbanetilsynets krav innen 1. januar 2005. Unntaket gjelder også her Bodø–Rognan, hvor systemet skal være på plass fra 1. januar 2004.

Togdriften på jernbanen er sårbar. GSM-R vil kunne utgjøre grunnstammen i framtidens togstyringssystemer. Det kan erstatte dagens sikrings- og signalsystemer og dermed bidra til en sikrere og mer effektiv drift. Det vil være av avgjørende betydning at Jernbaneverket beholder fokus på GSM-R, og at midlertidige eller avbøtende tiltak ikke bidrar til å forsinke eller kreve ressurser i et slikt omfang at de kan forsinke utbyggingen av GSM-R. Så langt sikkerheten.

Bakgrunnen for etableringen av BaneTele var å muliggjøre en verdiøkning av de da eksisterende fibernett som var tilknyttet jernbanens infrastruktur. Dette ble utdypet i St.prp. nr. 80 for 2000-2001. Nettet utgjorde ved etableringen av selskapet 4 200 km. I 2001 kjøpte BaneTele konkursboet etter Enitel og kunne dermed øke sin disponible fiberkapasitet til ca. 12 000 km. Dette var grunnlaget for komiteflertallets merknad om at en utbygging av GSM-R skulle skje slik at det kunne oppnås størst mulig synergieffekt for det samlede tilbudet innen telekommunikasjonen i Norge.

Ut fra ønsket om at BaneTele skal være et godt og konkurransedyktig redskap, er det viktig at selskapet får de rammebetingelsene som er nødvendige. Det gjelder både kapitalstruktur og mulig alliansebygging. Her viser jeg også til flertallets forslag om at Kongen får fullmakt til å omgjøre statslånet, som er en del av saken, til ansvarlig lån. For flertallet er det ikke avgjørende hvem som er selskapets generalforsamling. Flertallet forutsetter imidlertid at de nye industrielle løsninger som kan dukke opp for selskapet, skal legges fram for Stortinget som egen sak. For øvrig er det komiteens mening at løpetiden for statslånet til BaneTele forlenges til 30. juni 2003.

Det er et utålmodig flertall som ligger bak denne innstillingen. Jeg sa innledningsvis at det har tatt tid. Noe av tiden har også vært knyttet til at det var et annet flertall i komiteen enn det som ble det endelige flertallet. Hadde det opprinnelige flertallet blitt værende, ville det også blitt forslag til et annet vedtak. Det som har vært viktig, og som jeg tror jeg har hele komiteen bak meg for å si noe om, er at vi har ingenting å gi i spørsmålet om sikkerhet på jernbanen. Vi har ingenting å gi i spørsmålet om sikkerhet på jernbanen! Sikkerhet på jernbanen er ikke en akademisk debatt. Det er å forholde seg til den virkeligheten vi befinner oss i, og gjøre noe med det. Vi ser for mange eksempler på at vi henger etter i å kunne gi god nok trygghet når det gjelder transport på jernbanen.

Men på ett punkt deler man seg. Jeg tror at for det flertallet som fremmer forslaget i dag, er det viktig at i arbeidet med sikkerheten kan man ikke gjøre småting til religiøse temaer. Vi forflytter noe en tid. Vi snakker om noen få måneder, hvor vi forlenger muligheten til å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for at sikkerheten skal være optimal. Det gjør vi i en visshet om at det samtidig vil være viktig at vi har med oss på laget en regjering, og at vi har med oss på laget et departement som ser betydningen av dette på samme måten.

Jeg tror vi alle sammen ville hatt et problem dersom denne saken, som er av så stor viktighet, skulle innebåret at Stortinget hadde måttet instruere Regjeringen til tiltak, hvor Regjeringen også i mindre grad ville vært en konstruktiv medspiller.

Vi legger vekt på at BaneTeles kompetanse bringes videre. Det står det også i forslaget til vedtak. Den kompetanse som er utviklet i BaneTele, er av betydning for gjennomføringen av hele utbyggingen av GSM-R og er av betydning for at den industrielle synergieffekten som ligger i den fiberkapasiteten som nå er til disposisjon for BaneTele, blir såpass stor som vi har forventninger om, og at det vil kunne spille en rolle i den framtidige utviklingen og utbyggingen av nett i Norge.

Med dette anbefaler jeg det som er komiteens innstilling.

Petter Løvik (H): Regjeringa hadde to målsetjingar då denne saka blei lagd fram. Den eine var å få ei opprydding i eigarskapen til BaneTele. Den andre var så raskt og så godt som mogleg å kunne oppfylle dei krava til sikkerheit på tog som ligg frå Jernbanetilsynet. I dette ønskte Regjeringa og regjeringspartia også ei klargjering av ansvarsforholda for kommunikasjon mellom togpersonalet og togleiinga.

I dag er BaneTele eigd av Jernbaneverket. Jernbaneverket har også ansvaret for togsikkerheit. BaneTele har eit stort potensial som kommersiell aktør i telemarknaden og er samtidig ein svært aktuell kandidat til å byggje ut togradiosystem med GSM-R, som representanten Froyn var inne på.

Med Jernbaneverket som eigar har vi pålagt Jernbaneverket ei vanskeleg dobbeltrolle, i og med at dei også har ansvaret for togsikkerheit. Derfor går Regjeringa inn for å overføre BaneTele til Nærings- og handelsdepartementet og lyse ut utbygginga av GSM-R, altså togradiosystemet, på anbod. Ansvaret for togsikkerheit ligg sjølvsagt framleis i Jernbaneverket. Det er viktig å understreke. Eg er svært glad for at vi får gjennomslag for desse punkta i Stortinget i kveld.

Når det gjeld sikkerheit, understrekar vi fullt og heilt at vi skal følgje det som Jernbanetilsynet krev, også før GSM-R-nettet er på plass. Eg er veldig glad for det som representanten Froyn sa i det førre innlegget. Eg føler at vi no har ein brei allianse i Stortinget, og at Regjeringa får full støtte for den måten som både raskast og sikrast vil gi oss best mogleg togsikkerheit.

Kenneth Svendsen (FrP): Dette har, som mange har sagt, vært en lang sak, der vi bl.a. hadde høringer.

Dette er egentlig to saker. Det ene går på sikkerheten og utbygging av GSM-R. Etter å ha fulgt med på Arbeiderpartiets måte å takle dette på, må man si at ordtaket opp som en løve og ned som en skinnfell passer veldig godt. Her har man gjort mye.

Jeg oppfattet halve innlegget til Bjørgulv Froyn som en lang bortforklaring av tidligere standpunkter. Froyn var veldig opptatt av ikke å instruere Regjeringen i dette. Det er litt forunderlig. Det må være slik at Arbeiderpartiet var veldig korttenkt, da, siden de gikk ut med pressemelding og tok kontakt med pressen om at målet var å instruere Regjeringen. Når man fikk tenkt seg om natta over, gav man opp den linja.

Men det er faktisk slik at det Arbeiderpartiet har gjort i denne saken, er at de har gått vekk fra sikkerhet. De har altså gått bort fra dispensasjon som Jernbanetilsynet har gitt, med tre måneder, noe som de ikke var villige til dagen før. I tillegg til det har de gått vekk fra at det er nødvendig å bygge GSM-R på jernbanestrekningen Bodø–Rognan. Da var det slik at nå er det nok med GSM på den strekningen. For en uke siden var det altså ikke nok med GSM her, da var det en sikkerhetsrisiko. For det er slik at når to tog med GSM-systemet går imot hverandre og man skal ta telefonen, slik jeg har oppdaget flere ganger når jeg har ringt, og det står «nettverk opptatt», når man ikke den andre. Det var også en av begrunnelsene til Arbeiderpartiet for ca. fire dager siden, men den begrunnelsen er ikke til stede lenger.

Her har man altså sklidd på sikkerheten. Jeg vet ikke om det var målsettingen, at man skulle få lov å være med på banen, eller hva det var for noe, om de var lei av å sitte på innbytterbenken. De er på banen nå, og det de har sørget for, er dårligere sikkerhet. Det er beklagelig, men sånn er det. Derfor går vi imot de alternative forslagene både under I og II.

Når det gjelder dette med BaneTele-selskapet, må jeg si flertallet – også her med Arbeiderpartiet i spissen – ikke tar mye vare på et statlig aksjeselskap som har en unik mulighet til å bygges opp til å bli en slagkraftig konkurrent til Telenor. Her hopper man av, selv om man vet at det er 22 pst. egenkapital i selskapet, og det burde ha vært 40 pst., selv om vi vet at ved å gjøre om dette lånet til egenkapital, som for Arbeiderpartiets del for en uke siden var et «must», kan vi få egenkapitalen opp – ved å omgjøre statslånet får vi egenkapitalen opp i 33 pst. Men her har man altså hoppet av.

Det er vel slik at det ordtaket som jeg nevnte i stad, opp som en løve og ned som en skinnfell, passer veldig godt på Arbeiderpartiets måte å opptre på. Ikke nok med at det beskriver måten de har gjort dette på, men jeg må si at jeg synes det var en meget useriøs måte man behandlet så viktige ting på. Her hadde man muligheten til å være med og sikre en statlig bedrift, en statlig kapital, som man selvfølgelig kunne selge på et senere tidspunkt, og så rammer man selskapet på den måten man gjør. Jeg synes det er viktig å få fram.

Jeg vil også trekke fram at Fremskrittspartiet har en egen merknad som jeg synes det er forunderlig at regjeringspartiene ikke er med på:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at dersom det skulle oppstå en situasjon hvor det aktualiseres en utvanning eller salg som følge av en industriell løsning med et privat selskap, må dette på en egnet måte forelegges Stortinget som egen sak.

Disse medlemmer vil understreke at en slik industriell løsning må bidra til at det skapes en slagkraftig norsk konkurrent til Telenor.»

Men det er tydelig at det ikke er et ønske verken fra Senterpartiet eller andre at man skal gjøre det.

Jeg tar herved opp forslagene som Fremskrittspartiet har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Sørensen (SV): For oss handler denne saken først og fremst om sikkerhet på jernbanen. Det handler om at vi skal ha en så god sikkerhet at vi aldri mer skal oppleve det vi opplevde ved Åsta-ulykken. Det handler om at vi skal ha en sikkerhet som er fullt på høyde med, og helst litt bedre, enn den man har i resten av Europa.

For oss er det ingen tvil om at det man har valgt som sikkerhetssystem, GSM-R, gir den beste kommunikasjonen. Det er det vi skal bygge, og det er det vi har jobbet for.

Det er for SV ikke noe mål å instruere Regjeringen i denne saken. Det er for oss kun et mål å sikre en best mulig sikkerhet på jernbanen, og at den infrastrukturen vi bygger i den sammenheng, forblir på statlige hender.

Jeg er glad for at komiteen kan stå sammen om så pass mye som vi gjør i denne saken. Vi står sammen om at GSM-R-nettet skal være statlig. Det er viktig for oss. Vi står også sammen om å bevare kompetansen i BaneTele. Men for SV er det likevel viktig å si at det er ting som skiller oss i forhold til flertallet. Vi ville ikke akseptere den utsettelsen som det medførte å gi enda en dispensasjon på når GSM-R-nettet skulle være ferdig. Vi kunne heller ikke godta at man på strekningen Bodø–Rognan skulle greie seg med andre løsninger enn GSM-R. Når det er sagt, må jeg si at jeg noen ganger undres i denne salen. Det er bare noen timer siden Fremskrittspartiet skulle legge ned Nordlandsbanen. Så går det et halvt døgn, og da er det maktpåliggende å bygge GSM-R på strekningen. Selv om jeg står sammen med Fremskrittspartiet i at det er viktig å bygge GSM-R på den strekningen, er min begrunnelse for det at Nordlandsbanen skal bestå. Hva Fremskrittspartiet begrunner det med, er jeg litt mer usikker på sett i lys av at de skal legge ned hele suppedasen.

Jeg tror at bygger vi GSM-R-nettet, er det en infrastrukturbeslutning som vi kommer til å tenke tilbake på som en nyttig og viktig sak som hadde fortjent langt større oppmerksomhet enn det den har fått i salen i dag og i media for øvrig. Det nettet som bygges, har stor kapasitet, og det vil også være interessant til bruk for andre ting enn jernbanekommunikasjon. Jeg er derfor glad for at denne infrastrukturen skal forbli på statlige hender i Jernbaneverket, og håper at vi får et godt samarbeid i hele komiteen om denne saken framover.

Odd Holten (KrF): Noen få ord om en viktig sak.

Kristelig Folkeparti ønsker at statens forvaltning av eierskapet til BaneTele AS skal overføres fra Jernbaneverket til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. januar 2003. Vi mener det er nødvendig med et klarere skille mellom BaneTeles mer kommersielle virksomheter innenfor telekommunikasjon og Jernbaneverkets behov for sikkerhetskommunikasjon.

De samfunnsmessige og sikkerhetsmessige sidene ved togkommunikasjon vil Jernbaneverket ivareta gjennom avtaler med BaneTele eller andre teleoperatører. Endringer i selskapets eierskap skal dessuten legges fram for Statens jernbanetilsyn før det tas en endelig beslutning i saken. Overføringen vil kunne danne grunnlag for å selge statens aksjer i BaneTele AS og bringe private eiere inn i selskapet. Regjeringen går samtidig inn for at statslånet som BaneTele ble innvilget ved etablering av selskapet, skal refinansieres så raskt som mulig i det private kapitalmarkedet.

BaneTele har i dag betydelig bredbåndskapasitet utover jernbanens nødvendige behov. Det er derfor hensiktsmessig å få inn andre eiere i BaneTele.

BaneTele fikk i juli 2001 et lån fra staten på 209 mill. kr med en løpetid på ett år. Dette statslånet er blitt forlenget to ganger. Regjeringen ønsker at lånet skal refinansieres innen utgangen av året, men åpner for at statslånet kan forlenges fram til 30. juni 2003 dersom det skulle bli nødvendig.

Kristelig Folkeparti mener at Jernbaneverket raskt skal gjennomføre tiltak som tilfredsstiller Jernbanetilsynets bestemmelser om kommunikasjon mellom togpersonale og togledelse i en nødssituasjon. Dette er det heller ingen stor politisk uenighet om, heldigvis.

For at sikkerheten på jernbanestrekninger uten togradio skal ivaretas, legges det til grunn at det snarlig skal gjennomføres særlige tiltak. Aktuelle tiltak vil være å ta i bruk kommersielle løsninger for radiokommunikasjon og mobiltelefoni. Slike tiltak må oppfylle Jernbanetilsynets krav om togkommunikasjon i påvente av GSM-R.

Kristelig Folkeparti sier seg enig i at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en sak om utbygging av GSM-R når det foreligger nærmere avklaringer knyttet til organisering og finansiering. En forutsetning er at kvalitetssikring av planene om utbygging av GSM-R må gjennomføres før prosjektet kan tas opp til bevilgning.

Etter en noe prøvende periode har komiteen, etter rimelig grundige drøftinger, kommet fram til et flertall i denne viktige saken.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg vil starte med å seie at eg er godt nøgd med innstillinga som komiteen har lagt fram i saka om BaneTele AS.

Senterpartiet har vore oppteke av å sikre at BaneTele AS framleis skal vere statleg eigd, og ikkje privatisert, slik Regjeringa føreslo. Eg er difor tilfreds med at heile komiteen slår fast at BaneTele AS ikkje skal seljast no, og at dersom det er aktuelt med nye industrielle løysingar, skal dette leggjast fram for Stortinget. Senterpartiet er òg tilfreds med at ein samla komite meiner at eigarskapen til Jernbaneverket sin infrastruktur framleis skal bli verande i Jernbaneverket. BaneTele skal altså ikkje privatiserast, slik Regjeringa la opp til. Men Regjeringa får fullmakta, som det vart bedt om, til å forlengje løpetida for statslånet og også fullmakt til å gjere statslånet om til ansvarleg lån.

Senterpartiet har mange gonger gitt uttrykk for at tryggleik skal prioriterast høgt på jernbanesida. Vi er difor utolmodige når det stadig dreg ut før det blir utbygt sikker togkommunikasjon for alle jernbanestrekningar. Når vi får opplyst at det er gitt forlengd frist for utbygging av kommunikasjonssystem, blir tolmodet sett på ei alvorleg prøve.

I høyringane i komiteen har statsråden gitt uttrykk for at det er GSM-R-systemet som vil vere det framtidige kommunikasjonssystemet. Dette systemet er, som komiteen har fått opplyst, valt av fleire andre land og er såleis eit internasjonalt system.

Primært ville Senterpartiet no sett ein eksakt, kort tidsfrist for kva tid GSM-R-systemet skal vere innført på alle jernbanestrekningar. Men vi ser at det kan vere visse usikre moment for kva som er praktisk mogeleg når det gjeld utbyggingstempoet. I tillegg meiner vi det også er viktig å få ut mest mogeleg av økonomiske og tidsmessige synergiar ved å samordne utbygginga i høve til andre nettutbyggingar og nettoperatørar.

Vi har difor valt ikkje å vere med og setje eksakte fristar for når GSM-R skal vere utbygt over alt. Men eg vil streke under at Jernbanetilsynet sine krav må bli oppfylte innan dei gitte tidsfristane. Senterpartiet føreset at GSM-R-utbygginga startar så raskt som mogeleg. For at utbygginga skal gå raskast mogeleg, må Regjeringa sikre at den kompetansen som er bygd opp i BaneTele AS, og som er nødvendig for å sikre optimal framdrift, blir teken vare på.

Sjølv om fleirtalet i innstillinga ikkje har tidfesta når GSM-R skal vere utbygt på alle jernbanestrekningar, vil eg streke under at dette ikkje tyder at denne utbygginga ikkje hastar. Senterpartiet ventar at statsråden vil syte for at arbeidet skjer så raskt som mogeleg.

Statsråd Torild Skogsholm: Først vil jeg si at jeg er glad for at det er et flertall som ser behov for å rydde i rollene mellom det å drive jernbanevirksomhet og det å drive kommersiell televirksomhet.

Jeg ønsker at flere skal reise med tog, både fordi tog er miljøvennlig, og fordi det er en sikker reisemåte. En slik debatt som den vi har her i dag, kunne isolert sett forlede folk til å tro at det er spesielt farlig å reise med tog i Norge. Slik er det ikke. Jeg vil derfor begynne med å understreke at jernbanen er ett av våre aller sikreste transportmidler. Ulykkesrisikoen i togtrafikken er betydelig lavere enn i de fleste andre transportformer, spesielt dersom vi sammenligner med vegtrafikk.

Men god sikkerhet er ikke det samme som god nok sikkerhet. På veg opplever vi altfor mange drepte og hardt skadde hvert år. Der òg ser vi at vi ikke kan hvile i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange forskjellige tiltak som til enhver tid bør vurderes, og en lang rekke tiltak som bør gjennomføres. Slik er det også på jernbanen. Selv om vi ikke har så mange som omkommer og blir alvorlig skadd i forbindelse med jernbaneulykker i året, må vi likevel ta dette alvorlig og hele tiden vurdere tiltak.

Jeg er i likhet med komiteen opptatt av å gjøre togtrafikken enda sikrere. Gode kommunikasjonsløsninger mellom lokomotivfører og togleder er helt sentralt for å kunne drive togtrafikken på en trygg måte. Derfor må togkommunikasjonen forbedres på de togstrekningene som i dag ikke er utrustet med togradiosystemer.

GSM-R skal være det framtidige kommunikasjonssystemet mellom lokomotivfører og togledere langs det norske jernbanenettet, slik det vil bli i andre europeiske land. GSM-R er et stort prosjekt, som foreløpig er kostnadsberegnet til størrelsesorden 1,5 milliarder kr. Endelig kostnad vil bli avklart når den pågående kvalitetssikringen av prosjektet er gjennomført og anbudsrunde er gjennomført. Kvalitetssikringen vil kunne være klar i februar/mars neste år. Jeg ønsker at utbyggingen skal skje så raskt som mulig. Jeg vil umiddelbart etter denne stortingsbehandlingen ta opp med Jernbaneverket hvordan vi kan ha maksimal fart på arbeidet.

Jeg er også opptatt av at en slik omfattende utbygging må gjennomføres på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Det kan best sikres ved at utbyggingsprosjektet legges ut på anbud. Jeg er derfor glad for at Stortinget gjennom denne behandlingen gir sin tilslutning til et slikt prosjektopplegg, og til at utbyggingen kan gjennomføres innenfor en realistisk tidsramme.

I et slikt opplegg ligger også at jeg vil iverksette tiltak på de mest utsatte togstrekningene som i dag ikke har tilfredsstillende kommunikasjonsløsninger. Dette gjelder i første rekke langs Nordlandsbanen og spesielt strekningen Bodø–Rognan. Departementet har i samarbeid med Jernbaneverket allerede sendt ut foreløpige forespørsler til aktuelle teleselskaper for å få avklart mulige løsninger og hva dette vil koste. I denne sammenheng er det viktig å velge løsninger som kan brukes ved en GSM-R-utbygging, slik at nødvendige bevilgninger til midlertidige tiltak kommer til nytte også i denne sammenheng.

Som opplyst i proposisjonen legger jeg opp til å komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan GSM-R-utbyggingen bør gjennomføres og prioriteres langs det norske jernbanenettet og hvordan utbyggingen kan finansieres. Jeg vil også understreke det som bør være selvsagt, men som jeg likevel på nytt vil minne om: Ingen tog vil bli sendt ut på noen jernbanestrekning dersom ikke Statens jernbanetilsyn finner dette forsvarlig, verken før eller etter at GSM-R er ferdig utbygd. Det er avgjørende for Jernbanetilsynets rolle at det kan håndtere loven faglig, uavhengig både av Samferdselsdepartementet og Stortinget.

Jeg er også tilfreds med komiteens tilslutning til Regjeringens opplegg for å endre forvaltningen av eierskapet til BaneTele. Også av hensyn til sikkerheten på jernbanen er det nødvendig med et klarere skille mellom BaneTeles mer kommersielle virksomheter innenfor telekommunikasjoner og Jernbaneverkets behov for sikkerhetskommunikasjon. Akkurat nå er dette det aller viktigste i forhold til BaneTele. Når det gjelder spørsmålet om tilføring av kapital gjennom nye industrielle eiere, vil jeg i tråd med komiteens vedtak komme tilbake til Stortinget med dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka regjeringspartia, og for så vidt andre òg, for samarbeidet i denne prosessen. Det har vore ei krevjande øving, der det har vore tvil og tru til stades. Eg vonar og trur at fleirtalet kjem fram til ei god løysing, men det er i grunnen berre framtida som kan visa om dette er ei god løysing.

Arbeidarpartiet er òg utålmodige. Arbeidarpartiet vil ha det beste tryggleikssystemet for tog på plass snarast mogleg. Det er ganske brei semje om at det beste noverande systemet er GSM-R-systemet. Det kan koplast til tog i naboland – det eksisterande systemet er derimot gamaldags, med avgrensa moglegheiter til m.a. å få tak i reservedelar. Å bruka pengar på slike utgåtte system er feil pengebruk.

Me kan leva med andre system litt til dersom Luftfartstilsynet gjev godkjenning til det, men berre så lenge det er absolutt naudsynt, for me er utolmodige. Me er òg utålmodige i høve til å utnytta den fiberen BaneTele AS har disposisjonsrett over, på ein god måte på den kommersielle sektoren. Av begge desse omsyna må me sikra selskapet og den viktige kompetansen dei har i BaneTele sin prosjektorganisasjon. Det er heilt naudsynt for å sikra optimal framdrift.

Eg har i grunnen berre eit enkelt spørsmål. Me er utolmodige. Kan me stola på at statsråden er like utolmodig som oss? Kan me stola på at me ikkje får eit halvt års utsetjing, slik vi gjorde i tida mellom revidert nasjonalbudsjett og no? Me har ikkje meir tid å mista før me får det best moglege systemet for norske togstrekningar.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg kan forsikre at jeg også er utålmodig etter å få et godt system på plass når det gjelder sikkerhet på jernbanen. Sikkerheten på jernbanen ivaretas på mange områder. GSM-R og kommunikasjonssystemet er et av en lang rekke tiltak som gjennomføres, og det vil hele tiden være behov for å se på en total sikkerhetsanalyse av tilstanden i Jernbaneverket. Det er Jernbanetilsynets oppgave.

Det ville også være – i forhold til spørsmålet om utsettelse – helt galt om jeg her skulle stå og si at vi i neste omgang er nødt til å komme på nytt og søke om utsettelse fordi vi ikke makter å bygge ut i tide. Vår intensjon er at vi skal gå ut umiddelbart og få satt i gang en utbygging av GSM-R og samtidig leve med at Jernbanetilsynet kan komme til å gi pålegg i forhold til de sikkerhetstiltak som til enhver tid er viktigst.

Min intensjon, mitt mål og det vi legger opp hele arbeider etter, er å innfri de krav som tilsynet til enhver tid setter. Da er det slik at når vi går ut og ser på hva som finnes av tilbud i markedet, kommer vi til å stille sterke krav i forhold til utbyggingshastigheten.

Heidi Sørensen (SV): Jeg skal ikke hale ut denne saken lenger enn nødvendig. Jeg vil bare få lov til å si meg enig med representanten fra Arbeiderpartiet, Ausdal Starrfelt; vi er utålmodige når det gjelder denne utbyggingen. Innstillingen viser at noen av oss er enda litt mer utålmodige enn hva flertallet er. Jeg ønsker bare at statsråden til slutt forsikrer om at denne utålmodigheten deles av departementet, og at vi nå slipper å få flere saker til komiteen som innebærer en ytterligere utsettelse av dette.

Vi opererer i dag med en togradio som er så gammel at man ikke får kjøpt reservedeler til den. Det er maktpåliggende at vi får en bedre togkommunikasjon. GSM-R er den foretrukne teknologien. Og her kommer rastløsheten inn: Vi har et felles ønske om at sikkerheten på toget – den er god – skal bli enda bedre, og god nok blir den først når vi har et kommunikasjonssystem på plass som vi kan stole på også i framtiden.

Statsråd Torild Skogsholm: Når jeg allerede i dag kan si at jernbanen er et miljøvennlig og sikkert transportmiddel, er det selvfølgelig med enda større glede i framtiden jeg håper jeg kan si at det er det definitivt mest miljøvennlige transportmidlet og det definitivt sikreste transportmidlet. Det vil gi oss en vinn-vinn-løsning i forhold til både miljø og sikkerhet som jeg er veldig ivrig etter å få til. Jeg er utålmodig i forhold til utbygging av sikkerhet. Det er klart at det er en solid oppgave å få gjennomført dette, både fysisk og finansielt, så det kommer til å bli en utfordring å få det på plass. Men dette er vi ivrige etter å få til – det kan jeg forsikre representanten Sørensen om at denne regjeringen er veldig opptatt av.

Så vil jeg si at vi har strekninger i landet hvor det er så godt som ingen kommunikasjonsløsninger. Da er enhver forbedring en stor forbedring. Det er en stor forskjell på ingen ting og å ha et tilbud. Vi jobber hele tiden for å forbedre kommunikasjonsløsningene ut fra situasjonen i dag, og vi går nå tungt inn i satsingen på byggingen av GSM-R øyeblikkelig etter i kveld.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De som nå får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørgulv Froyn (A): Ikke for at jeg skal forlenge debatten, men la meg si følgende, fordi det er såpass viktig at man får tingene – de viktige tingene – presisert:

For flertallet og for Arbeiderpartiet i særdeleshet har vi tatt BaneTeles framtid på alvor. Vi har ikke vært med på et taktisk spill som setter BaneTeles framtid i fare. Og jeg sier det spesielt til representanten Svendsen, som hadde ulike resonnementer på vegne av oss for hvorfor vi hadde endret noe av de posisjonene som vi hadde i en tidligere diskusjon i komiteen.

I mitt hovedinnlegg sa jeg følgende:

«Ut fra ønsket om at BaneTele skal være et godt og konkurransedyktig redskap, er det viktig at selskapet får de rammebetingelsene som er nødvendige. Det gjelder både kapitalstruktur og mulig alliansebygging.»

Det står vi for, og det ønsker vi å være tydelige på.

Og til Fremskrittspartiet spesielt i denne sammenhengen. Vi er ikke enige i det som var den formulerte konklusjonen, men jeg har registrert i løpet av den debatten som vi har hatt rundt BaneTele, at vi på dette området faktisk har flere parallelle synspunkter – og dette er ingen julepresang. Det var tidligere i dag at det ble delt ut stadig flere verbale julepresanger. Men jeg vil likevel si fra om at jeg ser fram til det samarbeidet som vi vil kunne få også senere.

Det er den konkrete sikkerheten vi skal ta med oss. Teknologien er på vår side. Det er ikke slik at GSM er et alternativ, GSM er bare et alternativ dersom det er utbyggere som er villig til å sette opp basestasjoner som gir en dekning av en helt annen standard enn det vi har i dag, og jeg vet ikke om disse ennå. Derfor tar jeg utgangspunkt i det tilsynet har sagt, og da understreker jeg: Teknologien er på vår side, og pr. dato finnes det ikke noe annet alternativ enn GSM-R. Men det er ikke bare en teoretisk interessant situasjon, det som er det viktige med GSM-R, er at det vil kunne danne grunnstammen i et framtidig togstyringssystem som kan erstatte dagens sikrings- og signalsystemer. Det gir en bedre jernbane, rett og slett, og det er vi for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.