Knut Storberget (A): Mitt spørsmål går
til justisministeren:
«Tinglysingen i Norge skal
organiseres på en annen måte.
Er det fortsatt departementets oppfatning at
Stortingets premisser i vedtaket om reformen bl.a. vedrørende hensynet
til nærhet til brukerne, en rimeligere ordning for det
offentlige og brukerne, bedre saksbehandling og økt
kvalitet på tinglysingen fortsatt vil bli resultatet av reformen, eller
foreligger det informasjon om det motsatte som
Stortinget bør bli informert om?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er ikke kjent med opplysninger
som tyder på at departementet må revurdere det
syn på omorganiseringen av tinglysingen som framkom i stortingsmeldingen
og senere ved Stortingets behandling av saken. Departementet anser
fremdeles at reformen vil få de virkninger som der er angitt.
Jeg kan bekrefte at Miljøverndepartementet
vurderer organiseringen av Statens kartverk, som Miljøverndepartementet
har opplyst i St.prp. nr. 1 for 2002-2003. I den forbindelse uttales
at en omstilling må tilpasses til avgjørelsen
om at Kartverket skal overta tinglysingen. Jeg legger derfor til
grunn at en eventuell omlegging av Kartverket ikke
vil ha negative følger for omorganiseringen av tinglysingen.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.
Jeg har lyst til å si innledningsvis
at tinglysingen er en tjeneste som vi ikke kan svikte
i. Både eiendomsomsetningen og en del andre
forhold forutsetter at det er en tjeneste som vi kan stole på i
framtida. Derfor vil vi iallfall fra Arbeiderpartiets side
følge denne prosessen nøye. Det er også bakgrunnen
for spørsmålet. Jeg syns det er grunn til å spørre
allerede nå om man har foretatt i departementet noen
beregninger vedrørende økonomien i omorganiseringen
av tinglysingen – det var jo en sak som var oppe i
debatten, uten at jeg mener at vi fikk noen
klare svar i forhold til det – og om man faktisk vil spare
kroner i forhold til den ganske omfattende omorganiseringen
man skal foreta, når man tar hensyn til både
eiendomskostnader, driftskostnader og de årsverk
som man nå har beregnet må til for å gjennomføre
denne omfattende organiseringen. Vil man kunne spare i det hele
tatt?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har allerede henvist til det svaret som
jeg gav i Stortinget da saken ble behandlet, og jeg har ikke noen
nye opplysninger som tilsier at jeg skal svare på en annen
måte. Det er selvfølgelig svært bra at
opposisjonen følger denne saken. Det gjør også Regjeringen,
for vi er pliktig til å gjøre en bra jobb. Vi
vil gå videre med jobben, slik som jeg gav uttrykk for
den gangen saken var til behandling i Stortinget, og så vidt
jeg husker, har vi omtalt det i budsjettproposisjonen for 2003.
Knut Storberget (A): Jeg er ikke fornøyd
med disse svarene – dels på bakgrunn av at det
i debatten heller aldri ble klargjort de økonomiske
rammeforutsetninger for dette prosjektet, som etter mitt
skjønn er svært dristig, og som vi nok antakelig
må ta opp i Stortinget flere ganger. Jeg opplever nå på mange
måter at man henviser til et svar som egentlig ikke
eksisterer i forhold til spørsmålet om økonomi.
Det er det ene. Det andre, som jeg også synes
er nærliggende å ta opp, og som statsråden
så vidt var inne på i sitt første
svar, er spørsmålet om man faktisk nå mener
at tinglysingstjenesten vil komme nærmere brukerne, som
justisministeren også har uttalt flere ganger, tatt
i betraktning at man i statsbudsjettet når det gjelder Statens
kartverk, sier at man nå går mot en
sammenslåing av fylkeskartkontorene. Vil dette innebære
at tinglysingstjenesten kommer nærmere brukerne?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har tidligere vist til opplysninger som
er kjent for Stortinget gjennom Miljøverndepartementets
budsjettproposisjon, så jeg gjentar det svært
gjerne. I forbindelse med en omstilling av kartverket skal en slik
eventuell omlegging ikke ha negative følger for
omorganiseringen av tinglysingen. Det er det jeg legger til grunn.
Jeg har ingen opplysninger som skulle tyde på noe
annet. Jeg synes selvfølgelig det er svært prisverdig at
representanten Storberget følger en sak, og også fører debatten
om igjen som ble ført da man hadde stortingsbehandlingen
av tinglysingen. Jeg må bare gjenta at de forutsetninger
som lå til grunn for flertallet i Stortinget, og som Regjeringen
er pliktig til å følge, vil vi følge.
Skulle det dukke opp synspunkter som er annerledes, vil vi selvfølgelig
opptre i samsvar med det, og si fra til Stortinget. Det er min generelle
opplysningsplikt, akkurat som det er jobben min å følge
opp det flertallet har pålagt meg å gjøre.
Jeg følger altså begge retningslinjer. Det er
de spilleregler som gjelder.