Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) (ordfører for saken): Tradisjonelt er det kun Norges Fiskarlag som har vært representert i Den norsk-russiske fiskerikommisjon og i Reguleringsrådet. Gjennom de siste årene har organisasjonen Norges Kystfiskarlag i økende grad deltatt i den offentlige debatten, og i løpet av de siste årene har organisasjonen befestet sin posisjon som en aktiv organisasjon i fiskerinæringen.

Norges Kystfiskarlag er i dag fast observatør i Reguleringsrådet og har ved flere anledninger søkt om ordinært medlemskap. Dette er bakgrunnen for saken vi i dag tar opp.

Alle kommisjoner, råd og komiteer vurderes på selvstendig grunnlag. Det er ingen automatikk i at man, selv om man er medlem av et råd, også har adgang til andre utvalg eller fora. Derfor er det heller ikke mulig å gi en generell tillatelse til deltakelse i «relevante råd og komiteer i fiskeriforvaltningen». Den blir gitt på selvstendig grunnlag fra år til år.

Det er også viktig med en konkret vurdering for hver enkel komite og hvert enkelt råd, både ut fra hensynet til representasjon og at organene ikke skal bli for store. I årets sesjon ble for første gang landets fylkesordførere invitert til å delta med en representant i den norske delegasjonen i Den norsk-russiske fiskerikommisjon. De senere år har Fiskarlaget vært representert med tre personer – lederen, en fra havfiskeflåten og en fra kystfiskeflåten. Kystfiskeflåten har altså så langt vært representert gjennom Norges Fiskarlag.

I Reguleringsrådet har Norges Kystfiskarlag observatørstatus. Kystfiskarlaget er en aktiv organisasjon – en aktiv aktør med viktige innspill om regulering av fisket, som tas med i saksframlegget til Reguleringsrådet. Derfor er synspunktene til Kystfiskarlaget viktige i beslutningsprosessen.

Det er positivt at Norges Kystfiskarlag i stadig større grad i de senere årene har blitt inkludert i norsk fiskeriforvaltning. Jeg er derfor godt tilfreds med at fiskeriministeren i sitt brev til næringskomiteen skriver at han vil vurdere Reguleringsrådets videre form og sammensetning, herunder eventuell representasjon fra Norges Kystfiskarlag og andre organisasjoner som har søkt medlemskap.

La meg avslutte med å understreke at selv om jeg som stortingsrepresentant selvsagt har synspunkter på deltakelse og representasjon i ulike råd og organer, må ansvaret for å ta den endelige vurderingen ligge hos fiskeriministeren. Det er Fiskeridepartementet som skal administrere de ulike forhandlingene og høringsprosessene, og det er trolig Fiskeridepartementet som best kjenner den løpende utviklingen i organisasjonsbildet.

Jeg er derfor fornøyd med at fiskeriministeren vil vurdere deltakelsen i forkant av neste møte i Reguleringsrådet.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har ikke ønske om å forkorte juleferien unødig for Stortinget ved å forlenge dagens debatt, men dette er en viktig sak for yrkesutøvere i en næring med store utfordringer.

Fiskeriene har mange utfordringer både nasjonalt og i forhold til avtaler med andre nasjoner. Reguleringsspørsmål og internasjonale fiskeriavtaler er noe av det som berører næringen og utøverne aller sterkest.

Det er naturlig at yrkesutøvernes organisasjoner vil ha et ord med i laget når viktige forhandlinger skal foregå, når viktige avgjørelser skal tas og tilrådinger skal gis. Jeg tror det er en styrke for næringen at det er stor bredde i representasjonen i viktige fora og forhandlinger.

Jeg tror også at en bred representasjon skaper en bedre dialog og større grad av felles forståelse av de realitetene og utfordringene som næringen står overfor. Jeg har tro på at dette på en bedre måte kan få næringen og myndighetene til å samle seg om standpunkter som tjener næringen og resten av samfunnet. Jeg tror i denne sammenheng at det har vært en styrke for norsk landbruk at både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har hatt rett til å forhandle.

Jeg håper og tror at det må være i hele fiskerinæringens interesse at også Norges Kystfiskarlag slipper til i slike fora som er nevnt i forslaget. Denne organisasjonen har vokst sterkt de siste årene og er blitt en toneangivende organisasjon som hevder seg godt i debatten. Jeg tror vi har bruk for denne bredden og engasjementet fra alle toneangivende organisasjoner for å kunne finne fram til løsninger og avtaler som kan sikre fiskerinæringen som en framtidsrettet og sikker næring i tiden som kommer.

I så måte må det vurderes om også andre organisasjoner i næringen har slik dimensjon og betydning at det vil være en fordel med representasjon på samme måte.

Fra Arbeiderpartiet side ser vi derfor positivt på dette forslaget.

Lodve Solholm (FrP): Det er mange ting som det kunne ha vore greitt å kommentere her, men eg føler at dette med breidd er viktig. Eg har ikkje noko problem med å sjå det, men det er ein balansegang mellom breidd og storleik, for dersom eit slikt utval blir for stort, blir det så tungrodd at det ikkje vil vere føremålstenleg.

Når Kystfiskarlaget ønskjer å kome inn i slike fora, har eg full forståing for det, eg har ikkje problem med å skjøne det. Eg veit om andre tunge organisasjonar, f.eks. RFR, Rederiforeningen for Ringnotfartøy u/ 70 fot, som også ønskjer å vere med i desse forhandlingane av heilt forståelege grunnar. Eg synest at dersom statsråden og departementet skal vurdere utviding og sleppe til andre, må ein ikkje berre avgrense dette til Kystfiskarlaget, ein må også vurdere om andre kan få vere med, om andre eventuelt kan få observatørstatus i utvalet på same måten som Kystfiskarlaget har i dag.

Bendiks Arnesen var inne på dette med ein styrke for næringa. Kanskje hadde det vore ein styrke for næringa at vi ikkje hadde tre-fire-fem forskjellige yrkesorganisasjonar. Dersom fiskarane igjen kunne samlast i ein organisasjon og slutte å slåst for særinteressene sine, ville det kanskje vere ein styrke. Det er jo det som no held på å skje også i landbruket, har eg forstått, at Bondelaget og Småbrukarlaget ønskjer å slå seg saman for å bli sterkare. Det bør kanskje vere ei oppfordring frå denne salen at fiskarorganisasjonane igjen prøver å leggje ein del kjepphestar på hylla og samlar seg i ein sterk organisasjon, som då ville bli representert ved slike forhandlingar. Elles har ikkje vi noko problem med det som i dag er innstillinga.

Ivar Kristiansen (H): Jeg synes debatten tar en litt uventet vending.

Jeg føler meg ganske sikker på at når det gjelder sammensetningen av forhandlingsdelegasjonen, tror jeg nåværende og ikke minst tidligere regjeringer har vurdert dette. Jeg er helt overbevist om at man har vurdert sammensetningen og antakelig kommet til samme konklusjon som nåværende regjering har landet på. I tillegg har nåværende regjering utvidet konsultasjonsrekken og sluppet til andre aktører med råd og innspill. Jeg tror ikke det er norsk fiskerinærings store problem at denne typen delegasjon ikke er stor nok. Men jeg registrerer med forundring at man, særlig fra Arbeiderpartiets side – de som tidligere, i regjeringsposisjon, har valgt ikke å gå for en utvidelse av delegasjonen – nå nærmest konkluderer med at Norges Fiskarlag ene og alene ikke er i stand til å ivareta norske fiskeres interesser på dette området. Man slår sågar også nå fast at man åpner for at andre også kan få plass i denne delegasjonen.

Min oppfatning av dette spørsmålet er at nå må vi heller prøve å redusere antallet særinteresser som skal ha plass rundt bordet i disse forhandlingene. Jeg tror ikke vi trenger noe mer dokumentasjon på hvordan det har gått med fordeling av fiskekvoter mellom de enkelte land og de enkelte parter som forhandler. Tidvis har det dessverre vært som bukken og havresekken når det gjelder å styre også på dette området. Jeg tror at det for fremtiden blir en større utfordring å sørge for at man i Fiskeridepartementet og fra forskerhold får en friere og mer uavhengig posisjon til å kunne ivareta de samlede interessene, uavhengig av hva slags gruppering den ene eller andre måtte komme fra. Så jeg kan ikke dele alle de oppfatninger som er presentert i innlegg herifra. Jeg skulle heller ønske at delegasjonen hadde blitt redusert istedenfor at man åpner for ytterligere utvidelse.

Åsa Elvik (SV): Eg trur eg gjer klokast i å sjå bort frå innlegget frå representanten Kristiansen, og seier på vegner av forslagsstillarane at vi eigentleg er rimeleg godt fornøgde med den behandlinga som har vore i komiteen, og dei komitemerknadene som ligg til grunn. Så gir eg ei utstrakt hand til statsråden og har tillit til at dette spørsmålet blir vurdert på nytt, og at statsråden tek dei signala som kjem. Det er faktisk ganske spesielt at også Arbeidarpartiet vurderer det spørsmålet som ligg i forslaget, som viktig.

Eg trur vi kan seie at utviklinga i fiskerinæringa sine organisasjonar har skjedd fort, og det er grunnlag for at ein bør gjere ei nøye vurdering i departementet.

Eg ser ikkje heilt poenget i forhold til å auke konfliktnivået noko ytterlegare utover det. Det får vi heller ta ved ein seinare korsveg dersom det skulle vise seg at det blir behov for det. Så av omsyn til juleferien og andre forhold gir eg ei utstrakt hand til statsråden og har tillit til at dette blir vurdert ordentleg. Så får vi heller snakkast ved ei seinare anledning dersom det skulle bli behov for det.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har merket meg komiteflertallets ønske hva angår Norges Kystfiskarlags representasjon både i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen og i Reguleringsrådet. Ettersom disse to organene har forskjellig karakter, skal jeg kommentere dem hver for seg.

Som jeg tidligere har redegjort for i brevs form for komiteen, ligger det en balansert vurdering til grunn for Fiskeridepartementets utnevnelse av delegasjon til de forhandlingene som vi hvert år fører med andre land, herunder fiskeriforhandlingene med Russland, som har lang tradisjon i forhold til kommisjonens arbeid.

Vurderingen er i hovedsak basert på at de berørte partene skal være representert, at delegasjonen må ha en håndterlig størrelse for delegasjonslederen samt forhandlingstaktiske hensyn. Alle disse tre hensynene må balanseres. Hvem som skal betraktes som «berørte parter», vurderes på selvstendig grunnlag fra år til år, slik tidligere regjeringer har gjort, og slik jeg har gjort. I år åpnet jeg for at det regionale nivå gjennom en fylkesordfører deltok. I så måte har jeg endret praksis fra det som har vært tidligere.

Fram til nå har departementet vurdert det dit hen at kystfiskernes interesser bl.a. har vært ivaretatt gjennom Norges Fiskarlags deltakelse i den norske delegasjonen. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan komme til å foreta en annen vurdering i framtiden, det holder jeg åpent. Den åpningen må da balanseres i forhold til de hensynene som jeg redegjorde for: håndterlig størrelse, forhandlingstaktiske hensyn og at partene er representert på en tilfredsstillende måte.

Samtidig vil jeg påpeke at det etter Grunnloven er uttrykkelig klart at det tilligger Regjeringen å inngå avtaler og traktater med fremmede makter. Herunder omfattes også den praktiske gjennomføringen av slike forhandlinger, generelt og i enkeltsaker, samt ansvaret for utvelgelsen av representanter til norske forhandlingsdelegasjoner. Det er av stor betydning for den effektive utøvelsen av utenriksstyret at Regjeringen i enkeltsaker til enhver tid står fritt til å vurdere den mest hensiktsmessige sammensetning av delegasjoner som skal føre internasjonale forhandlinger.

Jeg vil derfor, ut fra den betraktningen, nødig binde meg til å gi en enkelt organisasjon fast representasjon i en forhandlingsdelegasjon – slik jeg forstår forslaget – og dermed unnta denne organisasjonen for den vurderingen som normalt skal foretas hvert eneste år når det gjelder delegasjonens sammensetning. Vi har en prosess i forkant av delegasjonsutnevnelse, og det gjorde at vi i år endret sammensetningen i forhold til tidligere års sammensetninger.

Jeg ser også betenkeligheter ved å åpne for en praksis der forhandlingsdelegasjonene etter hvert kan få en uhåndterlig størrelse for den som til enhver tid har ansvaret for å føre forhandlingene på vegne av Norge – det være seg i forhold til Russland eller andre land som vi forhandler med.

Når det så gjelder Reguleringsrådet, er det altså slik at Norges Kystfiskarlag allerede i dag har observatørstatus der. Jeg vil videre påpeke at alle skriftlige innspill til Reguleringsrådet tas inn i saksframleggene, uavhengig av forslagsstillerens status i rådet. I så måte blir Kystfiskarlaget behandlet på lik linje med andre.

Som jeg også tidligere har redegjort for, vil Fiskeridepartementet før vårmøtet i Reguleringsrådet neste år dessuten vurdere rådets framtidige form og sammensetning, herunder eventuell representasjon fra Kystfiskarlaget. Det er også riktig som representanten Solholm redegjør for, at flere organisasjoner med særinteresser innenfor fiskeri har gitt uttrykk for ønske om å komme inn i Reguleringsrådet. Da er det å balansere bredde og størrelse et viktig hensyn å ta, slik også representanten Solholm påpekte.

For øvrig når det gjelder andre relevante råd og utvalg innenfor fiskerinæringen, er Norges Kystfiskarlag representert der det etter en vurdering er funnet riktig, f.eks. i styret i Norges Råfisklag. I forvaltningssammenheng har videre Fiskeridepartementet invitert Norges Kystfiskarlag til å delta i flere arbeidsgrupper der det har vært naturlig.

Kystfiskarlaget er også høringsinstans i saker vedrørende både deltakelse i fiske og reguleringer av fiske hvor høringer gjennomføres utenom Reguleringsrådet.

Avslutningsvis vil jeg forsikre om at hva angår både deltakelse i forhandlingsdelegasjoner og nasjonale utvalg, ligger det en grundig vurdering til grunn for sammensetningen. Den samme vurderingen må også legges til grunn ved eventuelle endringer når det gjelder Kystfiskarlaget eller andre. I så måte ser jeg den åpne hånden fra representanten Elvik, slik det ble sagt.

For øvrig må jeg si at representanten Bendiks Harald Arnesen tar feil. Det er ikke en styrke for næringen at det flises opp. I så måte demonstrerer hans utsagn at man også på det området har glemt mye av organisasjonslæren fra Gerhardsens dager.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.