Stortinget - Møte onsdag den 22. januar 2003 kl. 10

Dato: 22.01.2003

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 18

Raymond Robertsen (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Det fremgår i brev av 28. november 2002 fra ANSA at norske studenter ikke får studentrabatt på f.eks. kommunikasjoner i Danmark. Selv om man er student i Norge og mottar støtte fra Statens lånekasse for utdanning, gir danske myndigheter ikke norske studenter samme rettigheter som de danske.

Sett i lys av de avtaler de nordiske landene har gjort seg imellom, mener statsråden at det er akseptabelt at norske studenter blir forskjellsbehandlet, og hva vil statsråden gjøre med dette?»

Statsråd Kristin Clemet: Vi har en rekke avtaler og overenskomster mellom de nordiske landene på utdanningsområdet. I 1994 inngikk de nordiske landene en avtale om adgang til høyere utdanning. Avtalen ble revidert i 1996, forlenget i 1999 og senest i 2000. Avtalen er et ledd i det overordnede målet å skape et nordisk utdannings- og forskningsfellesskap, og slår bl.a. fast at utdanningssøkende fra de nordiske landene skal behandles likt med landets egne søkere. Avtalen regulerer imidlertid ikke spørsmål om retten til studiefinansiering og eventuelle tilhørende rabattordninger.

Når det gjelder eventuelle student-/reiserabatter, har de nordiske landene valgt ulike løsninger. Jeg er gjort kjent med at man i Danmark må ha støtte fra Statens Uddannelsesstøtte for å få tilgang til reiserabatter for studenter. Norske studenter med lån fra Statens lånekasse for utdanning vil dermed ikke være berettiget til studentrabatt på dansk kollektivtransport.

Norge på sin side har ikke stilt tilsvarende krav. Utdannings- og forskningsdepartementet var frem til årsskiftet ansvarlig departement for avtalen om studentrabatter med bl.a. NSB og Hurtigruta. Det har kun vært krav om at man er student ved norsk utdanningsinstitusjon for å få reiserabatt. Det innebærer at også utenlandske studenter i Norge knyttet til norsk utdanningsinstitusjon har hatt krav på reisemoderasjon. Ansvaret for disse avtalene er siden årsskiftet 2002–2003 overført til Samferdselsdepartementet.

Innen Nordisk Ministerråd drøftes regelmessig spørsmål om mobilitet og hvordan vi kan fjerne grensehindringer mellom de nordiske landene. Utdannings- og forskningsdepartementet har på vegne av embetsmannskomiteen for utdanning og forskning påtatt seg å gjennomføre en juridisk utredning om de aktuelle nordiske avtalenes status, dels mellom de nordiske land og dels i forhold til EU-retten og EØS-retten. Stortinget har også bedt Regjeringen om å ta initiativ til en gjennomgang og modernisering av de nordiske avtaler på utdanningsområdet for å lette studentutveksling og godkjenning av utdanninger. Jeg vil vurdere om det er aktuelt å ta opp spørsmålet om student-/reiserabattordninger i denne sammenhengen.

Raymond Robertsen (H): Jeg takker for svaret.

Det er helt riktig som statsråden bemerker, at det er forskjellige ordninger i de nordiske landene, og ordningene praktiseres på veldig forskjellig måte, men med det resultat at de fleste nordiske studenter som studerer på tvers av landegrensene, får studentrabatt. Det er nesten 2 000 norske studenter i Danmark, og det er ingen tvil om at Danmark er det eneste nordiske landet der de norske studentene ikke får studentrabatt. Jeg vil gjerne spørre statsråden, ut fra at det er bare med Danmark man har opplevd dette problemet, om man vurderer å ta opp spørsmålet med hensyn til de norske studentene bilateralt med Danmark.

Statsråd Kristin Clemet: Det er alltid en mulighet å ta opp slike spørsmål på bilateral måte. Men som jeg sa, vil jeg også vurdere om det skal tas opp i forbindelse med de utredningene som skal gjøres, som er av juridisk karakter, og som både skal se på forholdene mellom de nordiske land og forholdene vis-à-vis EU- og EØS-retten. Det er reist spørsmål både i Norge og Danmark om de to ordningene, som altså er forskjellige, kan være i strid med EØS-retten. Det foreligger ikke noe endelig svar på det, men det er blant de problemstillinger som i så fall må vurderes i forbindelse med en slik utredning. Men her kan man tenke seg begge deler, både å ta det i forbindelse med utredningen og selvfølgelig også å reise spørsmålet bilateralt.

Raymond Robertsen (H): Når det gjelder studentrabatt, er det klart at studentene er en gruppe som har rimelig svak økonomi, og dette spørsmålet betyr veldig mye for de 2 000 norske studentene i Danmark. Jeg vil bare spørre statsråden om statsråden føler seg komfortabel med at norske studenter får en slik forskjellsbehandling i Danmark, og at Danmark er det eneste nordiske landet hvor man opplever en slik forskjellsbehandling.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan forsikre representanten om at jeg i de fleste bilaterale sammenhenger hvor det foreligger en type ordninger som norske studenter ikke kommer så godt ut av i vedkommende land, forsøker å ta opp spørsmål om det ikke kan innføres andre ordninger, i særdeleshet dersom Norge har mer gunstige ordninger for de studentene som kommer fra vedkommende land. Så det vil jeg kunne gjøre også i dette tilfellet.