Øyvind Korsberg (FrP): «Arbeidet med å verne Norges
natur mot landets innbyggere akselererer. Statsrådens parti
har tidligere etterlyst et behov for en samlet oversikt over de
verneplaner og vernevedtak som til enhver tid innskrenker grunneieres
og lokale myndigheters råderett over naturressurser.
Vil statsråden ta initiativ
til at det årlig fremlegges en slik oversikt i forbindelse
med statsbudsjettet, og at det fremgår når og
hvorfor lokale myndigheters tilrådinger ikke
har blitt fulgt?»
Statsråd Børge Brende: La meg først besvare representantens
spørsmål om hvorvidt Regjeringen vil fremlegge årlige
oversikter over planlagte verneplaner og vernevedtak i
forbindelse med statsbudsjettet.
Svaret er at opplysninger om hvilke områder
som er eller planlegges vernet, er gitt
i statsbudsjettet de siste to årene under Samarbeidsregjeringen.
For inneværende år fremgår dette på sidene
35–36 i Miljøverndepartementets budsjettproposisjon.
I tillegg rapporteres status for vernearbeidet i stortingsmeldingen
om rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøpolitikk
som legges frem annethvert år. Det vil bli fremlagt en
slik melding i løpet av våren, som komiteen også er
varslet om.
Jeg finner ikke tilstrekkelig grunn
til at det i tillegg skal redegjøres for det enkelte vernevedtak
i statsbudsjettet. Vernearbeidet er solid forankret
gjennom foreleggelse, drøfting og tilslutning hos et stort
flertall i Stortinget gjennom behandlingen av ulike stortingsmeldinger.
Her kan bl.a. nevnes behandlingen av naturvernmeldingen allerede
i 1982, nasjonalparkmeldingen i 1993 og barskogmeldingen i 1996.
Jeg vil gjerne legge til at mange av de motforestillingene
som kommer frem lokalt, blir tatt hensyn til, slik at etter
at dette har vært på høring, er det ofte
slik at man innskrenker de opprinnelige verneplanene som er fremlagt.
Tar man f.eks. kystverneplanen for Nordland, ble det atskillelig
færre naturreservater etter at den hadde vært
til behandling i Regjeringen, enn det man opprinnelig la opp til.
Det er knyttet til barskogplanene.
Gjennom nasjonalparkplanen har Stortinget faktisk bedt
om beskyttelse av 50 spesielt viktige naturområder. Elleve
er nå vernet som nasjonalparker, landskapsvernområder
og naturreservater – åtte av dem av
Samarbeidsregjeringen. 39 områder gjenstår før
Stortingets nasjonalparkplan er gjennomført.
Når Regjeringen fatter slike vedtak,
skjer dette på grunnlag av et omfattende materiale, som
omfatter både registreringer av naturgrunnlag,
bruker- og næringsinteresser og høringsuttalelser
fra alle berørte parter. Alle vurderinger
som ligger til grunn for vedtaket – herunder de punktene
der det endelige vedtaket avviker fra høringsuttalelsene – fremgår
av et særskilt foredrag som følger den kgl. resolusjonen.
Foredraget er offentlig tilgjengelig og blir sendt både
til berørte parter og lagt ut på Internett.
Jeg er ikke enig i premisset til
representanten «å verne Norges natur mot landets
innbyggere». Det er viktig å beskytte deler av
norsk natur for å bevare mangfoldet av plante- og dyrearter
og muligheten til naturopplevelser også for kommende
generasjoner. Jeg trodde faktisk at også Fremskrittspartiet
var enig i det siste. Dette arbeidet har bred tilslutning både
i befolkningen og i Stortinget.
Mange av våre største
verneområder skal brukes. Folk skal fortsatt kunne drive
jakt og fiske. Sauen vil fortsatt beite innenfor
nasjonalparkgrensene. De betjente hyttene til Den Norske
Turistforening har aldri
før hatt så mange gjester som i sommer. Jeg har
tatt til orde for mer aktivitet. Også representanten
Korsberg burde se det økonomiske potensialet i å ta vare
på enestående, rene og uberørte
naturkvaliteter – ikke minst i reiselivssammenheng. Dette
vil jeg komme tilbake til i en sak om bærekraftig bruk
av våre verneområder i løpet
av året, som regjeringspartiene og representanten Korsbergs
parti har bedt om i Stortinget.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Årsaken til at jeg tar opp spørsmålet,
er at det er mange som har fått med seg at Fremskrittspartiet
og jeg er de eneste forkjempere for ivaretakelse av den private
eiendomsretten, og når statsråden forteller at
det på sidene 35 og 36 i statsbudsjettet fremgår
hva som er vernet, er nok to sider i statsbudsjettet altfor lite,
med det vernetempoet som statsråden har lagt opp til.
Tidligere har Høyre og Fremskrittspartiet
stått på lik linje når det gjelder spørsmålet
om vern og oversikt over verneområde. Senest i Innst. S.
nr. 124 for 1998-99 etter et Dokument nr. 8-forslag fra
Bastesen, delte disse to partiene bekymringer.
Når statsråden er pådriver
for en stadig økende statlig båndlegging av areal
i Norge, burde han ikke da også følge
opp sitt eget partis uttalte bekymring og gi en slik oversikt over
omfanget som partiet gikk inn for tidligere?
Statsråd Børge Brende: Nå er det heldigvis ikke sånn
at bare ved å si at man er den eneste som er
opptatt av eiendomsretten, så er man den eneste som er
opptatt av eiendomsretten. Som representanten Korsberg vet, er Høyre
veldig opptatt av den private eiendomsretten. Gjennom den private
eiendomsretten får man også folk til å ta vare
på viktige naturområder, og det skal det stimuleres
til – jeg kommer straks tilbake til det.
Men det er et premiss i representantens spørsmål
som faktisk er helt feil. Representanten hevder at det i budsjettproposisjonen
står hva som er vernet. Det var det representanten sa nå.
Det er ikke det som står i budsjettproposisjonen.
Det står hva som skal vernes. Og, som jeg sa, i de to siste årene
har Samarbeidsregjeringen innført at det i budsjettproposisjonen
faktisk skal stå hvilke områder
Regjeringen har tenkt å foreslå vernet neste år.
Så vidt jeg vet, inngikk Fremskrittspartiet
og Samarbeidsregjeringen et budsjettforlik hvor det klart fremgår
hvilke områder som skal vernes i år.
Det ble da vedtatt av Stortinget.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg kan forsikre statsråden om at de som blir berørt
av Regjeringens vernetiltak, og det er ganske mange, ikke
deler statsrådens syn i så måte.
Lokalbefolkningen har historisk kjennskap til
og kunnskap om naturområder. Når de i mange generasjoner har
levd i harmoni med naturen og selv mener at de kan gjøre
det fremover, er det urimelig at byråkrater i hovedstaden
skal overkjøre lokalbefolkningen.
I den innstillingen jeg refererte til i mitt
forrige spørsmål, fokuserte altså Høyre
og Fremskrittspartiet nettopp på dette
og uttrykker sin bekymring for det lokale selvstyret. Hvordan reflekteres
denne bekymringen i Høyre-statsrådens vernearbeid?
Statsråd Børge Brende: Jeg forholder meg til vedtak i Stortinget knyttet
til nasjonalparkplanen. Jeg forholder meg også til
de vedtak som er fattet av Stortinget knyttet til budsjettproposisjonen,
hvor det faktisk står hvilke områder som skal
vernes. Det som representanten tar opp, er da å slå inn åpne
dører, for jeg har innført den praksis at dette
skal fremgå av budsjettproposisjonen. Representanten burde
i hvert fall sagt, ja, dette har vi ikke helt sett, og vi
er fornøyd med at statsråden har endret
denne praksisen. Ikke minst er det en oppfølging
av det som har vært Høyres merknader også tidligere
i Stortinget.
Så må jeg si at jeg blir
litt i stuss over det representanten nå forfekter. Er det
slik at Fremskrittspartiet er imot at Norge
skal etablere nasjonalparker? Eller er det slik
at man bare er imot de nasjonalparkene som faktisk blir foreslått
av Regjeringen som en oppfølging av Stortingets vedtak,
slik at man i prinsippet er enig i at det kan gjøres, men
aldri i den konkrete sammenheng? Alle nasjoner
har jo nasjonalparker – i USA, i Europa. Vi ville ha skjemt
oss ut internasjonalt hvis vi ikke hadde sagt at enkelte
områder skal være
nasjonalpark, slik at vi er sikre på at de som kommer etter
oss også, skal få mulighet til å ha de
samme gledene ved opplevelse av natur som vi har hatt. Dessuten
gjennomgår nå Regjeringen også erstatningsregelverket
på dette området, som første
regjering siden Willoch-regjeringen i 1985.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.