Carsten Dybevig (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Et viktig rettssikkerhetsprinsipp
er at tiltalte skal få sine saker raskt behandlet
ved domstolene. Det er vedtatt raskere behandling av straffesaker,
f.eks. ved hurtigdomstol eller tidsfrister i saker for
personer under 18 år. Vi opplever at saker utsettes på grunn
av fravær hos forsvarere og/eller aktoratet.
Hva vil statsråden gjøre
for at saker i rettsapparatet skal bli raskere ekspedert, da særskilt
i å innføre klare tidsfrister fra tingrettens
behandling til ankebehandling ved høyere domstoler?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Arbeidet med å sikre en raskere straffesaksbehandling
har vært en prioritert oppgave i flere år. På bakgrunn
av arbeidet til to arbeidsgrupper, som ble nedsatt i 1999, er det
blitt gjennomført en rekke endringer i lov, instrukser
og rutiner.
Ved lovendring av 28. juni
2002, satt i kraft 1. oktober 2002, er det fastsatt frister
for å avholde hovedforhandling og ankeforhandling i saker
med unge lovbrytere og i saker hvor den siktede er varetektsfengslet.
Hovedforhandling i slike saker skal nå som hovedregel være
påbegynt innen seks uker etter at saken
kom inn til tingretten, og innen åtte
uker etter at anke til lagmannsretten er henvist
til ankeforhandling. Fristene er ikke absolutte, slik
at hovedforhandlingen kan påbegynnes senere dersom særlige
forhold er til hinder for at saken påbegynnes innenfor
fristen. I flere saker ønsker forsvareren saken
utsatt på grunn av eget tett berammelsesprogram.
Tidsfristene i loven kan derfor føre til at siktede får
oppnevnt en ny forsvarer som kan ta saken innen tidsfristen.
Selv i de saker hvor det ikke er fastsatt en slik tidsfrist,
kan forsvarerskifte bli nødvendig for å unngå vesentlig
forsinkelse av saken.
Fristene innebærer også at
statsadvokatembetene må organiseres slik at det til enhver
tid er en statsadvokat disponibel for å behandle eller
aktorere sakene innen fristen, og at domstolene må være
mer fleksible i sin berammingspraksis. Loven åpner også for
at politijurister kan aktorere saker for lagmannsretten, selv i
de alvorligste sakene. I noen tilfelle kan det være
nødvendig for å unngå en utsettelse av
saken.
På bakgrunn av en anmodning fra Stortinget
har Justisdepartementet nylig sendt på høring
et forslag om utvidet påtalekompetanse for politijuristene.
Departementet foreslår bl.a. å gi politiet økt
påtalekompetanse i saker om forbrytelser. Slik vil man
kunne spare tid bl.a. på ekspedisjoner mellom
politiet og statsadvokaten, og statsadvokatene
vil få færre saker til påtaleavgjørelse.
De foreslåtte endringene vil legge til rette for mer effektiv behandling
av straffesaker.
Etter mitt syn bør vi imidlertid
se effekten av lovendringene som trådte i kraft høsten
2002, og av de økte bevilgningene til domstolene
samt vurdere forslagene om utvidet påtalekompetanse for
politijuristene før vi vurderer å lovfeste nye
fristregler.
Domstolene, påtalemyndigheten og forsvarerne
har alle et ansvar for at straffesaker ikke
unødig blir utsatt. Jeg kommer til å følge
situasjonen nøye og initiere et bedre
samarbeid mellom Domstoladministrasjonen,
riksadvokaten, Politidirektoratet og Advokatforeningen for å sikre
et større tempo i straffesaksavviklingen. Hvis dette ikke
lykkes, kan en ytterligere innstramming i loven bli nødvendig.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker statsråden for svaret,
og vil si det om rettssikkerhet at vi opplever at vi har litt løse
rammer i Norge når det gjelder tidsfrister. Det deler
jeg ministerens syn på. Men både for tiltalte
og for folks vanlige rettsoppfatning er det veldig viktig at man får
en rask behandling ved domstolene. Da er det også veldig
viktig at politiet leverer sakene raskt.
Hvis man sammenligner Norge med Sverige
i forhold til to saker – den ene var Fadime-saken i Sverige,
og den andre var Azarnia-saken i Norge – tok
det 44 dager i Sverige før man tok ut tiltale etter
at den kriminelle handlingen var begått, mens
det i Norge tok 180 dager. Dette var altså etter
at den loven som justisministeren nevnte, var trådt i kraft.
I Sverige tar det åtte uker fra førsteinstans
har behandlet saken, til anneninstans skal være ferdig
med saken hvis det blir en anke. Men i Norge ble den nevnte
saken i anneninstans påbegynt etter 370 dager,
altså over ett år etterpå. Dette synes
jeg er dårlig rettssikkerhet.
Vil justisministeren påse at man får
strengere tidsfrister i fremtiden?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har tidligere vært med på å følge
de utredningsgruppene fra 1999 som det er snakk om. Dette er delvis
gjennomført under den forrige regjering, men også under
den nåværende. Stortinget har selv fastsatt lovgivning
som trådte i kraft i fjor, som går på frister.
Jeg har sagt at jeg vil initiere et samarbeid mellom
de ulike deler av rettsvesenet – la oss kalle det for det – for å sørge
for at man har god flyt i straffesakskjeden, og jeg har også sagt
at jeg vil følge det nøye. Men jeg vil nok avvente
den praktiske situasjonen før jeg kommer tilbake med andre
forslag. Jeg er ikke uvillig til det dersom det skulle
være nødvendig.
Når det gjelder enkeltsaker, kan man også i
vårt land finne gode eksempler, så vel
som man kan finne eksempler på enkeltsaker
som tar lang tid. Hele idealet er imidlertid at vi skal
gjøre prosessen – av rettssikkerhetsmessige grunner,
slik representanten tok opp – så effektiv som overhodet
mulig. Det har vært siktemålet både
med lovendringer, med det samarbeidet jeg snakker
om, og det at jeg akter å følge denne prosessen
nøye.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker igjen for svaret. Ved Frostating
lagmannsrett har man innført egne interne rutiner
som gjør at man skal få en raskere behandling
ved domstolene. Man har innført såkalt overbooking av
saker, og man har satt klare frister og mål for hvordan man
skal gjennomføre de enkelte sakene ved domstolen. Dette
har medført at man ikke lenger har restanser
ved domstolen, og den er forbilledlig når det gjelder behandling
av saker. Det viser at å sette klare tidsfrister, sette klare
mål, er meget hensiktsmessig og er med på å trygge rettssikkerheten
for den enkelte. Representanter for domstolen påpeker at
man vil få enda raskere saksbehandling hvis man
kunne utvide muligheten for politiet til å ta
ut tiltale i sakene. Ryssdal-utvalget fra 1988, altså for
15 år siden, påpekte dette i en rapport til Det
norske storting. Vil Dørum, justisministeren,
påse at man også i fremtiden kan se
nærmere på det og ta den saken og den hansken
opp igjen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ikke noen tvil om
at bl.a. erfaringene fra Frostating og andre domstoler har
vært nyttige for de utredningene som har foregått
om effektiviteten i straffesakskjeden. Nå er det jo slik
at domstolenes organisering, og her peker jo representanten på domstolsledelse
bl.a., nå hører under Domstoladministrasjonen.
Den er selvstendig, men derfor er det også viktig
at det blir god kontakt og dialog mellom Domstoladministrasjonen
og andre som har ansvaret for straffesakskjeden. Det var
derfor jeg sa at jeg vil initiere det samarbeidet,
og jeg gav også uttrykk for å få til
det da Domstoladministrasjonen ble høytidelig åpnet
i Trondheim.
Når det gjelder den siste delen av
spørsmålet, har vi bl.a. etter anmodning
fra Stortinget sendt på høring et forslag om utvidet
påtalekompetanse for politijuristene, nettopp
for å bidra til at jobbene kommer raskere av gårde,
og til å få en bedre saksavvikling når
det gjelder tidsbruken. Så representantens anliggende føler
jeg at vi har fulgt over lengre tid, men representanten
har helt rett i at dette må man følge med på hele
tiden. Her er det alltid noe nytt å lære.