Se også behandlingen av sak nr. 7 på formiddagsmøtet.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg hadde behov for å svare litt på representanten Hansens siste innlegg.

Statistikken viser at antall fristoversittelser i barnevernet ikke øker på landsbasis. Jeg kan ikke uttale meg direkte om Østfold. Antall ansatte i barnevernet har gått opp fra første halvår 2001 til første halvår 2002. Slik har det vært tidligere også, men dette tyder på at barnevernet er prioritert i kommunene. Et av hovedpunktene i meldingen er å sikre utsatte barn riktig hjelp på et tidlig tidspunkt. Barnevernsloven gir et ansvar for tiltak overfor barn som av ulike grunner ikke får den omsorgen de trenger. Ofte vil gode hjelpetiltak iverksatt på et tidlig tidspunkt være den hjelpen barnet og familien trenger. Men selvfølgelig er det noen som trenger mer, og her vil omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem eller institusjon kunne være til barnets beste.

På det nåværende tidspunkt finnes det ikke godt nok forskningsmessig belegg for å si at omsorgsplasseringer generelt burde vært foretatt tidligere i barnevernet. Forskningsresultatene om dette spørsmålet gir rom for ulike skjønnsmessige tolkninger. Her trenger vi faktisk mer forskning for å kunne være helt sikre, og det ønsker jeg at representanten Hansen også skal ta hensyn til.

Jeg er enig i at overdreven tro på og satsing på hjelpetiltak vil kunne føre til at barn ikke får tilstrekkelig hjelp, spesielt hvis hjelpen blir satt inn sent. Det er imidlertid slik at de aller fleste barn og familier faktisk kan hjelpes uten drastiske tiltak fra barnevernet. Derfor er tidlig hjelp til barn og familier en av hovedsatsingene i meldingen. Det er derfor vi tar disse grepene. Barnevernsmeldingen tar selvfølgelig likevel høyde for at det fortsatt, selv med en slik satsing, vil være en del barn som har behov for omsorgsovertakelse. Et formål som står helt fast, samtidig som hjelpetiltakene skal intensiveres, er at terskelen for å overta omsorgen for et barn ikke skal senkes.

Eirin Faldet (A): Det kan synes som om enkelte i denne salen mener at de har enerett på vettet. Men det tror jeg er smurt jevnt over, det er jevnt fordelt. Så litt ydmykhet hadde ikke skadet.

Når representanten Afshan Rafiq står på denne talerstolen og snakker om alle kommunene som nå har grunn til å glede seg over det stramme budsjettet som Regjeringen la fram for 2003, greier representanten Rafiq å skylde på Arbeiderpartiet. Nå er det på tide å slippe skjørtene til mora si. Nå får Regjeringen ta ansvar for dette budsjettet. Når de skryter av rentenedgangen, vil jeg bare forsiktig nevne at bakgrunnen for rentenedsettelsen faktisk også har sammenheng med arbeidsledigheten, som stadig øker, og høye strømpriser. Det har iallfall ikke ført til flere stillinger i barnevernet, og det er faktisk barnevernet vi diskuterer i dag. I barnevernet leter de med lys og lykte etter midler så de får beholde dem som jobber helsen av seg til barnas beste.

Så til den lettere animerte 17-åringen som Rafiq trakk inn i sitt innlegg, og hennes latterliggjøring av forslaget om å gi barn og unge med tiltak fra barnevernet lovhjemlet rett til behandling for rus og psykiatri. Representanten må skjønne hva dette dreier seg om. Men hvis hun ikke erkjenner at dette er noe problem, er det sikkert greit for både Høyre og Kristelig Folkeparti. Men for oss andre, som ser behovet for å hjelpe dem som stiller bakerst, ikke minst når det gjelder ventetid for behandling, er det nødvendig å fremme forslaget, tydeligvis. Rus og psykiatribehov er ofte en konsekvens av omsorgssvikt. Da hjelper det lite at barnevernet setter inn tiltak uten også å gi tilbud innen rus- og psykiatribehandlingen.

Statsråd Laila Dåvøy: Det er ikke for å hale ut tiden jeg bad om ordet, men for å oppklare det som man her i Stortinget kaller en åpenbar misforståelse. Det var representanten Woldseths forklaring av sammensetningen og oppnevningen av fylkesnemndene som jeg hadde behov for å kommentere.

Fylkesnemndene er satt sammen av en leder som er jurist, to medlemmer som er utpekt fra et sakkyndig utvalg, og to medlemmer fra et alminnelig utvalg, altså fem medlemmer i den enkelte sak.

Fylkesnemndlederen er jurist. Det er en person som er ansatt av Barne- og familiedepartementet. De til sammen 35 fylkesnemndslederne har en relativt variert bakgrunn med erfaring fra domstoler, fra forvaltningen og fra politiet. Ved ansettelse blir det bl.a. lagt vekt på erfaringer fra domstolsarbeid og kjennskap til fagfeltet.

Når det gjelder de sakkyndige medlemmene, trekkes de fra et sakkyndig utvalg av hovedsakelig psykologer, barnevernspedagoger, sosionomer og psykiatere. Utvalget er oppnevnt av Barne- og familiedepartementet.

Når det gjelder de alminnelige medlemmene, har hver fylkesnemnd sitt eget utvalg av legmedlemmer. De er også oppnevnt av Barne- og familiedepartementet. Disse medlemmene er tatt fra domstolenes domsmannsutvalg for sivile saker. Før oppnevnelsen blir hver enkelt forespurt om han eller hun er interessert i å sitte i det alminnelige utvalget. I motsetning til hva som gjelder for domstolene, er det ikke en lovpålagt oppgave å være medlem i fylkesnemnda for sosiale saker.

Jeg fant det riktig å gi disse opplysningene her i dag.

Presidenten: Afshan Rafiq har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.

Afshan Rafiq (H): Til representanten Eirin Faldet: Fra min side har det ikke vært noen latterliggjøring av barn som trenger hjelp, og som er i en utsatt situasjon. Men det som skiller oss fra Arbeiderpartiet, er at vi ikke mener at en lovfestet rett til behandling for rus og psykiatri er veien å gå. Vi vil ha en individuell, medisinsk fastsatt behandlingsgaranti. Den er uavhengig av alder og alle andre faktorer. Det betyr at den som trenger hjelp, skal få det, uavhengig av alder. Jeg tror det er viktig å få med seg.

Når det gjelder kommuneøkonomien, må jeg bare minne representanten Faldet på at Samarbeidsregjeringens stramme budsjett faktisk har ført til at renten har gått ned. Den har faktisk gått ned ett prosentpoeng siden budsjettforliket ble klart. Det har betydd en besparelse på renteutgifter på flere hundre millioner for kommunene, og mer skal det bli. Samtidig har arbeidsplassene blitt reddet.

Presidenten: Også May Hansen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.

May Hansen (SV): Jeg er enig med statsråden når hun sier at det ikke er god nok forskning på den problematikken jeg tok opp. De ulike fagmiljøene sier ulike ting. Men det som er helt klart, er at elleve fylker prosentvis innvilger færre tiltak enn før, på tross av at problematikken øker, på tross av at vi lykkes dårligere, på tross av at flere barn har det dårlig. Jeg syns det er rart, når man legger fram en melding i 2003, at ikke disse signalene er tatt inn.

Når det gjelder lovhjemlet rett til behandling for rus og psykiatri, er dette relatert til den loven vi behandler nå. Vi hadde jo dette oppe i vår komite, og det var viktig at det ble relatert til barnevernsloven. Og så har vi en oppvekstmelding som de andre barna selvfølgelig skal bli fulgt opp i forhold til.

Presidenten: Eirin Faldet har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.

Eirin Faldet (A): Det er ikke sånn at Arbeiderpartiet ønsker å slå rundt seg med milliardene heller. Vi er faktisk også enig i at vi skal ha stramme budsjetter. Men så skilles våre veier på prioriteringen. Vi ønsker nemlig ikke å gi så veldig mye i skattelette til dem som har nok fra før. Vi ønsker at det skal være penger til kommunene, og vi foreslo faktisk en økning. Og det ville ha gjort det mulig for kommunene å ansette flere folk til f.eks. barnevernet.

Nå leser vi i avisen at 2 500 lærere blir arbeidsledige fordi kommunene ikke har penger til å betale dem. Jeg synes ikke det er noe godt innspill i forhold til barnevernet.

Statsråd Laila Dåvøy: Statistikk er kanskje ikke alltid helt enkelt. Man kan lese den på mange måter. Men det er i hvert fall helt riktig som representanten May Hansen sier, at for Østfold vet vi at under halvparten av delen av undersøkelse som fører til barnevernstiltak, er iverksatt. Det er færrest i Østfold, med 43 pst. Når antall henlagte saker kanskje ligger noe høyere, betyr det ikke at disse barn og unge ikke har behov for hjelp, eller kanskje heller ikke har fått det. Det er jo ikke slik at alle som ikke får barnevernstiltak, er tilsidesatt. I mange saker blir det av barnevernet gitt gode råd og veiledning etter bestemmelsene i barneloven. Andre blir ofte henvist til andre hjelpeinstanser uten at det nødvendigvis er et vedtak som ligger til grunn i barnevernstjenesten for det. I disse sakene finner barnevernet kanskje ikke grunn til å sette i verk konkrete tiltak etter loven. Det kan jo bety – og jeg håper at det betyr – at det forebyggende arbeidet i kommunen fungerer etter intensjon. Altså: Dersom man kommer tidligere, er kanskje ikke tiltakene så drastiske.

Ola T. Heggem (Sp): I frykt for å bli beskyldt for å forlenge Stortingets møte unødvendig registrerer jeg at mitt svar, eller kanskje manglende svar, på representanten Rafiqs replikk på mitt innlegg, har vært med på å forlenge møtet.

Etter de rundene som har gått om lovhjemlet rett til behandling for rus og psykiatri, har jeg ikke nå bare god samvittighet for at jeg støtter forslaget, som jeg sa i mitt innlegg, men nå er jeg faktisk hellig overbevist om at det er rett.

Når det gjelder kommuneøkonomien, har jeg faktisk registrert at statsråden har bekreftet at hun ser at det vil være behov for økte ressurser for å imøtekomme intensjonen i meldingen med hensyn til både første- og andrelinjetjenesten i barnevernet. Det lover bra fram mot budsjettbehandlingen for 2004.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.