Lars Rise (KrF) (ordfører for saken):Det forslaget vi skal ta stilling til her i dag, har som formål å beskytte den tropiske regnskogen. Og selv om det ikke blir flertall for at Norge uavhengig av internasjonale forhandlinger skal innføre en obligatorisk merkeordning omgående, ønsker en samlet komite vidtgående tiltak for å ta vare på regnskogen. En samlet komite mener at det er viktig at noen land går foran og setter i verk tiltak for å redde regnskogen. Vi tror at slike tiltak også vil kunne bidra til å sette nytt fokus på behovet for framdrift i de internasjonale forhandlingene for bærekraftig bruk og vern av skogen. Å ta vare på den tropiske regnskogen betyr at vi tar vare på den viktigste ressursbasen for biologisk mangfold, og har betydning for klima gjennom binding av karbon. Den tropiske regnskogen dekker i dag 6 pst. av jordas overflate, og mellom 50 og 80 pst. av alle plante- og dyrearter i verden finnes i regnskogen. Vi vet at de genetiske ressursene i regnskogen er utgangspunktet for mange medisiner og livsviktige vaksiner, og også for utviklingen av nye medikamenter.

Kristelig Folkeparti er svært opptatt av å få til en bærekraftig utvikling, og vi vet at avskoging er en alvorlig trussel mot dette. Uttaket av tropisk tømmer er i dag langt større enn det som er forsvarlig. Hvert år ødelegges 150 000 km2 med tropisk skog – det tilsvarer nesten halve arealet av Norge. Bare i løpet av 1990-tallet forsvant 8 pst. av de tropiske skogsområdene i verden, og drivkraften er kortsiktig fortjeneste uten noen vurdering av hvordan hogsten kan gjøres bærekraftig forsvarlig.

Kristelig Folkeparti er opptatt av avskoging og hogst også fordi det har alvorlige følger for mange utviklingsland i dag. Det rammer de aller fattigste. Hogsten fører til at jordsmonnet vaskes bort og tørkes ut, og urfolk og andre folkegrupper som er avhengig av ressursene i skogen, mister livsgrunnlaget sitt. Hogsten ødelegger uerstattelige naturverdier som har vært utviklet gjennom tusener av år. I denne prosessen ser Kristelig Folkeparti det også som viktig at vi ikke innfører tiltak som utilsiktet rammer fattige land som driver bærekraftig skogsdrift med tømmereksport som viktigste inntektskilde. Vi ønsker å arbeide i samarbeid med de fattigste landene for å fremme en bærekraftig utvikling. Det var derfor svært positivt at utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i Johannesburg fikk i stand en intensjonsavtale der en viktig målsetting er å få slutt på import av ulovlig hogd tømmer fra Indonesia. Håpet er at slike avtaler kan bidra til å få hogst og handel innenfor legale og bærekraftige rammer, slik at vi kan sikre rettigheter, bedre livsvilkår og bekjempe fattigdom blant urbefolkningen som lever i regnskogen. Dette er en forutsetning om vi skal klare å bevare det som er igjen av verdens regnskoger.

Bakgrunnen for at vi må handle fra norsk side, er at en rekke produkter som finnes på markedet i Norge, lages av ødelagt regnskog. Det gjelder særlig byggevarer som parkett, ytterdører og garasjeporter, men også terrassegulv, kjøkkeninnredninger og baderomsutstyr. Selv om importen av tropisk virke til Norge er liten i verdensmålestokk, er det viktig at vi også tar dette alvorlig. De fattige landene skal ikke ta belastningen alene. Det er viktig å feie for egen dør, og det er ikke slik at flertallet mener at man passivt skal vente med tiltak til det foreligger internasjonal enighet om en merkeordning.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å unngå import av tropisk tømmer som ikke fremmer en bærekraftig utvikling. Statsråd Norman har bedt Statsbygg og alle departement om å sørge for at trevirke fra utryddingstruet regnskog ikke blir brukt i statlige bygg, Regjeringen har tatt initiativ til prosjektet Grønn Stat, der «grønne innkjøp» er et av satsingsområdene, og miljøvernminister Brende har sendt brev og oppfordret byggevarebransjen til å unngå import av tropisk tømmer. Bransjen har respondert positivt på dette.

I Norge må vi derfor både arbeide for å hindre omsetning av ulovlig hogst og fremme tiltak som kan øke omsetningen av treprodukter basert på bærekraftig skogbruk. Her spiller sertifiseringsordningen en sentral rolle. I dag finnes det ingen slike internasjonale ordninger, men det er nødvendig for at sertifisering skal ha god effekt og for å sikre at ordningene er i samsvar med våre andre internasjonale forpliktelser. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at Regjeringen vil arbeide sammen med andre lands regjeringer for å finne bilaterale og multilaterale løsninger som sikrer lovlig og bærekraftig skogbruk globalt.

I Johannesburg vant vi en stor seier ved at internasjonale miljøavtaler skal være likeverdige og gjensidig støttende. Det skal vi bruke som utgangspunkt i vårt videre arbeid.

Gunhild Øyangen (A): Avskoging er et alvorlig internasjonalt miljøproblem. Verdens regnskogareal krymper drastisk. Dette kan i sin tur lede til alvorlige klimaforstyrrelser og føre til tap av verdifullt og uerstattelig genmateriale. Mange land overutnytter skogressursene sine på grunn av fattigdom. Ulovlig hogst er også et stort problem i mange land og medfører at avskogingsraten øker, det biologiske mangfoldet utarmes og myndighetene fratas inntektene fra virksomheten.

Det er stort behov for tiltak som kan stanse avskoging og fremme en bærekraftig skogforvaltning.

Problemstillingen handler i aller høyeste grad om forholdet mellom den rike og den fattige delen av verden. En stor del av verdens skogområder ligger i den tredje verden. Det er klart at de fattige landene ikke alene kan ta belastningen med å opprettholde et biologisk mangfold og en forsikring mot klimaendringer. Bistand for å fremme en bærekraftig ressursforvaltning i berørte utviklingsland er derfor helt sentralt. Her både kan og bør Norge gjøre en jobb.

Det er prisverdig at representantene Sørensen og Jacobsen gjennom dette Dokument nr. 8-forslaget har bidratt til å reise problemstillingen om miljøsertifisering. Men som med de fleste andre globale miljøutfordringer har ensidige handelstiltak liten hensikt. Gjennom internasjonalt samarbeid må vi søke å komme fram til felles løsninger som er i tråd med WTO-regelverket.

Komiteen er opptatt av at Norge skal fremme tiltak for å hindre omsetning av tømmer og trevirke som er basert på ulovlig hogst, og ber Regjeringen arbeide aktivt for å finne multilaterale løsninger som sikrer et lovlig og bærekraftig skogbruk globalt.

Det er derfor bra at Regjeringen vil se nærmere på hvordan vi kan få til effektive tiltak mot ulovlig hogd tømmer som samtidig er utformet i samsvar med våre WTO-forpliktelser.

Det er viktig å vektlegge tiltak som kan sikre en bærekraftig forvaltning av skogressursene, og ikke bare forhindre ulovlig hogst.

Jeg har merket meg at Regjeringen vil arbeide internasjonalt, i FN og i andre organisasjoner, sammen med andre lands regjeringer for å finne bilaterale og multilaterale løsninger som sikrer et lovlig og bærekraftig skogbruk globalt. Fra Arbeiderpartiets side støtter vi dette arbeidet fullt ut.

Når det gjelder globale miljøutfordringer, ser vi nå gang på gang at EU går tungt inn for å finne løsninger. Det er svært gledelig. Det er derfor særlig interessant å se på det arbeidet som pågår i EU på dette området. Det er derfor konstruktivt at Regjeringen vil ta initiativ til et nærmere samarbeid med EU for å identifisere tiltak for å stanse ulovlig hogst av tømmer og fremme bærekraftig skogsdrift i alle deler av verden.

Christopher Stensaker (FrP): Når det gjelder avskoging og det at man hogger regnskog, er det ikke slik at dette bare består i at større kompanier bruker maskiner til å avskoge områder. Vi må også være klar over at i mange land er det fattige bønder som brenner skog for å bedre sitt livsgrunnlag, der det ikke er mulig å selge tømmeret, eller der de ikke har ressurser til å få tømmeret fram. Man brenner da tømmeret i stedet.

Fremskrittspartiet mener derfor at det er viktig at man tar hensyn til et fattig område eller til et lands muligheter for inntekter når man utformer et regelverk. Det må ikke bli slik at tropisk regnskog brennes for å gi plass for et mer lønnsomt landbruk. Vi er også av den formening at der skogsdrift er lønnsomt, skal det tas hensyn til om ny skog blir plantet til erstatning for den skogen som blir hogd, når det gjelder å merke tømmer eller bearbeidet trevirke, som det legges opp til.

Fremskrittspartiet viser også til at Regjeringen har gått inn for bekjempelse av fattigdom, og det er i den forbindelse viktig at det legges til rette for at den enkelte settes i stand til å livnære seg av eget arbeid i de områdene som vi her snakker om.

Fremskrittspartiet er også av den oppfatning at produkter basert på bærekraftig skogbruksdrift som ikke er med i en internasjonal eller nasjonal merkeordning, ikke må stoppes på norsk grense for å beskytte norsk skogbruk, og at man ikke bruker argumenter som vern av skog når det egentlig er vern av egne interesser det er snakk om.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg veit ikkje heilt kvar eg skal begynne, men eg trur eg skal begynne hos Victor – ikkje nokon kven som helst Victor, men Victor Norman og den grøne staten hans. Har ein jobb hos Victor Norman, er ein garantert at der blir det gjort noko effektivt i forhold til at det ikkje skal vere tropisk tømmer til stades. Dersom ein slumpar til å ta seg fri i lunsjen og fer bort på eit hagesenter for å kjøpe hagemøblar eller f.eks. parkett, då er ein ute i den private rovdyrmarknaden på eit vis. Der får ein ikkje noka hjelp i forhold til merkeordningar eller i forhold til å få råd og vink om kva ein eigentleg bør kjøpe. Så enkelt er det vi snakkar om i dag. Går ein inn på eit av dei forslaga som ligg i desse dokumenta, er det snakk om å få til merkeordningar og informasjon til brukarane for at enkeltindivida i kvardagen òg skal kunne ta val i forhold til miljøet.

For å fortsetje vil eg seie at litt av ansvaret for dette ligg hos oss, dersom vi skal sjå på dette internasjonalt. Det er jo her det ligg. Eg har aldri høyrt så mange flotte ord om miljø på så kort tid her i Stortinget som i dag. Men konklusjonen er ikkje der. Det vesle ekstra som skal til, er ikkje til stades, og dei forpliktande tiltaka manglar.

Heile denne balletten starta med vår tidlegare statsminister Harlem Brundtland, med heile Agenda 21-prosessen, for ikkje å snakke om den lokale Agenda 21-prosessen, der enkeltmennesket skulle få delta. Og vi jubla då dei i Johannesburg blei einige om at miljøomsyn skulle vere like viktig som handelsomsyn. Men likevel tør vi ikkje i dag å innføre importrestriksjonar på øydelagd regnskog. I Johannesburg var det også semje om å redde det biologiske mangfaldet, og då er det avgjerande at regnskogen blir bevart. Likevel tør ikkje vi i dag å ta mot til oss og innføre forsiktige tiltak som kunne ha monna.

Eg vil ta for meg eit av breva som komiteen har fått frå dei tre involverte statsrådane, og det er det vi har fått frå utanriksminister Petersen, som skriv:

«Regjeringen vil se nærmere på hvordan man kan få til effektive tiltak mot ulovlig hogd tømmer som samtidig er utformet slik at de er i samsvar med våre WTO-forpliktelser.»

Forslaget som har lege føre, og som vi alle kunne ha stemt for, er ikkje meir radikalt eller meir rabiat enn at vi ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget så raskt som mogleg med effektive tiltak mot ulovleg hogd tømmer. Vi har altså berre teke utanriksministeren sine ord på alvor og bede Regjeringa om å kome tilbake så raskt som mogleg med slike tiltak. Det er ikkje meir vi har bede om i dag. Men vi har i alle fall kome eit stykke på veg, og kanskje neste gong dette blir behandla her i salen, vil det vere mogleg å få fleirtal for det. Og det ligg – for all del – gode idear her, så det er også opp til Regjeringa frivillig å kome tilbake til Stortinget med gode ordningar som vi kan slutte opp om. Derfor fremjar ikkje vi forslaget vårt på nytt. Vi håpar heller på at vi har kome på rett veg, og at den vegen held fram.

Frode Hervik (V): Det må vilje og innsats til for å stoppe den alarmerende rovdriften på skog som vi opplever i deler av verden. Situasjonen er prekær når det gjelder tropisk regnskog, men problemene er store også i andre deler av verden. Det er altså ikke utelukkende snakk om en regnskogproblematikk.

Effektene av avskoging og hogst som ikke er bærekraftig, er mange. Utarming av det biologiske mangfoldet og balansen i økosystemet er kanskje den viktigste trusselen, selv om dette fører til umiddelbare konsekvenser lokalt og over tid og også samlet har store globale effekter, som f.eks. klimaendring.

Avskogingen er også en sosial tragedie for mange mennesker, mennesker som er avhengig av skogen for å opprettholde eksistensgrunnlaget.

Avskoging dreier seg også om at grunnlaget for økonomisk vekst i fattige land forsvinner. Dette gir kortsiktig gevinst for noen få – mangel på rettferdig fordeling av gevinsten til fordel for noen rike – mens det er de fattigste av de fattige som mister sitt livsgrunnlag. Dette er forhold som det er viktig å ta med seg, da spørsmålet ikke kun dreier seg om å beholde det biologiske mangfoldet.

Venstre mener at det må iverksettes tiltak for å motarbeide ulovlig virksomhet/hogst og hindre handel med produkter som stammer fra ulovlig hogd tømmer. Samtidig må vi ikke iverksette tiltak som fratar landene muligheter til å eksportere trevirke og treprodukter som er framskaffet på en lovlig måte.

Vi må iverksette tiltak som bidrar til at skogforvaltningen og skogbruket gjennomføres etter retningslinjer og prinsipper som det er internasjonal enighet om, og som Norge stadig arbeider for å forbedre gjennom ulike internasjonale organ.

Venstre mener at en frivillig sertifiseringsordning vil gi gode resultater, da dette vil bevisstgjøre forbrukerne og gi miljøbevisste produsenter et konkurransefortrinn.

Venstre er – på linje med flertallet i komiteen – tilfreds med at Regjeringen vil arbeide internasjonalt sammen med andre lands regjeringer for å finne bilaterale og multilaterale løsninger som sikrer lovlig og bærekraftig skogbruk globalt.

Venstre er også tilfreds med at Regjeringen vil ta initiativ gjennom FNs skogforum, FNs matvareorganisasjon, Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer, FNs miljøprogram og i de pågående forhandlingene i WTO.

Venstre er også fornøyd med at Regjeringen vil ta initiativ til et nærmere samarbeid med EU om denne saken. Innenfor EU pågår det et betydelig arbeid når det gjelder sertifisering og arbeid mot ulovlig hogst.

Til slutt vil Venstre peke på muligheten for at staten gjennom sin innkjøpspolitikk og gjennom det Venstre-initierte prosjektet Grønn Stat kan gå foran med krav om at alle statlige innkjøp av tømmer og trevirke skal være sertifisert. På denne måten kan staten gå foran som et godt eksempel på en miljøbevisst forbruker som stiller strenge miljøkrav til sine leverandører.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Først vil jeg gi honnør til forslagsstillerne for å ha satt et meget viktig spørsmål på dagsordenen. Men ulike vurderinger av virkemidler betyr ikke uenighet om målene – her er vi faktisk helt enige – og det er et ønske også fra Regjeringens side å ha et like sterkt fokus på å adressere det omfattende problemet som truer tropisk skog og regnskog. Vi vet jo alle at tropisk skog og regnskog er verdens lunger, og at betydningen av å ta vare på disse har stor verdi både i forhold til bevaring av genetisk og biologisk mangfold og i forhold til klimaproblemene.

Selv fikk jeg se dette på nært hold ved et besøk på Sumatra på forsommeren i fjor sammen med miljøvernministeren. Områdene som var hogd, og ikke minst ulovlig hogd i nasjonalparker, var enorme. Vi fløy over områder som synliggjorde at her var det ikke mange som fulgte regelverket. Verdensbanken sier at etter alt å dømme vil Sumatra i 2005 være uten regnskog. Det er dramatisk. Det er ingen tvil om at her må et omfattende internasjonalt samarbeid til for å få bukt med problemet.

Situasjonen er aller verst globalt for den tropiske skogen. Et viktig bidrag fra Norge og andre industriland er derfor bistand for å fremme en bærekraftig ressursforvaltning i de ulike utviklingslandene.

Regjeringen legger stor vekt på at tiltak som vurderes for å fremme bærekraftig skogbruk og hindre omsetning av ulovlig hogd tømmer, ikke utilsiktet rammer fattige land som driver bærekraftig skogbruk, med tømmereksport som en viktig inntektskilde. Så her må vi klare å ha flere tanker i hodet samtidig: Å adressere den ulovlige hogsten og ta fatt i den – og det gjør vi nå i oppfølgingen av samarbeidet på miljøområdet med Indonesia, som representanten Rise var inne på – men også å ha et syn for bærekraftig forvaltning i de u-land som driver med dette. Derfor må vi ha både handelspolitiske og utviklingspolitiske perspektiver med oss hele veien i dette arbeidet.

Statlige tiltak for omsetning av tømmer kan ikke baseres på vurderinger bare fra frivillige organisasjoner, og det er litt av grunnlaget for den linjen Regjeringen har lagt seg på i denne saken. De må ha grunnlag i internasjonale mellomstatlige ordninger. Når det er sagt, er det selvfølgelig også den mest robuste ordningen. Hvis man nå kan få til et sterkt internasjonalt multilateralt samarbeid på dette området – og EU har begynt – har vi en helt annen mulighet til et mye sterkere virkemiddelapparat på dette området. Derfor er det også nødvendig å sikre at kriteriene er ikke-diskriminerende, etterprøvbare og i samsvar med internasjonale forpliktelser. For vi må også unngå en situasjon der lovlig hogd tømmer fra et land med bærekraftig skogforvaltning stanses ved grensen fordi det kommer fra skogarealer som i dag ikke omfattes av de eksisterende sertifiseringsordningene. Så dette er perspektiver som vi må ha med oss når vi drøfter denne saken.

Tiltak som iverksettes fra norsk side for å hindre omsetning av tømmer og trevirke som er basert på ulovlig hogst, må være i tråd med våre internasjonale forpliktelser på andre områder. Regjeringen vil derfor se nærmere på hvordan man kan få til effektive tiltak som både adresserer problemet, og som er utformet slik at de er i samsvar med våre WTO-forpliktelser, og at likeverdighet mellom internasjonale miljøavtaler og WTO-forpliktelsene slik blir ivaretatt.

Likeverdighetsprinsippet var det vi klarte å bevare i de ulike forhandlingene i Johannesburg på dette området. Nå var ikke Johannesburg stedet for å forhandle WTO- og miljøavtalene, så det vil vi gjøre i oppfølgingen av Doha-runden og WTO-forhandlingene som nå pågår i Genève. Disse forhandlingene vil derfor fortsatt måtte adressere dette problemet. Den norske posisjonen her er helt klar: Likeverdighet og gjensidig støtte mellom disse to avtaleverkene.

Regjeringen vil arbeide internasjonalt sammen med andre lands regjeringer for å finne bi- og multilaterale løsninger som sikrer lovlig og bærekraftig skogbruk. Her kan jeg love – og det har vi også meddelt i brev – at vi vil øke innsatsen. Jeg har også sagt dette i forbindelse med St.prp. nr. 1 for 2002-2003, hvor utviklingssamarbeidet vil være viktig for å adressere problemene med hogst og avskoging i forhold til tropisk regnskog. Vi gjør altså dette bilateralt. Og for tømmereksporterende land vil vi, i nært samarbeid med EU, adressere merkingsproblemet og finne multilaterale løsninger på dette området. Vi vil også ta initiativ i relevante internasjonale fora, som også andre representanter har vært inne på her.

I tillegg til å jobbe multilateralt ved å se på merkeordninger og jobbe videre på sertifiseringssiden, vil vi altså jobbe mer aktivt for å øke innsatsen på utviklingssiden. Den innsatsen vil innebære bl.a. den type samarbeid som vi nå går inn i med Indonesia. Men det vil også innebære mer innsats for å hindre ulovlig hogst og sikre bærekraftig forvaltning i mange av de landene som vi har samarbeid med. Dette har vi reflektert i budsjettproposisjonen. Det å sikre det som er igjen av det biologiske mangfoldet, vil for meg være en viktig måte å følge opp forpliktelsene fra Johannesburg på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for alt skryt.

Det vi er einige om, er at dette er eit alvorleg problem, og at det hastar, så no bør vi jobbe vidare med det. Eg går ut frå at statsråden uoppfordra og i så mange høve og samanhengar som mogleg vil kome tilbake til dette problemet. Eg har berre lyst til å spørje om ho kan bekrefte at ho både i utgreiingar og i alle andre samanhengar uoppfordra vil kome tilbake og halde Stortinget orientert om kvar saka står, for den er svært viktig.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg er helt enig med representanten i at dette er meget viktig. Vi er tre statsråder som har hver vår del av ansvaret for oppfølgingen på dette området. Og jeg vil klart si at vi ikke trenger å bli halt til Stortinget for å snakke om et spørsmål som dette. Vi vil selvfølgelig holde Stortinget orientert. Utenriksministeren vil holde Stortinget orientert om de internasjonale multilaterale sider av oppfølgingen som han har ansvar for, jeg vil selvfølgelig gjøre det på mitt område, og Børge Brende vil gjøre det i forhold til det multilaterale engasjementet på miljøområdet.

Når det gjelder utviklingssamarbeidet, kan jeg jo bare si til representanten Jacobsen at dersom han også kan sørge for at jeg kan komme og holde en utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget, vil jeg mer enn gjerne bruke mye av tiden til å snakke om dette spørsmålet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 3.