Presidenten: Kjell Engebretsen, komiteens sekretær, får ordet, så vi holder litt styr på dette.

Kjell Engebretsen (A): Ja, vi må holde litt styr på dette, for sakens ordfører, Jørgen Kosmo, er opptatt med andre oppgaver her i salen.

Riksrevisjonen har gjennomført kontroll med statsrådenes forvaltning av statens interesser i selskaper, i banker osv. for 2001. Kontrollen har vært omfattende. Det dreier seg om 30 aksjeselskaper hvor staten er eneeier, 33 aksjeselskaper hvor staten er en betydelig eier, seks statsforetak, fem regionale helseforetak og åtte virksomheter regulert ved særskilt lov, i tillegg til 26 studentsamskipnader. Hensikten med denne kontrollen er å få bekreftet om de aktuelle statsråder utøver sin rolle som forvalter av statens interesser i samsvar med Stortingets forutsetninger og i overensstemmelse med Stortingets ulike vedtak.

Riksrevisjonens rapport er i det vesentligste rettet inn mot økonomiske forhold, og det er i betydelig grad i tråd med de instrukser Stortinget har gitt for slik kontroll. Komiteen peker imidlertid på at hvorvidt statsråden gjennom sine styringssignaler har ivaretatt Stortingets intensjoner og forutsetninger av ikke-økonomisk karakter, ikke framgår av rapporten.

Komiteen viser til Frøiland-utvalgets innstilling – hvis jeg får lov til å sitere hva som finnes der:

«På mange områder har imidlertid selskapene også viktige oppgaver knyttet til bredere samfunnsinteresser, sektorpolitikk mv. Slike oppgaver kan være tillagt ut fra hensynet til forvaltning av naturressurser, eller tilgang på viktige fellesgoder som infrastruktur og godt tjenestetilbud (f.eks. innen samferdsels- og kultursektoren). I disse tilfellene vil både forretningsmessige og sektorpolitiske målsettinger være sentrale for selskapene.»

Det skjer strukturendringer i virksomhetene i samfunnet i dag, endringer av virksomhetenes styringsform osv. Men når det gjelder hvordan komiteen har sett på dette, viser man igjen til Frøiland-utvalgets innstilling og understreker at «fristilling av statlig virksomhet ikke i vesentlig grad må svekke Stortingets og Riksrevisjonens kontroll». Selv om nye organer etableres utenfor det ordinære forvaltningsapparatet, reduserer ikke det betydningen av at viktige samfunnsoppgaver ivaretas.

I komiteens merknader vil man finne mindre uenigheter på de ulike områdene som vedrører økonomireglementer, generalforsamlinger osv., og hvor det har vært større eller mindre – oftest mindre – uregelmessigheter, men man ser ikke noen grunn til å gå ytterligere inn på dette her.

En samlet komite står imidlertid bak følgende – og igjen et sitat fra innstillingen, hvis presidenten tillater det:

«Komiteen vil understreke at også andre oppgaver de ulike selskaper er pålagt av Stortinget bør vurderes som ledd i selskapskontrollen og ber Riksrevisjonen foreta en vurdering av hvorledes man kan gjøre dette på best mulig måte.»

Jeg tror komiteen er veldig enig i at dette er selve essensen i komiteens arbeid i denne saken.

André Dahl (H): Det pleier ikke å være mye debatt knyttet til dette dokumentet, da det er relativt bred og tverrpolitisk enighet om viktigheten av Riksrevisjonens arbeid. Denne gangen ser det ut som om det er stor uenighet mellom flertallet og mindretallet i komiteen, og noen vil trekke den slutning at det bare går på den motsetningen som naturlig vil gjøre seg gjeldende mellom regjering og opposisjon. Men generelt er det som «assisterende saksordfører» sa, at forskjellene mellom flertallet og mindretallet ikke bør overdimensjoneres og gjøres større enn de er. Men det bør vel sies at saksordføreren og flertallet går rimelig høyt på banen når det gjelder språkbruken i merknadene, spesielt når det gjelder formelle feil og manglende retningslinjer etter økonomireglementet.

Også Høyre og Kristelig Folkeparti er selvfølgelig enige i at det for året 2001, hvor altså Arbeiderpartiet styrte 80 pst. av tiden, var en klar forutsetning at instrukser etter økonomireglementet skulle være på plass. Men da nye statsråder i fjor sommer gjorde det klart at man ville rette opp forholdene, ville det vært gledelig om de hadde tatt seg de ekstra sekundene det ville ha tatt å sjekke nærmere en del ting som står omtalt i merknadene, spesielt når det er stortingspresidenten som er ordfører for saken, og som har som sin hovedoppgave å sikre Stortingets verdighet. La meg ta et par eksempler på ordbruk som saksordføreren går god for, på tross av direkte oppfordring om å ta seg det bryderiet det ville ha vært å sjekke et par ting nærmere.

Når det gjelder Landbruksdepartementet, ber saksordføreren og flertallet om at statsrådene bringer forholdene «omgående» i orden. Jeg har her et brev til Riksrevisjonen av 20. desember 2002 – offentlig tilgjengelig informasjon. Hadde saksordføreren tatt en rask telefon eller skrevet et brev, ville man fått klarlagt at dette allerede var brakt i orden – det er brakt i orden i dag. Dette har Høyre og Kristelig Folkeparti uttrykkelig gjort saksordføreren oppmerksom på, men man har altså ikke funnet det opportunt å sjekke om forholdet er rettet opp. I stedet velger man en kritisk merknad det ikke er grunnlag for. Jeg synes egentlig det er ganske trist.

Under Utdannings- og forskningsdepartementet er det to andre eksempler. Vedtektene for Norsk Synkrotronforskning AS ble endret i ekstraordinær generalforsamling 8. november 2002 for så vidt gjelder § 9.3 om vilkårene for vedtektsendring og § 9.1 om hvem som innkaller til generalforsamling, og brakt i samsvar med aksjelovgivningen på de aktuelle punktene. De forhold Riksrevisjonen har påpekt, er dermed brakt i orden som et ledd i departementets oppfølging av merknadene i tilslutning til Riksrevisjonens selskapskontroll for revisjonsåret 2001. Dette kunne saksordføreren og flertallet lett funnet ut, om man hadde tatt det bryderiet.

Når det gjelder Slemdalsveien 7, ble selskapets vedtekter endret i ordinær generalforsamling den 27. juni 2002, i tråd med Riksrevisjonens merknader, noe som til overmål også fremgår av teknisk sammendrag.

Når det gjelder rutiner for oversendelse av protokoller, er dette innskjerpet av departementet og forventes oppfulgt av Universitetet i Oslo.

Tøyenfondets kapital, inkludert verdien av fondets aksjer, er ført inn i statens kapitalregnskap for 2001. Det forholder seg således ikke slik at statens aksjer i Slemdalsveien 7 AS ikke er tatt med i statens kapitalregnskap, men av regnskapstekniske grunner ble aksjene ikke ført inn i aksjeoversikten i tabell 3.10 og den tilhørende kapitalkonto i St.meld. nr. 3 for 2001–2002.

I statens kapitalregnskap for 2002 har departementet delt Tøyenfondets kapitalkonto slik at aksjene fondet eier for Universitetets formål, føres i aksjeoversikten i tabell 3.10 og den tilhørende kapitalkonto under Utdannings- og forskningsdepartementet.

Det kunne derfor vært greit å vite hvilke forhold saksordføreren og opposisjonen nå ber Utdannings- og forskningsdepartementet bringe «omgående» i orden. Slik kunne jeg fortsette.

Alle partiene i kontroll- og konstitusjonskomiteen ser ut til å dele de prinsipielle synspunktene om at det formelle skal være i orden. Når vi fra Høyres og Kristelig Folkepartis side har valgt å gå ut av en del av flertallsmerknadene med krav om såkalt omgående retting, skyldes det rett og slett at vi i flere tilfeller er klar over at dette allerede er rettet, og vi er av den oppfatning at også kontroll- og konstitusjonskomiteen bør være opptatt av det formelle når det gjelder sin egen virksomhet.

Som førstereisgutt i landets parlament leter man med lys og lykte etter potensielle forbilder i gangene. En presidentkandidat fikk sin dagdrøm knust, som det het den gang. Jeg skal ikke, når stortingspresidenten sitter så nær, si at jeg har fått min knust av den merknaden som står her, men den har i hvert fall fått noen kraftige sprekker.

Modulf Aukan (KrF): Målet med ein slik kontroll som Riksrevisjonen denne gongen legg fram, er å skaffa Stortinget ei oversikt over forvaltinga av den statlege eigarskapen i verksemder der staten er eineeigar eller eig delar av ei verksemd. Ein eigarskap i ei verksemd kan utøvast både passivt og aktivt. Vår oppgåve som kontrollorgan må i denne samanhengen vera å sørgja for at nødvendig reglement er på plass, og at det vert følgt.

Forskjellen på å vera i opposisjon og å vera i posisjon i slike saker ligg ofte i graden av bekymring. Ein kan ofte få inntrykk av at det frå delar av opposisjonen gjeld å gjeva uttrykk for sterkast mogleg bekymring. Lat meg ta eit døme: No nemnde representanten Dahl noko som står under Landbruksdepartementet, men det er eigentleg eit svært godt eksempel. Der seier opposisjonen:

«Disse medlemmer vil understreke departementets plikt til å sørge for slike retningslinjer og forutsetter at forholdet omgående bringes i orden.»

I brev til Riksrevisjonen av 20. desember 2002 går det fram at slike retningslinjer alt er på plass. Dette er offentlege dokument som er tilgjengelege, men dersom ein hadde undersøkt dette, trong ein ikkje ha vore så bekymra.

Eit forhold komiteen også tidlegare har funne grunn til å kommentera, er bruken av munnlege avtalar. Under kapittel 4.2 kjem det fram at juridisk bistand har vore innhenta ved denne typen forenkla avtalar. Dette meiner ein samla komite er kritikkverdig, og komiteen peikar på at konsulentbistand og advokatbistand skal avtalast skriftleg.

Eg har merka meg næringsministeren si restriktive haldning til at styremedlemer skal ha honorerte oppgåver for den verksemda han eller ho er styremedlem i. Dette er svært viktig. Habilitet er eit område der både Riksrevisjonen og denne komiteen skal vera svært vakne i tida framover.

Naturlegvis skal ein ved hjelp av eit detaljert regelverk forsøkja å styra unna fallgruvene på dette området. Men til sist vert det dei etiske krava den einskilde set til seg sjølv, som vert avgjerande.

Oppsummert ser det ut til at alle partia i kontroll- og konstitusjonskomiteen deler det synspunktet at det formelle skal vera i orden. Når regjeringspartia i ein del tilfelle har valt å gå ut av fleirtalsmerknadene der ein krev «omgående» retting, må dette sjåast i lys av at det som er påtala, alt er på plass.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Riksrevisjonens årlige dokument om kontroll med statens eierinteresser følges alltid med stor interesse og en viss frykt – kan en si – i de departementene som forvalter eierinteressene. Næringsdepartementet er jo i stigende grad et departement som forvalter store eierskap på vegne av staten.

Det er mitt klare inntrykk, som også har vært referert av et par av dem som har hatt ordet tidligere, at en del av påpekningene fra Riksrevisjonen er blitt rettet opp før kontroll- og konstitusjonskomiteen har fått gi uttrykk for sitt syn. Ingenting er for så vidt bedre enn det.

Komiteen tar i sine generelle merknader opp ett viktig spørsmål. Det er hvorvidt statsrådene gjennom styringssignaler har fulgt opp Stortingets intensjoner av ikke-økonomisk art. Komiteen ber Riksrevisjonen vurdere hvorledes dette kan gjøres på best mulig måte. Det er et viktig spørsmål og et meget komplisert spørsmål.

Såkalte styringssignaler kan være så mangt og trekker definitivt i forskjellige retninger. Jeg mener at forutsetningen bør være at styringen av våre bedrifter skal skje gjennom klare vedtak, vedtak som videreformidles til det aktuelle selskapet ved at det treffes på de rette steder. Det vil stort sett si i generalforsamling eller eventuelt ved brev fra departementet til selskapet ved tildeling av midler. Da har også Riksrevisjonen et utvetydig grunnlag for sin kontroll.

Stortingets og Riksrevisjonens kontroll med fristilling av statlige virksomheter er også et sentralt spørsmål som komiteen tar opp, og jeg vil nevne at dette bl.a. vil inngå som en naturlig og viktig del i forbindelse med det nylig nedsatte Statseierskapsutvalgets arbeid.

Hva gjelder Nærings- og handelsdepartementets saksfelt, har komiteen tatt opp engasjementet av en advokat i forbindelse med salg av statens aksjer i Medisinaldepotet. Det er vel kanskje det punktet i hele innstillingen hvor komiteen uttrykker den sterkeste kritikken. Der står det:

«Komiteen stiller seg sterkt kritisk til den sammenblanding av roller hvor styreleder også har vært selskapets advokat, som har funnet sted. Komiteen vil presisere at selskapers styremedlemmer eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør utføre konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte oppdrag for det selskapet de sitter i styret i.»

Det er en kritikk som er sterk, og som jeg fullt ut deler. Når det gjelder Norsk Medisinaldepot ASA, salget av statens aksjer i den forbindelse og styreleders engasjement utover det å være styreleder, også som juridisk rådgiver, var det noe som fant sted før undertegnede tiltrådte. Det vil være allment kjent at jeg har tatt tak i hele problemstillingen knyttet til habilitet i forhold til det å sitte i styrer. Jeg har, som Stortinget også vet, foretatt øyeblikkelige utskiftninger i en del styrer når jeg har funnet situasjonen utilfredsstillende nettopp i forhold til dette. Etter mitt skjønn bør man som en hovedregel tilstrebe at ikke bare de personer som har oppdrag, men også personer som har hatt oppdrag, eller for den saks skyld har vært ansatt i selskapet over – jeg vil si – en femårsperiode, ikke bør velges inn i disse styrene. Vi er helt avhengige av troverdighet på dette området. Jeg er glad for at den kritikken er nedfelt så klart og vil være et nyttig styringssignal i det videre arbeidet. Jeg er også glad for at komiteen deler den oppfatningen.

Kjell Engebretsen (A): Det er nok slik at Regjeringen hele tiden forbedrer, justerer og ordner opp i det som Riksrevisjonen kommer med av kritiske merknader – naturligvis. Så kan det være en mismatch mellom når komiteen for sin del har behandlet en sak, og når Regjeringen har gjort de ulike tingene. Hvis det er situasjonen, kan Regjeringen naturligvis sørge for at det kommer til komiteens kunnskap.

Jeg vil sitere noe fra de merknadene som bl.a. medlemmer fra Høyre har vært med på når det gjelder Kommunal- og regionaldepartementet. Høyres merknader avsluttes med:

«Disse medlemmer har merket seg at departementet i svarbrevet uttaler at det vil sørge for at det i neste ordinære generalforsamling foretas valg i samsvar med lov og vedtekter.»

Det er i og for seg ikke på plass, men man peker på at man har fått beskjed om at det skal bringes i orden – og det vil naturligvis bli gjort.

Når det gjelder Landbruksdepartementet, er det en felles merknad fra komiteen, hvor man sier:

«Komiteen finner det kritikkverdig at man inngår muntlige avtaler om advokatbistand og forutsetter at departementet for fremtiden sørger for at alle avtaler om advokat eller annen konsulentbistand avtales skriftlig»,

som statsråden nettopp henviste til.

I en annen merknad som gjelder Landbruksdepartementet, sier medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

«Disse medlemmer har merket seg at statsråden i sin beretning av 11. juni 2002 opplyste at instruks/retningslinjer ville bli utarbeidet og oversendt Riksrevisjonen.»

Jeg tviler ikke på at det vil skje.

Videre sier medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti i sin merknad vedrørende Nærings- og handelsdepartementet:

«Disse medlemmer har merket seg at næringsministeren deler denne oppfatningen og vil følge det opp ved fremtidig styrevalg.»

Og videre, under Utdannings- og forskningsdepartementet, sier medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti at de

«har merket seg at statsråden i sin beretning 26. juli 2002 har orientert om at departementet vil sørge for at selskapets vedtekter blir rettet opp».

Så jeg tror nok kanskje at en mer rimelig debattform i forhold til dette ville være å si at vi ser at noe er underveis her, vi kommenterer og har merknader i forhold til den riksrevisjonsrapporten som foreligger – og det forelå ikke dokumentasjon hos oss om at dette var på plass.

Berit Brørby (A): «Assisterende saksordfører» hadde nå en gjennomgang som kanskje klargjorde det meste. Jeg synes det er bra at mye av det Riksrevisjonen og komiteen har påpekt, allerede er brakt i orden, slik statsråden også gjorde rede for. Men generelt: Om det er slik at det er mye nytt i en sak, mener vi fra Arbeiderpartiet at de ulike statsrådene vil stå seg på å gjøre komiteen skriftlig oppmerksom på dette.

Jeg tror ikke at det for en kontrollkomite skal være slik at enkelte komitemedlemmer sier at ulike forhold er brakt i orden. Det må være skriftlighet, og det må være et krav til statsrådene dersom det er nye ting som er viktig for sakens framstilling. Jeg tror at det nok i det lange løp kan være et ekstra pluss for de partiene som nå sitter med regjeringsansvar, at skriftligheten utvikles noe mer.

André Dahl (H): Jeg skal være kort.

Jeg er tilfreds med at representanten Engebretsen siterer alle våre merknader, som vi selvfølgelig synes er helt fortreffelige. Jeg konstaterer også at manglene i merknadene til flertallet, som jeg bad om svar på, ikke kommenteres.

Det er nevnt noe her om Regjeringens opplysningsplikt. Meg bekjent er det to måneder siden noen interne retningslinjer ble utformet, og det ville kanskje vært naturlig om komiteen f.eks. hadde tatt seg bryderiet med å spørre om noe hadde skjedd – jeg visste ikke at Regjeringen skulle oversende hvert eneste lille notat som var i et departement, for jeg har fått med meg at vi får såpass mye papir fra før. Dette kunne man lett gjort ved å stille konkrete spørsmål da komiteen drev sin saksbehandling.

Vi er selvfølgelig enig i at skriftlighet er en absolutt hovedregel når det gjelder konsulentbistand. Jeg tror vi utformet noen merknader i den retning i fjor, så det er vi helt enig i. Ellers viser jeg til hva næringsministeren har sagt tidligere her i dag.

Skriftlighet ved konsulentbistand er et absolutt krav, men man kan ikke være så absolutt at man ikke i et særskilt tilfelle kan gjøre et unntak.

Martin Engeset (H): Jeg følte behov for å tegne meg til et kort innlegg på slutten av debatten, fordi det har kommet frem såpass mye som det er greit bare å knytte en kort kommentar til.

Når det gjelder saksbehandlingen i komiteen, har det vært et tema også i denne debatten. Vi får evaluere vår måte å jobbe på på et mer egnet tidspunkt. Jeg tror nok en bør ta innover seg at når det under en komitebehandling fremlegges opplysninger i god tid før innstillingen skal avgis om at ting er brakt i orden, og flertallet bare vender det døve øret til, kjører rett på som en bulldoser og ikke viser noen som helst interesse for nye faktaopplysninger, kan en ikke forvente en annen type debatt enn den vi har fått her i dag. Det er ment som en liten oppfordring i forhold til senere saker. Det kan kanskje være greit å være noe mer lydhør når det gjentatte ganger blir opplyst om at det faktisk er et annet faktagrunnlag som foreligger i en sak.

Ellers hadde jeg bare lyst til å gi uttrykk for meget stor glede og tilfredshet med næringsministerens meget tydelige budskap når det gjelder dette med rolleblandinger i forhold til engasjement i selskaper. Jeg tror Norge knapt har hatt en næringsminister som har vært så tydelig på at man ikke skal sammenblande roller i forhold til styreleder, advokatvirksomhet osv. Det har komiteen gitt meget tydelig uttrykk for, og jeg er veldig glad for at næringsministeren har kvittert ut den kritikken ved gjentatte ganger å vise til hva han har gjort, og til hvilken kurs han vil følge i tiden fremover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.