Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øyvind Korsberg til miljøvernministeren,
vil bli besvart av nærings- og handelsministeren på vegne
av miljøvernministeren.
Øyvind Korsberg (FrP): «Terje Skjeggedal, forsker ved
Nord-Trøndelagsforskning, skrev i Nationen 14. mai 2002: «Observasjoner
av naturen vil alltid være preget av verdiene
og interessene til den som observerer.» Videre at det er
stor oppmerksomhet viet «de inngrepsfrie områder»,
men at det «finnes svært liten dokumentasjon og vurderinger
av hvordan de inngrepsfrie områdene faktisk fungerer som
verktøy for naturforvaltning».
Gjennomfører statsråden noen
uavhengige evalueringer av effekten av dagens vernearbeid?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har den glede på vegne av miljøvernministeren å fremføre
følgende svar til representanten:
Det er utarbeidet en oversikt over inngrepsfrie
områder i Norge, i forkortet versjon også kalt
INON-prosjektet. Direktoratet for naturforvaltning har laget en
oversikt med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep.
Hovedmålsettingen med dette kartprosjektet
er å styrke beslutningsgrunnlaget i kommuner, fylker og
stat ved areal- og ressursdisponering og ved behandling av enkeltsaker.
Oversikten viser at siden år 1900 har inngrepsfrie områder
i Norge blitt redusert fra 50 pst. til ca. 12 pst.
i 1998. For Sør-Norge er det bare ca. 5 pst.
igjen.
Vern etter naturvernloven er ett
av mange virkemidler i arbeidet med å sikre verdiene i
norsk natur for ettertiden. Målet er å sikre et
representativt utvalg av de ulike naturtyper. Gjennomføringen
av vern av Forollhogna, utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella
og Rondane nasjonalparker, og ved dette sikring av bl.a.
villreinens og fjellrevens leveområder, er gode
eksempler på dette. Erfaringene viser
at det er stort sammenfall mellom de områder
som er vernet, eller vurderes vernet, og registreringene
av inngrepsfrie områder. Det trengs imidlertid mange ulike
fagundersøkelser av plante- og dyreliv, geologiske forekomster,
landskapsstudier m.v. som grunnlag for utvelgelse av det enkelte
område. Alle disse opplysningene sammen med informasjon
om andre interesser knyttet til området
gir oss grunnlag for å ta en beslutning om og på hvilken måte
et naturområde
skal sikres.
Bruken av opplysninger om inngrepsfrie områder
vil fortsatt være et viktig verktøy
for naturforvaltningen. Som alle andre verktøy
er også dette under løpende vurdering
med tanke på forbedringer. Innen utgangen av inneværende år
skal Direktoratet for naturforvaltning ha revidert naturbasen for
inngrepsfrie naturområder.
Det er ikke laget noen
totaloversikt som viser de ulike effektene av verneplanarbeidet.
De ulike konsekvenser av vern blir avdekket i forbindelse med grundige
medvirkningsprosesser i den enkelte vernesak.
Vi vet imidlertid at man gjennom verneplanarbeidet sikrer
viktige deler av norsk natur for ettertiden, som gir oss naturopplevelser. Ikke
minst sikrer disse områdene fremtidige generasjoner valgmuligheter.
Avslutningsvis vil jeg peke på at
vern av natur også kan være
et bidrag til en bærekraftig verdiskaping
i våre distrikter. Ett opplegg for dette skal
Regjeringen presentere for Stortinget senere i år. Verneplanarbeidet
har mange positive konsekvenser for den enkelte innbygger og stor
betydning for Norge som troverdig miljønasjon.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Ettersom jeg skjønte, er det ikke
gjort så veldig mye uavhengig evaluering av effekten av
dagens vernearbeid. Det tror jeg er ganske viktig, i og
med at man fra Regjeringens side har satt i gang en voldsom
verneprosess både til lands og til vanns.
Det er flere som har vært inne
på denne problematikken, bl.a. Jon Teigland, som er forsker
ved Vestlandsforsking. Han sa i «Firda» den
24. april 2002:
«Eg
sit med eit inntrykk av at forvaltinga i mange tilfelle
er meir oppteken av vern enn av forvalting».
Da vil jeg spørre statsråden:
Vil Regjeringen foreta noen evaluering
av nytteverdien av tidligere vernevedtak?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først og fremst er jeg jo fullstendig
enig med spørreren i den beskrivelsen at det er foretatt
betydelige verneinngrep både til lands og til vanns. Jeg
antar at vi kanskje også er enige om at det har
vært nødvendig, og fremdeles er nødvendig.
Så kan man diskutere omfanget av det og ikke
minst mulighetene til det å drive næringsvirksomhet,
bærekraftig næringsvirksomhet, i de områdene
som er vernet.
Når det gjelder om Regjeringen har
planer i forhold til evaluering, må jeg si her jeg står:
Det kan jeg ikke svare på, i den forstand at
dette er miljøvernministerens ansvarsområde. Spesifikke
tilleggsspørsmål må jeg få lov til å viderebringe,
og de kan selvfølgelig besvares i ettertid relativt konkret.
Enten er det slik, eller så er det ikke slik.
Jeg kan beklageligvis ikke svare på det her på stående
fot.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker for svaret og skjønner
selvsagt at det kan være vanskelig å svare
i forhold til en annen statsråds fagområde.
Men som næringsministeren kjenner
til, er det jo ofte konflikt mellom lokaldemokrati
og lokale vedtak og næringsinteresser med hensyn til å drive
næringsvirksomhet i vernede områder. Det er jo
verdiskaping og viktige arbeidsplasser det her
er snakk om. Et av eksemplene er midlertidige sikringssoner for
laksefisk, som har vært i 13 år, der det ikke
har vært forsket på om det har gitt resultater eller
ikke. Nå ble dette riktignok avviklet i går, men
erstattet av et nytt vern, som har et nytt navn, så konsekvensene
er akkurat de samme. Vil Regjeringen sikre at det blir
foretatt en kritisk gjennomgang av vernesaken for å dokumentere
om vernet har hatt noen særskilt betydning for
selve vernevedtaket, slik som for nasjonale laksefjorder, som ble
vedtatt i går?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det jeg i hvert fall kan svare på,
er at det er en iboende konflikt mellom verning, lokaldemokrati
og næringsutøvelse i disse områdene.
Det kjenner jeg veldig godt til etter mange år
i lokalpolitikken, også som ordfører,
og som næringsdrivende. Jeg tror nok at man, uansett på hvilken
stol man måtte sitte, må erkjenne at det både
er behov for lokaldemokrati, for næringsutvikling i distriktene
og for vern. Det gjelder å finne balansen. Etter
mitt skjønn erkjenner Regjeringen fullt ut alle
disse tre forholdene, og jeg føler vel at den balansen
som vi har funnet også hva gjelder laksefjorder og
verning av områder som villaksen skal
og må ha, samtidig gjør det levelig å drive
lakseoppdrett. Det ville etter mitt skjønn være
uansvarlig ikke å ha den innfallsporten at man
skal evaluere, og jeg vil si at evaluering er
viktig, ikke minst i forbindelse med beslaglegging av
store områder hvor man skal forby næringsvirksomhet
i distriktene. Så jeg vil definitivt mene at
det er riktig å foreta slik evaluering.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.