Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Styret i NSBs vedlikeholdsselskap
Mantena foreslo den 13. februar d.å. å flytte
vedlikeholdet på 9 av 26 togsett fra Skien til NSB-verkstedet
i Lodalen i Oslo. NSBs konsernsjef Einar Enger skrev imidlertid
i telemarksavisene den 7. november 2002: «Verkstedet i
Skien står inne med full aktivitet i våre
budsjetter for 2003.»
Ser statsråden det som god distriktspolitikk å samle
alt vedlikehold av togsett i Lodalen i Oslo, og hva vil statsråden
gjøre for å redde verkstedet i Skien, som kostet
300 mill. kr i 1997?»
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil peke på at NSB er
organisert som et aksjeselskap. Organiseringen av verkstedstrukturen
i selskapet er en støttefunksjon som det er opp til styret
i selskapet å beslutte endringer i. Dette ble fastlagt
bl.a. ved stortingsbehandlingen av St. meld. nr. 48 for 2000-2001,
Om NSB BAs virksomhet 2001-2003.
Anlegget i Skien er en del av verkstedstrukturen
i NSB-konsernet og har i dag 51 ansatte. Som en følge av bl.a.
innfasing av nye lokaltog tas 9 eldre togsett ut av produksjon.
Dette får konsekvenser for verkstedet i Skien, som fra
sommeren får redusert bemanning med om lag 10 årsverk.
Vedlikeholdet av de gjenværende eldre vognsettene
flyttes fra Skien til Oslo. I Lodalen kan vedlikeholdet utføres
på dagtid, i motsetning til i Skien, hvor de samme togene bare
kan vedlikeholdes på kvelds- og nattetid.
Vedlikehold er en stor kostnad i togdriften,
og det er avgjørende for togets konkurransekraft i forhold
til bl.a. privatbilen. Kostnaden etter flytting kan reduseres
med 1 mill. kr pr. år fordi NSB sparer kvelds-
og nattilleggene.
Det har vært lagt til grunn i NSBs
langsiktige strategi at verkstedet i Skien skulle konsentrere
sitt vedlikehold om intercitytogsettene etter at de eldre
vognsettene er utfaset. NSB har ingen konkrete planer om å endre
dette, men selskapet foretar for tiden en vurdering av den framtidige
verkstedstruktur som helhet. De ansattes organisasjoner er involvert
i dette arbeidet.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg vil minne om at det er fem år
siden det ble gjort en investering på 300 mill. kr for å få et
topp moderne verksted på plass. Statsråden sier
at en har samtaler med de ansatte, men det er faktisk ikke bare
de ansatte som oppfatter at det er en nedprioritering av NSB i dette
viktige området. Vi ser at reisende velger buss framfor
jernbane som et resultat av at en får et dårligere
jernbanetilbud.
Spørsmålet mitt er: Er ikke
statsråden urolig for den negative utviklingen som jernbanen
har, som jeg opplever står i sterk kontrast til målet
i Nasjonal transportplan om en mer miljøvennlig
transport?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er helt korrekt at jeg er opptatt av at
folk skal reise med tog. Det betyr at vi må ha gode
jernbanetilbud rundt om i landet. Det betyr at NSB må drive
så rasjonelt som mulig. Derfor er jeg opptatt av at NSB,
gjennom styret, skal ha mulighet til å ta beslutninger
som gjør at driften av virksomheten blir mer lønnsom,
og at de kan tilby gode tjenester for de reisende. På den
måten kan vi oppnå de overordnede målene om
jernbanetransport her i landet.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Statsråden nevner lønnsomhetskravene.
NSB er gjort om til et AS, og på en måte
er mye av styringen over NSB flyttet bort fra statsråden
og til styret. Jeg vil gjerne stille spørsmål
om det ikke er andre ting enn lønnsomhetskrav
som skal danne grunnlag for hvordan en velger å satse på en
så viktig infrastruktur som jernbanen er i vårt
land.
Jeg antar at statsråden også vet
at jernbanen har en viktig funksjon, det håper jeg hun
vil si, og at ikke lønnsomhetsbegrepet skal styre
det som jernbanen gjør, fullt ut.
Statsråd Torild Skogsholm: Når vi bruker 1,4 milliarder kr til
kjøp av tjenester hos NSB, er det fordi vi mener
at jernbanetransport er viktig. Dette er et betydelig beløp.
Det betyr at vi prioriterer jernbanen svært høyt. Det
er en miljøvennlig transportform, som jeg ønsker
at folk skal bruke. Men når vi faktisk bruker 1,4 milliarder kr,
er det slik at vi legger til grunn at NSB skal drive så effektivt
som mulig. De får altså 1,4 milliarder kr til
kjøp av såkalte bedriftsøkonomisk ulønnsomme
tjenester. Men de er lønnsomme sett i et større
samfunnsmessig perspektiv.