Hill-Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til nærings- og handelsministeren:
«Staten er norsk næringslivs
største eier og kan bruke sin
posisjon til å begrense lederlønnsutviklingen.
Nå har det vist seg at ledere i selskap der staten har
store eierandeler, har mottatt høye lønnstillegg
og høye bonuser. I januar i år uttalte
statsråden at han ville styre slikt med hard hånd.
Hva konkret vil statsråden
nå gjøre med de høye tilleggene
for å forhindre ytterligere lønnshopp til ledere
i de selskapene hvor staten er en stor eier?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Staten har en absolutt interesse
av å begrense lønnsveksten ved vårens
lønnsoppgjør. Begrunnelsen for et slikt standpunkt
er å bedre norsk næringslivs konkurransekraft.
Derfor har Regjeringen inngått en avtale med partene i
arbeidslivet som har en slik målsetting.
I denne avtalen har Regjeringen også forpliktet
seg til å bruke eiermakt hva gjelder lederlønninger.
Det er mitt hovedansvar å følge
dette opp, og det har jeg også tenkt å fortsette å gjøre.
Som kjent er det styrets ansvar å vedta
lønn og annen kompensasjon for selskapets daglige leder.
En eier kan gi uttrykk for synspunkter overfor styret
i denne sammenheng, men kan ikke gripe direkte inn. Disse
ansvarsstillingsprinsippene, som er nedfelt i selskapslovgivningen, innebærer
at også staten respekterer den rolle man har som eier
i henhold til denne lovgivningen. Den praktiske oppfølgingen
må derfor skje innenfor disse rammene. Selv
om jeg har meget klare oppfatninger om behovet for at de som sitter
i styre og ledelse i selskapene hvor staten er tungt inne
som eier, følger lønns- og kompensasjonspolitikk
som anses rimelig i forhold til samfunnet rundt dem, har jeg ikke
tenkt å gå utover de formelle rammene.
Jeg har ved flere anledninger fulgt opp det
jeg uttalte i januar. Jeg tok dette opp overfor en rekke av selskapene
i den konferansen jeg arrangerte som het «Bedre
eierstyring og god selskapsledelse» i februar. Jeg har
sendt brev til styrene og bedriftsforsamlingene i selskaper der
staten ved Nærings- og handelsdepartementet har aksjer,
og jeg har innkalt alle de samme selskapene til et møte
den 9. april, hvor lederlønningene og kompensasjonsordningene
igjen vil være tema.
Når det gjelder de heleide
statlige selskapene, vil jeg for øvrig også vise
til de veiledende retningslinjene som er fastsatt hva gjelder ansettelsesvilkår
for ledere, som departementet har gitt, og som har gyldighet.
Når representanten Solberg spør
hva jeg konkret nå vil gjøre, vil svaret være
at jeg vil fortsette det jeg har gjort så langt, og gi
klart uttrykk for hva jeg forventer av dem som i henhold til lovverket
treffer de vedtak som det her er snakk om. Så vil jeg selvsagt
ha disse forhold med i vurderingen sammen med andre relevante
forhold når departementet fastlegger sitt syn på hvilke
personer som er best egnet til å sitte i selskapenes styrende
organer. Dette vil vi også drøfte med
representantene for de øvrige eierne i selskapene, hvor
staten ikke er eneeier.
La meg avslutningsvis understreke at vi alle
er opptatt av disse forholdene. Vi bør ikke tillate
at én gruppe personer, som er liten i forhold til de store
lønnstakergruppene i dette landet, ved sin opptreden setter
i fare et nødvendig samarbeid
for å få til en kontroll med lønnsutviklingen,
som hele vår økonomi er avhengig av.
Enkelte har også påpekt at denne regjeringen
har gått lenger enn tidligere regjeringer i å påpeke
behovet for at næringslivets ledere skal bidra med sin
del. I lys av de enorme verdiene som de selskapene vi her snakker
om, representerer, føler jeg imidlertid et tungt ansvar
for å påse at staten opptrer ansvarlig
som eier. Det kommer jeg også til å gjøre
i fortsettelsen.
Hill-Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret. Det er helt klart at
med den økende arbeidsledigheten vi nå ser, og
de store problemene som ikke minst norsk industri har,
vil det å lykkes med et moderat lønnsoppgjør
framover være viktig for å trygge norske
arbeidsplasser. For å klare dette må lederne i
næringslivet skjønne sitt ansvar og gå foran.
Næringsministeren har vært
prisverdig klar i dette spørsmålet, og jeg er også fornøyd
med det svaret han gir her i dag. Men det er også slik
at andre departementer er eiere i statlige selskaper.
Så mitt spørsmål er om statsråden
nå kan forsikre at det som fremstår som hans klare linje
i dag, også følges opp fra alle
statsråders og departementers side.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg tror vi er grunnleggende enige om – og
det tror jeg gjelder hele det politiske miljøet – vårens
lønnsoppgjør. Det er nødvendig at vi
får til en lavere lønnsvekst, mer på linje
med våre konkurrenter for at norsk industri
skal opprettholde minimum den konkurransekraften
vi har. Helst burde vi jo forbedre den.
Nå er det slik at store deler av de
selskap som staten eier andeler i, er overført
til Nærings- og handelsdepartementet, men det er riktig,
som antydet av spørreren, at det også er
en del selskaper som ikke er under Nærings- og
handelsdepartementet – jeg holdt på å si
foreløpig.
Men det er slik at eierskapspolitikken ligger
fast forankret i den eierskapsmeldingen vi presenterte.
Det som er politikken på dette området, og som
jeg har gitt nokså klart uttrykk for, gjelder i alle
selskap som er Regjeringens ansvar, uavhengig av hvilket departement
de måtte sortere under. I så måte
synes jeg at jeg vil føye til at jeg synes den
beslutning styret i Statoil tok hva gjaldt sin konsernsjef,
var klok.
Hill-Marta Solberg (A): Jeg takker igjen for svaret.
For kort tid siden ble det også kjent
at nok en leder, administrerende direktør i Norsk Tipping – et
selskap som er heleid av staten, der Kulturdepartementet
er eier – hadde fått sin årslønn økt
med 64,6 pst. Begrunnelsen fra styret var positive regnskapsresultater.
Siden næringsministeren representerer den klart største
eieren i Regjeringen når det gjelder statlige virksomheter,
vil jeg stille følgende spørsmål: Mener
statsråden at godt regnskapsresultat i seg selv, i virksomheter
der staten er betydelig eier, er en god nok begrunnelse for slike
lønnshopp?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: På et prinsipielt grunnlag vil jeg
si helt stjerneklart nei. Regnskapsresultat i seg selv, og dets
tørre tall, vil aldri være
en tilstrekkelig begrunnelse for å snakke om lønnsvekst
i dette området som det her er snakk om. Nå kjenner
jeg ikke til saken konkret i Norsk Tipping,
og hva som lå til grunn, men som et generelt utsagn tviler
jeg på at det også i Norsk Tipping var
utelukkende regnskapsresultatet.
Vi har i mange av de selskapene som staten
har store eierposter i, hvor regnskapsresultatene kan ha vært
bra, delvis bra og måtelige, sett at aksjonærverdien
har falt betraktelig i det året som gikk. Det er mange
forhold som skal spille inn når man skal foreta en endelig
vurdering av hva som skal bli lønnsveksten til administrerende
direktør.
Igjen en referanse til Statoil. Jeg så at
Statoil i sin begrunnelse hadde sagt at de hadde tatt
andre samfunnsmessige hensyn ved lønnsfastsettelsen.
Jeg synes det var en klok tilnærming. Jeg vil oppfordre
til, gjennom det møtet jeg nå skal ha med de andre
selskapene, at det skal være en del av begrunnelsen.