Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til
utdannings- og forskningsministeren:
«Personer med språk- og talevansker
har rettigheter både etter opplæringsloven
og etter folketrygdloven. Tiltak for denne gruppen skjer
gjennom kommunens utdanningstilbud og det private «logopedmarkedet».
Finansiering går gjennom kommunene
(kommunalt ansatte) og folketrygden. Det er behov for å samordne
og legge det samlede ansvaret ett sted.
Vil statsråden ta initiativ
til at kommunene får et samordningsansvar som også sikrer
kommunene finansieringsgrunnlag med utgangspunkt i det som folketrygden
i dag bruker?»
Statsråd Kristin Clemet: Først vil jeg gi en beskrivelse av
gjeldende rett på området.
Elever med språk- og talevansker i
grunnskole og videregående skole har etter
opplæringsloven rett til å få tilpasset
opplæring, eventuelt spesialundervisning dersom
man etter en sakkyndig vurdering kommer til at elevene ikke
får tilfredsstillende utbytte av den ordinære språk-
og taleopplæringen. Retten til spesialundervisning vil også kunne
omfatte bl.a. logopedhjelp. Rettighetene etter opplæringsloven
innebærer derfor at i de fleste tilfeller vil kommunene
og fylkeskommunene med hjemmel i opplæringsloven være
ansvarlige for utgifter til logopedtjenester for elever med språk-
og talevansker.
Ansvaret for å sørge for
logopediske tiltak ligger hos kommunene når det gjelder
barn før skolepliktig alder, for elever i grunnskolen og
for voksne. Fylkeskommunene har ansvaret når det gjelder
elever i videregående skole.
Rettigheter etter opplæringsloven
når det gjelder videregående
opplæring, er betinget av at man er elev i videregående
skole. Fylkeskommunen har derfor ikke ansvar for logopediske
tiltak for ungdom som ikke er elever i videregående
skole. Disse har i dag rett til refusjon for utgifter til logopedhjelp etter
folketrygdloven § 5–10. Dette har sammenheng
med folketrygdlovens bestemmelser om at i den utstrekning det offentlige
yter stønad etter annen lovgivning, skal det ikke
ytes stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven,
jf. folketrygdloven § 5–1.
Så til det konkrete spørsmålet
fra representanten Reikvam: Jeg kan opplyse
om at Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet
arbeider med denne saken med sikte på å samordne
dette feltet. Det er for tidlig å si noe om resultatet
av dette arbeidet, så jeg er ikke beredt her
og nå til å trekke en endelig
konklusjon. Men prioritet nr. 1 er at løsningen som blir
valgt, skal være til beste for brukerne.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg er litt overrasket over at en ikke
er klarere med hensyn til at dette må være
et kommunalt ansvar. Det skyldes rett og slett det faktum at opplæringsloven
legger ansvaret for både barns og voksnes rett
til opplæring på kommunene. Jeg hadde derfor kanskje
forventet at statsråden hadde vært rimelig tydelig
på at dette slik det nå er formulert i opplæringsloven,
er et kommunalt ansvar. Det gjelder også samordningsansvar,
som det nå helt åpenbart er behov for fordi det
er en del kommuner som dytter dette over på folketrygden.
Det er kanskje en påstand, men jeg tror det er riktig at
det blir gjort i en del tilfeller. Derfor er det helt sentralt
at vi klarer å si at dette er et kommunalt ansvar, dette
skal kommunene drive. Og hvis vi bestemmer oss for det, er det også viktig
at kommunene får tilført de ressursene som i dag
går inn til denne tjenesten ad andre veier.
Hvis vi klarer å pålegge
kommunene dette ansvaret og samtidig overfører ressurser
til kommunene, er jeg helt overbevist om at dette kommer til å bli
den aller beste ordningen.
Statsråd Kristin Clemet: Det er på det rene at jeg ikke
var beredt til å trekke en endelig
konklusjon her. Men jeg kan jo røpe at jeg har stor sympati
for de synspunkter som spørreren her fremfører,
og at det er mye som taler for at nettopp det bør
vurderes. Det kan være fagligjuridiske grunner
for det, men ikke minst behov for samordning, som representanten
Reikvam er opptatt av.
Problemet med folketrygdens
ansvar i denne sammenhengen er at det er et rent finansieringsansvar.
Trygdekontorene har ikke ansvar for planlegging, utbygging
og drift av logopedtjenester.
Jeg må nesten bare be om
respekt for at vi trenger litt mer tid for å konkludere.
Men vi tar sikte på å konkludere relativt raskt,
og jeg melder at jeg synes at representanten Reikvam gir til kjenne
ganske kloke synspunkter her.
Rolf Reikvam (SV): Jeg er fornøyd med å få denne attesten
fra statsråden, så jeg synes jeg er kommet langt nok
nå. Jeg venter da på den videre behandling i departementet
og samarbeid om dette.
Så takk for svaret.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
5.