Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål
til helseministeren:
«Undersøkelse som Forbrukerrådet
og Norges Astma- og Allergiforbund har gjort, viser at godteri i
løs vekt, med tidligere forbudte fargestoffer, nesten aldri
er merket. Rapporter om allergiske reaksjoner
er allerede kommet og man frykter hyperaktive barn. Dette viser
at loven ikke følges, og at den frivillige avtalen
inngått med bransjeorganisasjonene ikke fungerer.
Hva vil statsråden gjøre
for å hindre at matsminkedirektivene
gir alvorlige helseskader?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ansvaret for å holde seg informert
om og følge det til enhver tid gjeldende regelverk ligger
hos bransjen. Statens næringsmiddeltilsyn, SNT, har gjort
flere tiltak for å bidra til informasjon om regelverket.
Myndighetene ser det som alvorlig at regelverket ikke
følges og setter derfor pris på den innsats Forbrukerrådet
gjør for å sette fokus på dette. Det
kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynet har delegert
myndighet til å føre tilsyn med og fatte
nødvendige vedtak overfor virksomhetene etter
merkeforskriften. Jeg forventer at tilsynet følger opp
Forbrukerrådets funn.
Tidligere var det kun krav om at emballerte
næringsmidler skulle merkes med innhold av tilsetningsstoffer. Fra
og med 15. februar i år skal også tilsetningsstoffer
i uemballerte næringsmidler være merket
for at forbrukerne skal kunne gjøre et bevisst og informert
valg.
Hva kan så myndighetene gjøre
for å hindre alvorlige helseskader?
Syntetiske fargestoffer og spesielt
såkalte azofargestoffer er stoffer som er kjent for å kunne
utløse overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte. Det
finnes få vitenskapelige studier om slike reaksjoner.
Pr. dags dato vet man for lite om hva som forårsaker
overfølsomhetsreaksjoner og hyperaktivitet, og om tilsetningsstoffer
kan være en årsak.
SNT har gjennomført en kartlegging
i bruk av fargestoffer i sukkervarer og aromatiserte drikker. Denne
er ennå ikke ferdigstilt, men foreløpige
tall viser at ca. 12 pst. av de undersøkte produktene
inneholdt azofargestoffer. Av drikkevarene var mange såkalte
barmikser, som ikke retter seg mot barn. Ingen av sukkervarene
og kun tre av drikkevarene var produsert i Norge, og disse drikkevarene
var alle barmikser. For å følge utviklingen bør
en slik kartlegging gjøres regelmessig, og jeg vil følge
opp dette.
SNT er i ferd med å utarbeide egne
temasider på sine hjemmesider om tilsetningsstoffer.
SNT samarbeider med de nordiske landene via
Nordisk Ministerråd. Norge har deltatt i et prosjekt
som har sett på risikovurderingene som ligger til grunn
for godkjenning av samtlige tilsetningsstoffer i EU. I tillegg vil Norge
foreslå et nytt nordisk prosjekt fra 2004 der man analyserer
innhold av tilsetningsstoffer i næringsmidler. Disse kan
igjen kombineres med nasjonale inntakstall for å vurdere
risiko, spesielt for utsatte grupper.
The Food Standard Agency, FSA, i Storbritannia
har nylig finansiert en studie om fargestoffer og hyperaktivitet
samt overfølsomhet hos barn. Heller ikke her
er det mulig å komme fram til en bestemt konklusjon,
men FSA arbeider videre med dette. Norske myndigheter
vil følge dette arbeidet nøye.
Morten Lund (Sp): Det som i hvert fall er sikkert, er at den
avtalen som ble inngått mellom Stoltenberg-regjeringen
og industrien og handelen i 2000, da matsminkedirektivene ble vedtatt, ikke
er blitt fulgt opp, og den har ikke hindret at de stoffene
som vi i dag er redd for, kommer i handelen. Det ble sagt den gangen
at man har lov til å nekte å ta inn varer med
de stoffene. Men det gjør man altså ikke – så det
viser seg at det var et fikenblad, som nå er borte.
Så ble det også vedtatt
at vi skulle få mer tydelig merking og mer informasjon.
Merkingen er altså ikke kommet på plass,
og situasjonen er at den enkelte forbruker må lete seg
fram i hyllene og lete etter liten skrift. Og på noen
av varene, på dem som ikke er emballert, finnes
det ikke liten skrift.
Spørsmålet er jo da: Hvilke
advarsler har vi lov til å sette opp
f.eks. ved godteridiskene om de enkelte stoffene? Kan vi sette opp
advarsel om at norske myndigheter mener at dette
gir økt risiko for helsefare?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg understreke at den avtalen som i sin
tid ble inngått, var en frivillig avtale, men at det selvfølgelig
er viktig at bransjen står til troende i forhold til hva
den har lovt den norske offentligheten. Det er det all
grunn til å konfrontere bransjen med.
Likeledes må bransjen og den enkelte
ansvarlige utøver konfronteres med brudd på regelverket.
Det er en tilsynsoppgave å følge opp dette, slik
jeg redegjorde for i mitt hovedsvar. Det gjelder også de
nye merkereglene og uemballerte produkter.
Jeg vil for min del i forhold til SNT forsikre
meg om at informasjon og oppfølging når det gjelder
hva slags merking man kan gjøre, og skal gjøre,
er tilstrekkelig i forhold til å få implementert
dette regelverket.
Morten Lund (Sp): Jeg vil bare vise til det
vi fikk informasjon om da vi behandlet denne saken i Stortinget,
at problemet med allergi er meget omfattende.
Det ble da sagt at mellom 200 000 og 250 000
barn har alvorlige allergilidelser, og at 40 pst. av befolkningen
må besøke lege minst én gang
i året på grunn av allergi. Og vi har en følelse
av at dette øker. Det ble også sagt
at 1,5–3 pst. av befolkningen kan få overfølsomhetsreaksjoner
på grunn av azofargestoffer.
Spørsmålet er om vi trenger
flere bevis nå for at de nye stoffene vi har fått, øker
helsefaren, om vi føler at risikoen er der for at de gjør
det. Vi har hørt at Danmark har sagt nei til ett av matsminkedirektivene,
og at de har fått medhold i Europadomstolen. Skal Norge
vente lenger på flere bevis før vi slår
følge med Danmark og sier at vi vet nok, at det våre
helsemyndigheter har sagt tidligere, er grunn god nok?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Lund tar i spørsmålet
opp dommen i EF-domstolen som gjelder Danmark og tilsettingsstoffdirektivene.
Det punktet der Danmark har fått medhold, gjelder ikke
fargestoffer, men – som kjent – grenseverdiene
når det gjelder nitrat og nitritt. Så det er et
annet spørsmål. Men i den forbindelse viser jeg
til det som statsministeren sa her i spontanspørretimen
for to uker siden, at vi fra norsk side studerer dommen
nøye. Vi kommer til å ta kontakt med danske
myndigheter når det gjelder hvordan de vil forholde seg
til EF-dommen, og vi vil også vurdere våre egne
tiltak i forhold til det som framkommer i den prosessen.