Modulf Aukan (KrF): «I Verdens Gang av 3. april d.å.
er det heilsides annonse for tomatar under det norske varemerket «Gartner».
Som kjent vert ikkje norske tomatar produserte
på denne tida av året. Dermed er det
rimeleg å forvente at desse annonsane hadde vore
merkte med opphavsland. Dette minner om villeiande reklame.
Meiner statsråden at bruken av eit
slikt varemerke, som er ein preferanse til norske varer,
bør merkjast med opphavsland når produktet er
importert?»
Statsråd Lars Sponheim: Først vil eg vise til det omfangsrike
svaret om merking av mat som eg gav i Stortinget 27. mars
i år på bakgrunn av eit Dokument nr. 8-forslag
frå representantane Marit Arnstad og Åslaug Haga, der eg
la vekt på at Regjeringa tek omsyn til forbrukarane sitt ønske
om betre opphavsmerking.
I forskrift 21. desember
1993 nr. 1385 «om merking mv av næringsmidler» – merkeforskrifta – finn
vi reglar om merking av mat bestemt til frambod og visse
aspekt ved presentasjon og reklame for mat. Forskrifta vart fastsett
av Sosial- og helsedepartementet med heimel i næringsmiddellova.
Mellom anna seier
forskrifta i § 5, «Prinsipper for merking,
presentasjon og reklame», at merkinga ikkje skal
villeie kjøpar med omsyn til maten sine eigenskapar, bl.a.
opphav eller opphavsstad. Dette gjeld òg for
reklame og presentasjon av mat.
Forskrifta blei endra med verknad
frå 15. februar 2003, m.a. om merking av frukt
og grønt. Det vart føydd til ny § 4a, «Opplysningsplikt
ved frambud av ikke ferdigpakkede næringsmidler»,
som seier at frisk frukt, bær, grønsaker
og poteter skal ha følgje av opplysningar om varenamn og
opphavsland. Samtidig fekk § 21, «Navn, adresse
og opprinnelse», eit nytt tredje ledd som seier
at frisk frukt, bær, grønsaker og poteter skal
merkjast med opplysningar om varenamn og opphavsland.
Altså er det gjort klart at gjeldande
reglar for frambod av og reklame for frisk frukt, bær,
grønsaker og poteter krev at opphavslandet blir oppgitt
når ein presenterer vara for kunden i merking eller
reklame.
Eg har sett den annonsen i VG 3. april
som representanten Aukan viser til. Så langt eg kan sjå,
fortel annonsen korleis tomatane skal oppbevarast og om eigenskapane
til dei ulike tomatsortane. Annonsen er generell, og den framhever
ikkje på noko vis om tomatane er norske eller
importerte.
Modulf Aukan (KrF): Det som eg merka meg da eg såg annonsen,
var at ein brukar det norske varemerket «Gartner».
Det er då rimeleg at ein oppfattar dette som eit norsk
produkt, men i og med at det ikkje vert produsert norske
tomatar på denne tida av året, seier
det seg sjølv at dette er eit importert produkt.
Eg vil påstå at dette minner
om villeiande reklame. Vi veit òg at kravet frå forbrukarorganisasjonar
meir og meir går i retning av at ein skal ha moglegheit
for å spora eit produkt. Det vil vera vanskeleg
i denne situasjonen.
Vil statsrådens apparat følgje
opp dette, slik at reklamen følgjer dei normene som er
lagde?
Statsråd Lars Sponheim: Min vurdering av denne annonsen er nok litt
annerledes enn representantens. Denne annonsen har stått
i april i år. Vi vet at den norske sesongen er
rett om hjørnet. Da velger altså dette store, viktige
merket – som vel opprinnelig var et merke som gartnerne
selv lagde gjennom Garnerhallen, senere solgt til Bama, og Gartner Norge
står tungt bak – å gå ut med en
generell informasjonsannonse om hvordan en skal oppbevare og ta vare
på tomater, bl.a. ikke i kjøleskapet, for
det er levende materiale. Det opplever jeg som god og fornuftig
informasjon, rett i forkant av en norsk sesong. Men vi ønsker
definitivt – og det er Regjeringens politikk – at
folk skal spise tomater hele året, for det er
sunt og godt. Det bør også importeres
mye tomater, så vi får tomater hele året.
Uansett om det er norske eller utenlandske
tomater, må vi ta fornuftig vare på dem.
Da ser jeg altså at «Gartner»-merket
ser seg tjent med å gi denne informasjonen, både
om utenlandske tomater og om norske
tomater.
Modulf Aukan (KrF): Dei siste åra har vi sett at importørane
av til dømes tomatar set ned prisen i forkant av at dei
norske produsentane kjem på marknaden med sine produkt.
Dette har ført til at den tradisjonelle meirprisen, som
norske produsentar er avhengig av for å kunne
framby gode norske varer, kjem i fare. Her er
merking med opphavsland òg eit stikkord. Eg synest at ein òg
i høve til reklame bør søkja å vera
mest mogleg sann. Eg føler at i denne samanhengen er ein
ikkje det.
Så spørsmålet mitt
vert: Vil statsråden òg sjå på denne problematikken
med at ein kjem inn på eit tidleg tidspunkt med eit utalandsk
produkt, slik at ein oppfattar det slik at det er eit norsk produkt,
i og med at ein brukar det norske merket «Gartner»?
Statsråd Lars Sponheim: La meg først si at hadde dette vært
reklame for et bestemt parti, et tilbud fra en norsk varekjede, eller
i og for seg fra «Gartner», om tomater til salgs
nå, skulle det vært opprinnelsesmerket. Men dette
er en generell informasjon om hvordan man bør behandle
tomater for at tomater skal smake best mulig, og nå er
vi akkurat i overgangen mellom importsesongen og den norske
sesongen. Dette er bra for alle som er glad i tomater,
og det medfører – tror jeg – økt
etterspørsel etter tomater.
Så har representanten helt rett i
at vi stadig har en diskusjon om dette problemet
akkurat i denne overgangen, for når norske tomater
kommer på markedet i mai, kommer plutselig tollen på den
importerte maten for at norske tomater skal ha en sjanse.
Det er litt overgangsproblemer. Det er det i og for seg alltid når
vi har et slikt regime. Når skal vi legge på tollen
på importerte produkter for å lage et
marked for den norske produksjonen? Det er én
problemstilling. Men uansett: Hvis vi klarer å øke
forbruket av tomater, som er bra for alle, er det også bra
for den norske produksjonen.