Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ranveig Frøiland til olje-
og energiministeren, vil bli tatt opp av representanten Tore
Nordtun. Spørsmålet vil bli besvart av nærings-
og handelsministeren som rette vedkommende.
Tore Nordtun (A): Jeg har følgende spørsmål
til ministeren:
«Statkraft er pålagt å selja
eigardelar som følgje av erverv selskapet har gjort. Pålegg
om sal er gjort ut frå storleik og konkurranse, sjølv
om Statkraft er det tredje største
i den nordiske marknaden. Både Vattenfall og Fortum er
større. Dei har òg større del av svensk
og finsk produksjonskapasitet
enn det Statkraft har i Noreg.
Korleis meiner statsråden vi kan få eit
kraftselskap i Noreg som kan ta opp konkurransen med dei
nordiske, når myndigheita hindrar Statkraft i å ekspandere?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Innledningsvis vil jeg først understreke
at Statkrafts konkurranseevne vil avhenge av mange forhold. En grunnleggende
forutsetning er selskapets evne til lønnsom drift.
Dette påvirkes ikke bare av selskapets
størrelse og muligheter for ytterligere oppkjøp.
Statkrafts erverv av kraftverk de senere år
er behandlet i samsvar med den kompetansefordelingen som er fastlagt
av Stortinget i konkurranseloven, og som også ble
forutsatt ved behandlingen av St.prp. nr. 51 for
2000-2001, i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen
om tilføring av innskuddskapital og økte
låne- og garantirammer for Statkraft SF.
I en konkurransemessig sammenheng er det et
grunnleggende prinsipp at private og offentlige aktører
skal behandles likt ved at de samme normer skal legges til grunn.
Konkurransetilsynet skal behandle de enkeltsaker som kommer til
behandling i henhold til lovverket. Arbeids- og administrasjonsdepartementet
er ankeinstans. Dette er helt sentrale prinsipper – spesielt
i gjennomføringen av skillet mellom regulator-
og eierrollen. Statkraft er således ikke forskjellsbehandlet
sammenlignet med andre aktører som er underlagt
norsk konkurranselovgivning. Og Statkraft er altså underlagt
norsk konkurranselovgivning.
Som eier i Statkraft vil jeg til
enhver tid være opptatt av at selskapet kan drives
lønnsomt, og at det kan være konkurransedyktig.
Men jeg må også i min eierutøvelse selvsagt
legge til grunn at selskapet skal drive innenfor de
rammene som bl.a. konkurranseloven setter.
Svaret på opprinnelig representanten
Frøilands spørsmål er derfor at Statkraft
har de samme muligheter, og jeg vil si eksakt de samme muligheter,
som hvilke som helst andre selskap til å utvikle
seg innenfor de rammene som settes av norske
regler og lover vedtatt av denne forsamling.
Tore Nordtun (A): Jeg takker statsråden for svaret. Svaret
var for så vidt som forventet. Men jeg hadde også forventet
at man så dette i et litt større perspektiv
nå, når det nordiske kraftmarkedet er blitt utvidet
og vi har en nordisk kraftbørs og til dels en europeisk
kraftbørs.
Statkraft konkurrerer med de andre
statlige og halvstatlige selskapene også i Norden.
Hvis vi skal følge opp Statkraft med det som også er
sagt i Stortinget, og ut fra den formålsparagrafen Stortinget
har gitt Statkraft, at det skal bli et stort, tungt, toneangivende
energiselskap basert på vannkraftproduksjon ikke bare
i Norden, men også i Europa, ser ikke
statsråden da at den konkurranselovgivningen vi nå har
snevert innenfor Norges grenser når
det gjelder denne bransjen, vil hindre Statkraft i å være
et stort internasjonalt energiselskap?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er ingen tvil om at det er en interessekonflikt mellom
størrelse i et marked og konkurranselovgivning. Det er
klart at hvis man tillot Statkraft å kjøpe all
norsk vannkraft, ville det maksimere målsettingen muligens
til Nordtun om å få et størst mulig Statkraft.
Men vi vet hva som ville skje med prisene til norske forbrukere
og norsk industri. Allerede er det slik at det er betydelige signaler
fra norsk industri knyttet til det faktum at
vi har en aktør som allerede er så stor som den
er.
Det er heller ikke riktig som Nordtun
sier, at Stortinget har brukt formuleringer om «stort» og «tungt» eller aktører
i Europa. Det Stortinget har sagt, er at Statkraft må få anledning
til å utvikle seg i et nordisk perspektiv. Det har de gjort,
og de har foretatt store oppkjøp av kraftverk både
hva gjelder vannkraft og i realiteten også atomkraftverk,
i Sverige f.eks., i og med at vi har store eierandeler
i Sydkraft.
Det er ingen tvil om at den industrielle frihet
Statkraft har hatt, vil fortsette, og vi har ingen intensjoner
om noe annet. Men å svekke konkurranselovgivningen for
at Statkraft skal vokse ytterligere i Norge, synes jeg ikke
på vegne av forbrukerne er noen god ide.
Tore Nordtun (A): Takk. Jeg oppfatter, statsråden slik
at statsråden og Regjeringen er fornøyd
med at vi har en skog av selskaper innenfor
kraftsektoren i Norge, og at dette vil opprettholde
konkurransen. Da vil jeg bare minne statsråden
om, som er veldig ute etter effektivitet og god økonomi
i de enkelte selskap, at jeg tror de vil bli betydelig svekket hvis
vi skal kjøre den linjen.
Men er det slik å forstå at
Regjeringen nå vil støtte Statkraft ved å gi
større lånemuligheter for Statkraft, altså lånekapital?
Og er det slik at Regjeringen også vil føre en
annen eierskapspolitikk overfor Statkraft i framtiden når
det gjelder avkastningen og inndragningen av den? Vi var oppe
i over 90 pst., så jeg, i høstens statsbudsjett. Vil
det da si at man vil føre en normal utbyttepolitikk i Statkraft
i framtiden, nemlig at Statkraft kan få større muskler
til å gå ut i Norden og i Europa, og at man ikke bare
ser det i et snevert nasjonalt perspektiv med
statlig eierskap i denne saken?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Nordtun blander etter
mitt skjønn to saker. Det ene er at når han avslutter
med «ut i Norden og i Europa», har jeg ingen problemer
med å være med på en slik strategi.
Det som er problematisk, er hvis man skulle
akseptere at Statkraft skulle vokse ytterligere i Norge
på oppkjøp av kraftverk, for da vil Stortinget
måtte forandre konkurranselovgivningen. Det har jeg ikke
hørt signalisert fra Stortinget – langt mindre
i vedtaks form.
Når det gjelder avkastning, står
det Stortinget fritt i hvert budsjett å fastsette
den – og det gjør også Stortinget helt
suverent. Stortinget har, så vidt jeg husker, fastsatt den – også med
Arbeiderpartiets tilslutning i siste års statsbudsjett – til
ca. 90 pst. av overskuddet. Hva som vil ligge i neste års
budsjett, gjenstår å se.
Når det gjelder de utvidede lånerammene
i Statkraft, er de på, så vidt jeg husker, 52,5 milliarder kr,
og man har trukket nesten 50 milliarder kr i lånekapital.
Om det er forretningsmessig fornuftig, basert på de verdiene
som er i selskapet, ytterligere å utvide den lånerammen,
vil jeg ikke kunne svare på her.